Shopping som terapi. Hvorfor tyr vi til denne løsningen? Noen trøstespiser, andre trøsteshopper. Vi har vel alle trøstespist en gang iblant, og det kan jo forklares med at vi synes vi fortjener å unne oss noe godt i magen når vi har det kjipt. Og det føles godt akkurat der og da frem til det treffer magen, og samvittigheten samtidig kicker inn. Gulp. Den skikkelig dårlige samvittigheten for at vi har pumpet i oss masse usunne ting som vi vet ikke bidro til ønsket effekt i det vi kjenner metthetsfølelsen, men det motsatte. Men ikke alltid. Vi skal ikke komme unna at å spise usunt noen ganger faktisk hjelper litt! Og det er HELT lov, for det er søren meg viktig å kose seg!

Så kommer vi til dette med trøsteshopping. Det tok meg MANGE år før jeg innså at jeg brukte shopping som terapi, og hvorfor. Og selv om jeg har kommet frem til min sannhet, betyr ikke det at dette gjelder alle andre. Men kanskje den gjelder for andre der ute også. Endelig har jeg kommet frem til fasiten; det handler ikke om nye ting. Det handler om ønsken om forandring!

Når du shopper eller bruker penger for å døyve smerter du ikke kan kontrollere på innsiden, vil det ikke bidra til annet enn dårlig samvittighet. Du ender opp med ting du ikke trenger, som du har kjøpt med dårlig samvittighet og kanskje med penger du egentlig ikke har eller burde bruke. Det er en SÅ kort lykkerus der og da, som vi noen veldig få øyeblikk senere angrer på fordi det ikke hjalp likevel. Igjen. Så hvorfor gjør vi det?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det skal sies at uansett hva så kommer jeg alltid til å elske shopping. Men forskjellen fra flere år siden og nå, er at jeg kan shoppe med ren samvittighet fordi jeg er bevisst på når jeg trøsteshopper og bruker det som “terapi”. Vi kan gjerne le av dette med trøsteshopping, og det holder ikke med mine egne hender å telle på for hvor mange ganger jeg har ledd med venninner av det fordi man kan relatere. Men hvor morsomt er det egentlig?

“Vi kan aldri kjøpe bort depresjon, smerte eller tristhet. Likevel fortsetter vi å prøve, likevel fortsetter vi å feile. Fordi svaret ligger ikke fremfor oss. Det ligger nederst under alt annet. Og det er så mye lettere å ty til enkle løsninger”

Det har tatt år, mange terapitimer, mye penger, mye dårlig samvittighet, mye selvkritikk, mye selvhat, mye opprydninger og mye selvbevissthet for å ha kommet frem til min sannhet. At uansett hva som skjer, har skjedd og fortsatt sitter igjen, vil jeg aldri kunne hjelpe meg selv med å shoppe bort problemene mine. Jeg må ta tak i de. Det blir som å skulle nøste opp i metervis med et flerfarget innviklet garn med følelser. Jeg ønsker å skrive om dette, fordi jeg vet med 100 % sikkerhet at det sitter mange damer, men sikkert også menn der ute som gjør akkurat det samme som meg. Kjøpe bort det vonde med nye ting. Men en ny genser i skapet, leger ikke sårene. Den er bare enda en metafor hengende i klesskapet for uarbeidede sår og følelser. Nye eller gamle. Spiller ingen rolle. Påminnelsen henger der likevel på en henger full av dårlig samvittighet.

Som jeg nevnte i tidligere innlegg prøver jeg nå å dekke det behovet jeg brukte med å shoppe før, med å organisere og rydde. Både hos meg selv og hos andre. Fordi det handler ikke bare om forandring i eget klesskap, eget hjem eller nye ting for meg selv. Det startet med det, og etterhvert som jeg har blitt mer og mer klar over de gangene jeg ønsker å shoppe fordi jeg ønsker forandring på innsiden, har jeg tatt det videre til å kunne hjelpe andre også. Det som nå funker for meg nå er at jeg bruker mine indre konflikter til å se gleden i generell positiv forandring. Vite at jeg bruker mine evner og kunnskap til å gjøre noe produktivt, uten å bruke penger. Gjøre ting som får meg til å føle meg bra. Punktum. Ikke ting som får meg til å føle meg bra, MEN dårlig igjen etterpå. Det blir en ond spiral som du ikke kommer deg ut av fordi det er som ordtaket; gammel vane er vond å vende. Så vi må prøve å vende det vonde til en positiv vane! Forandring vi ikke kan gjøre noe med på innsiden, utgjør våre valg på utsiden. Vi trenger bare å vende vanene våre slik at valgene vi tar på utsiden ikke motarbeider ønskene for forandringen på innsiden. Noen ganger må vi starte i bunnen av bunken, istedefor å ta tak i det letteste tilgjengelige. Det er følelser i bunn av bunken, og det materialistiske ligger oppå som en fristende rykende fersk sjokoladekake med smak av dårlig samvittighet, og ettersmak av sur manglende selvkontroll. En selvkontroll du ikke kan gjøre noe med uten hjelp fra andre.

“Til alle dere “terapi-shoppere” der ute. Jeg oppfordrer deg til at du stopper neste gang du shopper fordi du er litt deppa, trist eller lei. Vil dette hjelpe deg? Hvis ikke; si nei, legg det fra deg og gå din vei.”

Det er ikke sånn at vi bare kan velge å ikke shoppe. Det er en avhengighet som alt annet. Og til de som vet hvordan det er, vet dette veldig godt selv og hvor vanskelig det er å motstå fristelsen. Noen doper seg, noen spiser, noen drikker, noen spiller, noen trener og noen shopper. Det er mange forskjellige grunner til at vi mennesker tyr til de tingene vi gjør, for å prøve å få oss til å føle oss bedre. Noen er mindre skadelige, noen sunnere, noen farligere og noen dyrere enn andre. Men det de alle har til felles er at vi bruker det til det samme. Forandre ting vi ikke kan kontrollere, forklare eller klare på egenhånd. Så denne går ut til alle som kan relatere til det jeg skriver. Jeg har vært der og er der fortsatt, men på en billigere og sunnere måte.

“Nye hårfrisyrer, stadig nye hårfarger, shopping. Alle disse tingene var min egenterapi i mange år. Men det var kortvarig lykke som satt igjen enda mer kaos på innsiden. Ikke minst nye problemer”

Trening og kosthold, for en bedre selvtillit til egen kropp. Spare ut håret mitt, for å jobbe med egen selvkontroll. Gjenbruk, for god samvittighet til lommeboken og miljøet. Ommøblering, for å roe kaos i hodet og ikke bruke penger. Disse tingene jobber jeg med. For en shopaholic, med trangen til å stadig forandre utseendet med crazy hårfarger og nye hårfrisyrer, er dette store livsviktige forandringer for veien mot bedre psykisk helse. Veien har vært lang å gå og det er fortsatt et stykke igjen til målstreken.

Så til alle dere der ute som kanskje akkurat har startet på veien til forandring. Husk at selv om du går deg bort et lite øyeblikk, betyr ikke det at målstreken blir fjernet, fordi det er DIN målstrek. Den står der og venter på deg helt til du passerer den. For det er tross alt DIN vei å gå, DIN målstrek du skal nå og DITT eget tempo som betyr noe. Din, og ingen andres.

PS: Det er lov å shoppe, forandre utseendet og kose seg, men det er en STOR forskjell på å gjøre fordi man ønsker det eller når man bruker det som erstatning for noe annet man trenger å forandre!

GOD HELG ❤️