Det å gå hjemme med barn er ikke en enkel sak. Det vet vi alle som har vært eller er hjemme med barn. Spesielt til de som klarer å lire ut av seg setningen “bare går hjemme”, leker med ilden! Og det er ikke for å virke bitter, men jeg kjenner at de som ikke har forståelse for hvor mye mødre FAKTISK gjør, provoserer meg. Ikke fordi vi trenger belønning, fordi det er å gi barna våre trygge barndomshjem og et beboelig hjem for hele familien. Men det å føle at man blir sett og hørt for alt man gjør for alle andre.
Denne går ut til alle mødre der ute som føler de ikke får gjort en dritt, går med skuldrene oppunder øreflippene og rydder hele dagen. De som føler de ikke strekker til og alltid har noe de ikke får gjort, og går rundt med tusen tanker i hodet om ting som burde vært gjort. Det handler ikke om at alt skal se perfekt ut og være ryddig og strøkent hele tiden. Nei! Leker i hele huset? NULL problem. Men det er alt det andre som IKKE er leker som tar opp plass i hodet. Det handler om å føle at uansett hvor mye du prøver å styre og stelle hjemme, så vil det uansett være halvferdige prosjekter og ting som henger over deg. Og jeg håper virkelig ikke jeg er alene om å tenke denne tanken noen ganger: “trenger vi virkelig så mye ting?” eller “kan jeg bare putte alt dette rotet i en dunk og fyre opp et bål i hagen?”. Det er ikke det at man rydder, for det er ikke det som gnager, men det at man føler at man rydder forgjeves uten mål og mening. Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? Jo, det er en mamma som prøver å få til et strøkent hjem før pyntingen til jul og skulle ønske hun kunne fått 1 time utenfor døra etter hun har ryddet og vasket og kan forlate et strøkent hjem før hun blir sprø av rot og kaos. Jeg har nå en uke tråkket over ting som skal leveres til gjenbruk, men ikke funnet tiden til det enda. I dag tar jeg turen til omgjøras og leverer inn leker, bøker og ting som ikke bare tar fysisk plass, men også psykisk.
Heia alle mødre! Vi gjør mye vi ikke får verken ros eller belønning for. Belønning? For å være hjemme med barn? Belønningen kan være så lite som et ‘du er superflink’ eller ‘takk for alt du gjør som jeg ikke ser’. Fordi det skal sies at vi elsker barna våre over alt i hele verden, men den “jobben” vi gjør i hjemmet mens mannfolka er på jobb er ting som ikke blir lagt merke til. Fordi når de kommer hjem, har man tross alt ryddet en hel dag og det som tidligere så ut som en slagmark, er nå akkurat slik han forlot det.
Jeg skulle likt å se de som ikke skjønner hvordan det faktisk er å gå hjemme; være på jobb en hel arbeidsdag med sjefen hengende over skulderen og rope om den samme tingen sammenhengende i 3 minutter og sutre hvis de ikke får viljen sin, bli dratt i buksebeinet hvis de ikke gjør som sjefen ønsker, ha sjefen sittende med huet oppi underbuksa mens de gjør sitt fornødne på toalettet og klatrer opp på fanget mens de prøver å få 5 minutter med kaffepause for seg sjæl. Har du takket dama eller kona di for alt det hun gjør som du ikke ser? Eller er du en av de som kommer hjem til ferdiglaget middag i et ryddig hjem og ikke så mye som sier hvor mye du setter pris på henne og alt hun steller i stand for at både du og barna dine skal ha et trygt, rent, ryddig og et kjærlig hjem? Husk å skille jobb og hjem. Kvinner jobber de også, ikke glem det. Dette er ikke ment som kritikk til de som føler seg truffet, men skryt til de som fortjener det. Alle som føler de savner en liten klapp på skulderen.
Dette er noe jeg vet er et uendelig tema i mange hjem rundt omkring. Det handler ikke om feminisme eller likestilling. Det handler om at man noen ganger trenger å høre at noen ser deg, er takknemlig og anerkjenner det du gjør som ofte blir glemt bort.
