Livet er ikke en j**** catwalk!

Jeg har hørt flere nevne at de har lagt på seg pågrunn av Pandemien. Akkurat som at det må påpekes av en grunn. Hva er grunnen til at vi fokuserer så mye på kropp? Og hvem har bidratt til at det er sånn? Jeg lærer meg sakte men sikkert hvordan jeg skal føle meg som meg selv og vel i den kroppen jeg har nå. Den såkalte “mammakroppen”. Noen dager blir jeg så frustrert og så lei av at kroppen bare ikke vil endre seg. Men innerst inne vet jeg at det handler om alt annet enn kroppen min. Men hvorfor er det slik at vi alltid skal føle på hvordan vi ser ut fremfor hvordan vi har det?

Jeg har alltid ment at personligheten gjør utseendet. Er det noe av forklaringen på hvorfor vi er så selvkritisk til vårt eget? Fordi vi innerst inne ikke er fornøyd med oss selv, føler det er noe vi mangler i form av prestasjoner, livssituasjon eller andre ting? Det handler kanskje ikke bare om utseende eller kropp? Så fort jeg spiser sunnere, er mer aktiv og er stolt av noe jeg får til, så går utseende hånd i hånd med den følelsen. Etter 1 uke er jeg mer fornøyd, føler meg finere og mye bedre med meg selv. Selv om vekta er den samme. Og om jeg er dum nok til å gå på vekta, blir jeg sjokket. ‘Jeg var sikker på at jeg har gått ned minst 3 kilo denne uka?!’

Økt vekt. Hva med økt ensomhet, økt depresjoner, økt selvmordsrat og økt mobbing pågrunn av økt kroppsfokus? Jeg vil snakke om HVORFOR kroppen forandrer seg. HVORFOR den er som den er. Ikke hvordan den ser ut. Tykk, tynn, liten, stor, for liten, for stor, overvektig, undervektig, sommerkroppen. Og nå Koronakroppen. Kroppen som er preget av et tungt år. En kropp som har behov den ikke får dekket. En kropp som trenger å klemmes, sosialieres og gjøre det den ønsker å gjøre.

Hvorfor snakker vi ALDRI om HVORDAN kroppen har det? Fordi det er vanskelig? For dypt? Vi kan mene så mangt om kropp- både vår egen og andres. Men vi snakker aldri om hvorfor, hvorfor ikke eller hvordan.

Selvtillit, god selvfølelse og være glad i seg selv- det stråler sterkt uansett vekt eller utseende. Vi snakker om idealkroppen som at det er en fasit på hvordan en kropp skal se ut. Hvis vi ikke har den. Hva betyr det? At vi har stygg kropp, rar kropp eller ikke bare bra nok kropp? Vi snakker om utseendet som at den er viktigere enn hvordan du er og har det. Personligheten din gjør deg til den du er, sammen med utseendet ditt. Ikke omvendt. Eliminer kroppspress, kroppsfokus, kroppspositiv, idealkroppen, sommerkroppen, koronakroppen, mammakroppen og pappakroppen fra ditt vokabular. Kjært barn har mange navn, så hvorfor behandler vi den ikke som et kjært barn? Et barn trenger omsorg, trygghet og masse, masse kjærlighet. Og et kjært barn blir roset for hva det får til. Ikke hvordan de ser ut. Ikkesant? Damer og herrer. Ta tak i de virkelige problemene på innsiden som gjør at du gir deg selv SÅ mye selvhat for egen kropp – det skylder du deg selv. Trening er bra for deg når du gjør det for å ta vare på kroppen din. Men når du trener fordi du skal oppnå en kropp andre har satt som standard for deg; Det er da du må spørre deg selv om hva som EGENTLIG vil få deg til å føle deg bedre på innsiden, med trening som hjelpemiddel- ikke som løsningen.

Kroppen vår bærer oss gjennom mye. Slutt å gi den så mye oppmerksomhet for hvordan den ser ut, men heller hva den gjør. Kroppen og utseendet er ikke like mye i fokus hvis du oppriktig innerst inne har det godt med deg selv. Du føler deg bra fordi du vet du tar vare på deg selv. Kroppspress kommer ikke utenfra, den kommer innenfra. Presset på utsiden? Det kommer alltid til å være der. Hvordan du skal la den påvirke deg; det er helt opp til deg selv.

