Hei lesere! Først og fremst, Godt nyttår! 🙂 Det har vært stille fra meg en periode. Nettopp fordi både den psykiske og fysiske helsa ikke har vært helt på min side på en stund, noe innleggene bærer litt preg av. Istedefor å få mer inspirasjon når ting ikke går bra, velger hodet mitt å krype inn i den mørke hulen sin og heller legge all kreativiteten på hylla.
Etter jeg startet å blogge, har jeg fått mange positive og oppløftende tilbakemeldinger på det jeg skriver. Dette synes jeg er utrolig motiverende, superhyggelig og noe som inspirerer meg til å fortsette! Tusen takk til dere som har gitt meg tilbakemeldinger! Dere vet hvem dere er, og vit at det har betydd mye <3 Ettersom helsa fortsatt ikke er helt på plass igjen ønsker jeg å skrive ned noen av de tankene jeg har hatt de siste ukene.
Det er et nytt år, nye muligheter og ikke minst nye nyttårsforsetter. Treningssentrene er overfylt med folk som skal bli sunnere, veltrente og som skal starte et nytt og bedre liv! Jeg har også vært en av de som alltid tenker at nå er det nytt år, og dette året skal bli SÅ mye bedre! NEW YEAR, NEW ME! Nyttårsaften i år ble absolutt ikke slik jeg i utgangspunktet hadde ønsket, nettopp på grunn av at jeg var syk. Av en grunn gjør rakettene på nyttårsaften meg rørt til tårer og grunnen er fordi; de siste årene har jeg tenkt at neste år, DET blir mitt år! Etter å ha tenkt dette år etter år, og fortsatt ikke føle at ting blir som jeg håper og ønsker, har jeg endelig endret tankegangen til; jeg er så glad og takknemlig for at jeg har kommet meg gjennom dette året, og fortsatt står, om ikke alltid like støtt på bena så står jeg fortsatt oppreist! Jeg har prøvd å gjøre mitt beste for å være der for andre, jeg har kommet et steg nærmere med å jobbe med meg selv, bli bedre for meg selv, så jeg kan bli et bedre menneske for de rundt meg. Jeg selv skulle gjerne gått ned noen kilo, trent og blitt sunnere, men noen ganger skjer ting som setter slike ting på en annen hylle med prioriteringer…
Etter flere uker med litt kjedelige sykdomstegn som jeg fortsatt ikke har funnet ut av hva er, har hodet mitt gått gjennom mange tanker. Mørke og triste tanker, men som på en måte blir til positive tanker. Selv om jeg håper og tror at det som feiler meg ikke er alvorlig, så er det lett å tenke det verste før man har funnet ut av det og tankene begynner fort å surre. Er det noe jeg angrer på i livet? Er det noe jeg skulle gjort annerledes? Har jeg noe jeg må rekke å gjøre mens jeg fortsatt lever? Dette er dypt og hvorfor deler jeg dette med dere? Jo, nettopp fordi at det har fått meg til å tenke mer gjennom hva som faktisk betyr noe i livet.
Ettersom jeg ikke har fått startet med det nye sunne livet med trening og det å komme i form, så har jeg tenkt at så lenge jeg er frisk så har ikke tallene på vekta noe å si. Mitt nyttårsforsett var å gå ned i vekt. Det var SUPERVIKTIG for meg slik at jeg kan komme inn i brudekjolen jeg skal inn i til sommeren, fordi jeg vil føle meg vel med meg selv. Det har endret seg drastisk. Selv om dette fortsatt er min plan, så er det ikke det aller viktigste på agendaen. Tankene har gått fra tallene på vekten, til at jeg bare er takknemlig om jeg i det hele tatt er frisk nok til å kunne trene. Tankene har gått fra å være opptatt av å stille opp for andre så mye jeg kan, til at jeg er redd for å ikke kunne få nok tid til å se tantebarna mine vokse opp og kunne være her for de i mange år fremover. Det er mange tanker som går gjennom hodet, som kommer helt ufrivillig. Det trenger ikke engang være noe alvorlig som feiler meg, men det har fått meg til å tenke MYE. Det jeg kom frem til er; TID. Hva bruker jeg tiden min på? Hva har jeg brukt tiden min på? Har jeg brukt den godt nok? Og da mener jeg ikke godt nok for andre, men godt nok i form av at jeg ikke skulle ønske jeg ikke hadde kastet bort tid på mindre viktige ting fremfor de viktige.
For hva er tid? Det er noe vi aller fleste tar for gitt, og noe du aldri kan få tilbake igjen. Men hvordan vet vi at vi kaster bort tid eller bruker den riktig? Og er det noen fasit på hva som er rett og galt å bruke tiden på? Det er kun du selv som kan svare på det, og det eneste jeg kan tenke meg at gir deg svaret er; Hvis du fikk vite at du har 100 dager igjen å leve. Hva vil du bruke de på? Det sies at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn det du ikke har gjort. Og det er jeg helt enig i, til en viss grad. Så lenge det er ting du kan endre på fremover. Det er ingen vits å gråte over spilt melk. Men at du kanskje fremover heller passer på at glasset du fyller er stort nok til mengden melk du ønsker eller at du ikke fyller glasset med sur melk? Et lite forsøk på å være poetisk der. Men kan heller si det enkelt å si om du mener du ikke har brukt tiden din godt nok, så kan du fortsatt bestemme over den tiden du har foran deg og hvordan du skal bruke den. Tid er snakk om prioriteringer. Tid er noe vi alle har, men kanskje ikke like flinke til å være takknemlig for. Det høres jo helt sykt ut at man skal være takknemlig for tid fordi det er noe som vi alle har og som alltid er der. Men er det egentlig det?