Heia alle kvinner, mødre og hjemmeværende mødre. Dere er supre, selv om alle tingene du skulle gjort ikke blir gjort, må heller ikke du glemme alle de tingene du faktisk gjør og får til. Gi deg selv litt ros og husk at det er SÅ lov å ta seg et pust i bakken og ikke gjøre en dritt innimellom. Sett deg ned og les en bok, se en serie eller kle på deg og reise ut å handle så fort mannen kommer hjem fra jobb, ALENE til DEG SELV. Eller bare gjøre noe for deg selv fordi du fortjener det! Du kan ikke gi av deg selv hele tiden, og samtidig ALDRI innimellom kun tenke på deg selv. Det kalles ikke egentid, det kalles egenkjærlighet!
Bh? Haha, glem det! Sminke? Neeh. Fikse håret? Ah, ikke tid. Klær? Joggedress. Svett! Dusj? Hæ? Hvordan? Når? PUST! La rotet ligge. Sett deg ned og husk at du faktisk ikke er Gud.
GOD MANDAG ALLE DAMER. DERE ER FADER MEG NOEN TRUSELØSE USMINKA HVERDAGSHELTER ❤️
Vi lever i en verden det er lett å dømme. Ikke bare i det stille men også offentlig på nett og ha formeninger om alt og alle vi ikke engang kjenner, ting vi synes er skummelt og det vi ikke har nok kunnskap om. Det vi glemmer i en fordomsfull verden, er at i fordommer ligger det ofte mer frykt enn hat. Det er også veldig lett å dømme når man tror at man kan eller vet mer enn man faktisk gjør. Med andre ord; det er lett å kaste stein i glasshus. Men husk at du aldri skal skue hunden på hårene, fordi plutselig sitter du med skjegget i postkassa og innser at du har tråkket i salaten. Vi har alle mennesker våre egne stille kamper vi kjemper, og hvis vi hadde hatt det mer i bakhodet og konsentrert oss om oss selv fremfor alle andres feil, er jeg sikker på at vi kunne hjulpet hverandre å bygge hverandre mer opp enn å rive hverandre ned slik vi gjør i dagens fordomsfulle og unødvendige meninger om hverandre. Spesielt når det kommer til andres helse. Fordi kropp, psyke og egne valg handler ikke om dine egne meninger. Det handler om andre menneskers liv. Er det du som skal leve det eller lever du ditt eget liv i håp om å ikke bli dømt for dine valg og personlige kamper?
Du kan peke finger der du står. I solskinnsglans ikke alle får. Du kan peke så lenge du vil og kan, men når dagen din kommer vil jeg slukke din brann. Jeg skal lære deg veien du burde gå, og motsatt av deg vise forståelse nå. Du kan være så dømmende du vil mot meg, men vil du skal føle det motsatt fra meg. For dagen kan komme for deg og, min venn. Du kan plutselig være den- som bevitner ditt eget lys svinne hen. For ingen kan forutse fremtidens planer, selv om du nå ifra utsiden glaner. Det er lett å kaste småstein på tak, og glemme at tyngden kan gjøre meg svak. For det kommer en dag for deg også min venn, hvor stein i glasshus aldri kastes igjen. Lær deg å godta det ukjente skumle, for i mørket kan selv de mest selvsikre fumle. Du skal ikke tro at du kjenner til alt, og glemme bort at selv Goliat falt. Det er lett å dømme fra andre siden. Men pass på min venn, for ting endres med tiden. – Jasmine
Det er mørkt ute. Kaldt. Surt. Vinden nærmest jager oss inn under teppet i sofakroken. Du får så vidt gnidd søvnen ut av øyene før mørket begynner å snike seg frem igjen. Den deprimerende følelsen av at alle mennesker har gått i dvale i takt med kulda, slår deg hardt i magen. Det er så lett å finne plass til elendigheten og følelsen av meningsløshet. Det skal ikke mye til før du kjenner at du er på randen til sammenbrudd. Vinterdepresjonen. Den intense, kalde, dystre, altoppslukende og overstyrende vinterdepresjonen. Den er ikke noe å spøke med. Følelsene dine styres like ustabilt som været utenfor døra, og om det ikke allerede var ille nok, starter alle de irriterende og vonde smertene i kroppen som dukker opp nærmest som lyn fra klar himmel. Du har ikke kjent på det på noen måneder, fordi sommeren sørget for å holde de unna. Varmen. Akkurat som at de liksom aldri var der. Men nå er de der, og på en merkelig måte føles de enda mer intense. Men sannheten er at hodet bryr seg mer med det, fordi du nå fokuserer på alt det negative kulda bringer med seg: mindre dagslys, mer smerter, mye tomhet, mindre sosialt og mindre klemmer. Klem de du kan oftere, mens du kan.