Tren fordi det er bra for deg. Spis sunt fordi det er bra for deg. Vær aktiv fordi det er bra for deg. Ta vare på kroppen din fordi du skal leve lenger eller et sunnere liv mens du lever. Men slutt å behandle den som en ting som skal se ut på en spesiell måte for at du skal ha det bra. Gjør det du må for deg selv, men ikke bli skuffet om det ikke hjelper. Fordi det er sjelden den eneste årsaken til at du ikke har det bra. Kroppen? Det er bare masse organer, minner og følelser dekket av hud i en fasong som er din. Den skal behandles med omtanke, kjærlighet og tas vare på for å fungere best mulig og optimalt. Den er ikke til for å bedømmes. Livet er ikke en jævla catwalk.

17 år i en sprek frisk kropp uten fysiske smerter eller skavanker. Realiteten? Selvskading ble skjult, ensomheten usynlig og tankene var dystre. Kroppen har bært meg gjennom mye, og det preges den av nesten 15 år senere. Takk kroppen, du har faen meg vært gjennom mye med meg. Takk for at du fortsatt fungerer som du skal. Takk for at du har holdt meg frisk.

GOD TIRSDAG ❤️

Gratulerer med dagen, Norge!

Kjære Norge! Vi skulle startet dagen med positivt stress. Vi skulle i siste liten finne et alternativ antrekk til det vi hadde planlagt fordi været og gradene ikke ble som vi håpet på. Vi skulle hatt champagne i glasset, samles til frokost og vært i festhumør før klokken 12. Vi skulle stått med flagg i hånden mens vi vitnet våre små i tog for første gang, eller at eldstemann skulle være bære de store flaggene i toget og gå sitt siste 17.mai tog. Vi skulle svettet ihjel i bunad, med gnagsår i bunadsko som måtte byttes ut med joggesko. Vi skulle vært samlet for å se korpset og få klump i halsen når de spiller ‘Ja, vi elsker’. Vi skulle hørt russefløyter, barnelatter, folkemengder, sett Norge feire, se det store barnetoget og kongen vinke på slottsparken på TV. Vi skulle vært i store vennegjenger, mindre selskap, store arrangementer med potetløp og gledes over barnas gode humør og spenning. Vi skulle kjent duften av nystekte vafler, lukten av grillmat fra terrasser om ettermiddagen. Kjære Norge. I dag skulle vi vært staselige, blide og klar for å feire landet vårt. Feire friheten vår. Men slik er det ikke.

Personlig kjenner jeg på at denne dagen nok et år er annerledes, og at vi lever i håpet om en normal verden igjen. At vi skulle ønske at friheten til å velge snart kunne komme tilbake. At verden kunne smile igjen. Det er lett å miste håpet i tider som minner oss om hva vi ikke kan gjøre pågrunn av hvordan ting skulle vært, istedefor å huske på hvordan det en dag skal bli igjen. Vi burde bruke denne dagen i dag på å minne oss selv på at ting blir bedre, huske på at vi ikke må gi opp håpet og at vi en dag skal kunne ta med oss flaggene i hånden, ta på oss finstasen, feste og feire i gatene igjen. Vi skal en dag klemme hverandre igjen. Men i dag skal vi bli påmint viktigheten av å sette pris på det vi har, når vi har det. Vi lever, og friheten kommer tilbake. Ikke gi opp håpet. Solen kommer, verden blir bra og vi skal alle en dag kunne ta igjen for dette gråværet vi lever i. Ikke glem at alt blir bedre. Gratulerer med dagen, Norge 🇧🇻

Våre små som er vokst opp til en verden de kjenner, slik vi ikke kjenner den, vil se verden med nye øyne den dagen verden blir normal igjen. Hvis vi klarer å leve gjennom våre barns øyne i denne tunge tiden, kan vi kanskje klare å minne oss selv på at vi en dag skal oppleve større gleder selv og gjennom våre barn. En dag skal vi kle de opp i finstasen, fortelle de at de skal få oppleve noe helt nytt og gå i et barnetog som de aldri før har sett 🇧🇻