Bruker du tiden din på en jobb du ikke trives i? Bruker du tiden din på mennesker som ikke er verdt din tid? Bruker du for lite tid med noen? Bruker du tiden din på å klage over alt som er galt, fremfor å glede deg over det som er positivt? Bruker du tiden din på ting som drar energien din ut av deg, fremfor det som gir deg energi? Bruker du tiden din på det du elsker? Bruker du tiden din på å være bra nok for andre, eller å være bra nok for deg selv? Bruker du nok tid på deg selv, eller for mye tid på deg selv? Hva bruker du tiden din på og føler du at du bruker den godt?
Jeg har hatt mange mareritt og tanker om hva som feiler meg, og de er alle like lite hyggelige. I håp om å snart finne ut av det, går jeg hver dag og prøver å holde meg positiv. Det har vært uker med tanker som har fått meg til å tenke enda mer enn før på hva som betyr noe og hva jeg har brukt tiden min på. Og jeg synes selv at jeg har brukt den godt. Jeg har brukt mest av min tid med familien min, noe jeg kommer til å fortsette med. For dette er det viktigste for meg. Jeg har brukt tiden min på å prøve å vokse som person og menneske, og tar hver eneste dag jeg får som en mulighet til å vokse enda mer, selv om mange av dagene føles meningsløse. Jeg har brukt tiden min med de jeg elsker mest i livet mitt, og de som gir meg glede.
Blant tankene mine har vært om jeg fikk vite at jeg ikke hadde lang tid igjen å leve, hva hadde jeg angret mest på og hva ville jeg gjort annerledes? Og hva er egentlig min største frykt?
Jeg angrer på at jeg ikke følger drømmene mine, at jeg ikke har brukt meg selv til det jeg selv synes jeg er flink til, ikke hatt nok trua på meg selv, at jeg bruker altfor mye tid på å være misfornøyd med meg selv enn å være fornøyd med det jeg faktisk får til, at jeg stresser for mye, at jeg bekymrer meg for mye og at jeg ofte ikke klarer å godta meg selv som den jeg er. Og min største frykt? Å ikke leve lenge nok til se mine tantebarn vokse opp eller å ha muligheten til å få mine egne barn. Dette var mine første tanker når de mørkeste tankene dukket opp. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til det punktet hvor disse tankene ble så reelle og så ekte, men her sitter jeg og skriver det ned. Som en person med åpent sinn, og som tror på at ting skjer av en grunn velger jeg å tenke at om det viser seg at jeg er frisk skal jeg fortsette å bruke disse tankene fremover til en positiv fordel.
Livet handler om å leve slik du selv ønsker. Ikke slik andre vil at du skal leve. Det handler ikke om de overfladiske tingene som at jeg skulle spart mer penger. Jeg skulle vært noen kilo lettere. Jeg skulle vært penere, rikere og generelt bedre i det meste. Livet handler om hvem du er for deg selv først og fremst. Hvem du er for de rundt deg, og at du gjør det mot andre som du ønsker at andre skal gjøre mot deg. Og om du føler at du gjør det, men ikke får det samme tilbake. Vel, da er det kanskje nettopp et tegn på at du må endre på hvem du bruker tiden din på? Jeg har alltid vært opptatt av at det er viktig å være seg selv, UANSETT. Men selv om jeg godtar andre som de er, sliter jeg med å godta meg selv som den jeg er. Det kommer alltid til å være mennesker som du anser som bedre enn deg. Men hvem er det som egentlig kan avgjøre hva som er bedre? Det er kun deg selv. Stå for det du selv mener er viktig for deg. Du må først ta vare på deg selv, for å kunne ta vare på de rundt deg. Bruk tiden din godt. Mye kan kjøpes for penger, men selv en milliardær kan ikke kjøpe tid. Tid ER, og hva du bruker den på er opp til deg.
Så hvordan kan dette snus til positive tanker?
Jo, misforstå meg rett. Denna kroppen skal fortsatt ned noen kilo, så jeg kan føle meg fornøyd med meg selv i brudekjolen min. Jeg kommer fortsatt til å ønske å bli bedre, og strebe etter å være en bedre versjon av meg selv. Men poenget mitt er at jeg nå kanskje kommer til å være sinnsykt takknemlig for å være frisk nok til å i det hele tatt kunne trene og glede meg over det enn å bli kjempeskuffa og irritert for at tallet på vekta fortsatt har tatt seg ei aldri så lita STOPPEpause. Det er mulig dette er litt for tunge tanker for de fleste, og at det ikke stikker like dypt for alle. Med en psykisk diagnose med depressive perioder som styrer mye av livet mitt på godt og vondt, er det ikke første gang jeg tenker disse tankene. Men i det siste på en helt annen måte. Fra å allerede har dager hvor jeg sliter meg å finne meningen med livet, har disse ukene vært utrolig slitsomme. MEN, jeg velger å tro at dette kanskje er en ting som er nødvendig for å finne litt mening igjen.
Mens jeg venter på svar fra legen, skal jeg prøve å holde meg positiv. Jeg skal love meg selv at om det viser seg at jeg er frisk, skal jeg huske på disse tankene jeg har hatt og bruke de til det de er verdt. For tro det eller ei, ta det fra ei som vet. Det er ikke alltid dystre og triste tanker er negativt. Det er ofte de som hjelper deg å komme videre og ofte det man trenger for å sette ting eller tilogmed livet i perspektiv.