Vi alle har dårlige dager, vonde følelser, føler oss deprimert og til tider lite motivert. Det er lov å la seg selv ha det sånn. Så lenge du ikke graver deg ned i de. For det er så lett. Og vi vet alltid at når ting føles håpløst er det fort at vi velger det “letteste”. Det letteste er negativiteten når den først har satt seg fast i kroppen. Men lett fjerner vett. Lett fjerner motivasjon, vilje og styrke til å jobbe hardere. Det er ikke noe galt med deg fordi du kjenner på at hodet ditt påvirkes av mørket og kulda. Det er ikke noe galt med deg fordi du sliter med å holde deg positiv i noe som er en tung tid for oss alle. Det er ikke noe galt med deg fordi du ikke klarer å ta på deg noe annet enn slaskeklær og la være å sminke deg i dag. Det er ikke noe galt med deg fordi du ikke får til i dag. Vet du hva det betyr? At du fortsatt føler noe og det betyr at du lever. Og vet du hva som er enda bedre? Du er IKKE ALENE om å ha det akkurat sånn. Og selv om det kanskje ikke hjelper på de håpløse følelsene, er det en en merkelig trøst med å vite akkurat det. At du ikke er alene. At det er andre som sitter med akkurat de samme følelsene som deg, og som vet hvordan du har det.
Husk at vinteren bringer med seg mye fint også. Fra ei som gikk inn i ekte vinterdepresjoner, og fortsatt er veldig utsatt skal jeg prøve å fortelle deg hva du kan se positivt på i vinterhalvåret til de som sliter mest med denne årstiden:
Det du selv gjør den til. Det negative med å stå opp når det er mørkt. Det er mørkt. Det positive? Det blir lysere. At du får se soloppgangens fine farger og se hvor utrolig naturen vår faktisk er. Helt uanstrengt, og uten filter. Finner du en negativ ting, følger det alltid en positiv side av den. Du må bare snu på tankegangen for å finne den ene positive tingen. Fordi er det noe jeg absolutt vet, er det at når vi starter med en negativ tanke følger de etter hverandre på rekke og rad. Og et av de viktigste tingene jeg ønsker å påpeke, er at det er VIKTIG å la seg selv ha det kjipt innimellom. For når du klarer å godta det, klarer du også å godta når de gode dagene kommer og nyte de istedefor å føle at du ikke skal la deg selv ha gode dager også. Du fortjener gode dager.
Så hvis du er en av de som sliter med vinterdepresjon foreslår jeg at du skriver en liste med for og imot, så ser du plutselig at ikke alt er så ille som det virker. Du har bare låst deg fast litt, og det er helt greit! Fordi uansett hvor deprimert du er nå, så må du huske på at dette er midlertidig og det blir bedre ❤️ Det samme gjelder corona. Alt blir bra – til slutt!
Spill ‘stor i kjeften’ med venner over facetime, fordi du har internett. Gå en tur uansett vær, fordi du har en kropp som kan. Det er utrolig hva en kald og snufsete nese gjør med samvittigheten og selvfølelsen på tunge dager. Lag deg en kopp varm kakao mens du tenner telys og fyrer opp i peisen. Sett deg i sofaen med favorittboka og nyt at du har et tak over hodet, et sted å kalle hjem og trygt. Det finnes alltid noe positivt selv om det er vanskelig å se det når mørket kommer i veien. Ikke la mørkesynet gjøre at du glemmer å venne deg til lyset..
Hverdagen for mange er nå snudd på hodet, men istedefor å skrive om hva dette gjør med oss tenkte jeg heller å skrive om hva vi glemmer å sette pris på, bare fordi ting ikke er slik vi ønsker. Det er lett å fokusere på alt det vi ikke kan gjøre nå som verden så og si stopper opp igjen. På en måte føles det som at friheten vår er tatt fra oss. Vi kan ikke ta valg som ikke lenger bare går utover oss selv, men alle andre. Jeg skulle i utgangspunktet skrive om mine meninger om hvordan folk sine sider kommer frem i denne pandemien, men jeg sparer den. I dag trengs det noe positivt. Jeg ønsker å minne alle på å ta vare på alle hverdagsøyeblikk som glemmes oppi alt av hverdagstress, frustrasjon og negative fokus. Når sist satt du pris på et rotete hjem, frustrasjon over lite egentid, isolasjon og karantene?
Jeg har valgt å være hjemme med datteren min til hun er 2 år, og de siste månedene har vært tøffe. Både fordi hun er klar for barnehage, har veldig godt av å leke med andre barn, og fordi jeg kjenner at det er krevende å få gjort noe som helst her hjemme med en aktiv skravlete frøken fra morgen til kveld. Men denne morgenen tok jeg meg selv i å være utrolig takknemlig for alt det slitsomme som følger med det å være hjemmeværende mamma. Tiden jeg får, pågrunn av tiden jeg har. Den tiden mange av oss tar for gitt til å stoppe opp å huske på, har mange blitt frarøvet, fått brått revet bort eller til sin store sorg aldri får muligheten til å oppleve. Da snakker jeg ikke bare om barn, men om alt annet i livet. Hverdagsøyeblikkene som vi husker som de fineste minnene.
Jeg er ikke Dalai Lama eller Mor Theresa, men jeg tror kanskje jeg ikke snakker helt ut av ingensteds når jeg sier at stress og fokus på det negative gjør at vi lett kan glemme de små tingene i hverdagen som utgjør selve livet. De tingene du aldri trodde betydde så mye.
“Som når du går på diett og fokuserer på alt du ikke kan spise fremfor det du KAN spise. Da blir plutselig dietten veldig tøff og vanskelig å motiveres av – det samme gjelder livet.”
Vi er midt i en pandemi, og det folk fokuserer mest på er hva vi IKKE kan gjøre fremfor de tingene vi får mer av. Vi glemmer kanskje egentlig hva som skjer i verden nå pågrunn av feil fokus. Mange glemmer at dette ikke handler om hva vi ikke kan gjøre og hva vi ikke får lov til. Glemmer at det du faktisk kan gjøre mer av, får andre i verden ikke muligheten til igjen. At det faktisk handler om liv og død. Du lever. Viruset har ikke tatt ditt liv, eller dine kjæres liv. Den har tatt mange andres liv og her sitter du forøvrig ganske uberørt av døden og klager over alt du ikke får lov til å gjøre. Du får lov til å leve. Skal ikke det egentlig være bra nok for deg? Du er heldig. Ikke fordi det er en selvfølge. Har du tenkt på det?
Jeg går og rydder med en smule boblende oppgitthet og leie følelser av rydding etter et aktivt barn som finner gleden i å rote ut av alle skuffer. Ryddingen føles uendelig og helt på måfå. Det ender ikke! Jeg blir snart gaaaaaaal! Lei. Drittlei rot. Sliten av mas. Men den lille kosen innimellom ryddeslagene og lekingen er så verdt all frustrasjon. Rot. Må rydde igjen. Tråkker på leker. AU, NÅÅÅ! Vaske opp etter søling. Mating. Søl igjen. Vaske igjen. Grining pågrunn av ikke møtt vilje. Trøst. Kos. TID! Tiden jeg har. All rotingen, sølingen og griningen. Tingene jeg brått hadde savnet og gitt alt for å oppleve igjen om det brått ble revet bort fra meg. Dramatisk å tenke, tenker du? Ja, men har du noengang stoppet opp og tenkt tanken? Det er lett å ta alt for gitt. Fordi når tiden går, årene løper fra oss og vi er opptatt av de mindre viktige tingene i livet fordi vi stresser over ubetydelige bagateller som brått kan bli de minnene vi savner aller mest. Det er da vi faktisk innser hva livet handler om. Ikke hva vi ikke kan, men hva vi får muligheten og tiden til å gjøre.
“Lei, takknemlig, heldig, uheldig, upåvirket, påvirket, sorg, begravelse, karantene, isolasjon, respirator, ingen symptomer, frisk, permittert, hjemme med barn, hjemmekontor, mistet jobben, dagpenger, risikogruppen, bryr deg ikke, Kari Jaquesson, egoistisk, medmenneske, ensom, stor familie, bekymret, redd, likegyldig. Hvem er du? Heldig eller utakknemlig?”
Det er en slitsom tid for oss alle. Hvis vi setter oss ned og ser på situasjonen som skjer RUNDT oss i hele verden. Alle de menneskene som begraver sine nærmeste, barna sine, foreldrene sine, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, mann eller kone. De som jobber som helter og litt til. Du leser, og ser på nyheter fra en varm sofakrok. Det påvirker ikke DEG. Enda. Det kunne vært deg. Det kan bli deg. Det påvirker oss alle, på en eller annen måte. Folk mister jobbene sine og må kanskje stenge ned livsverket sitt. Hvordan har pandemien gått utover deg? Er du en av de heldige som meg? Eller er du en av de som klager og sutrer over alt du ikke kan gjøre fordi vi skal unngå at flere skal måtte begrave de kjæreste de har?
Du har kanskje MER tid med barna dine, MER tid under taket du kan kalle hjem, FÅR facetime med foreldrene du fortsatt har i live eller “BARE” kunne snakke med de vennene du har over telefon. Ironisk nok ble den teknologien som har ødelagt for vårt samhold i samfunnet, den ene tingen som kan knytte oss sammen. Hva klagde de over når spanskesyken herjet?
De små hverdagsøyeblikkene som krever minst tid, er de som utgjør de største minnene og tar lengst tid å glemme 💜
Dette innlegget er noe helt annet enn jeg som regel skriver om. Bloggen min skulle i utgangspunktet handle om gjenbruk og måter å spare penger på, med litt tanker rundt andre ting. Men ettersom det har blitt mange innlegg om psykisk helse og tunge temaer tenkte jeg i en tung tid både for meg selv og sikkert andre der ute legge ut et litt annet innlegg fordi det er perfekt med tanke på årstid og selvfølelse, samtidig som vi alle burde holde oss hjemme!
Har du ikke “thigh gap”? Sliter du med følelsen av å være gjennomsiktig og ikke matche den lyseste foundationen på vinteren? Ikke råd til å gå til hudpleier?
I mange år har jeg sliti med huden min, selv om jeg har fagbrev som hudpleier, har det tatt meg nesten 10 år å finne noen favoritter som funker på en VELDIG vanskelig hud. Da prøver du både rimelige og dyrere produkter for å finne det som funker. Med en hud som lett får utbrudd ved dårligere kosthold, kaldt vær eller stress, vet jeg veldig godt hva det gjør med selvbildet og selvfølelse når du stadig ser deg i speilet og er misfornøyd med det du ser. Fordi det handler faktisk ikke bare om uren hud, men om hvordan du føler deg med deg selv fra utsiden og inn, som innsiden og ut. Spesielt når det kommer til huden. Noen lever med akne, mens andre blir frustrert over EN kvise i panna. Dette er en av de tingene vi ofte tar for gitt, nemlig en sunn og fornøyd hud. Ikke alle er så heldige! Det er heller ikke alle som har råd til dyre luksusprodukter, spesielt ikke for å teste hva som funker. Så siden jeg allerede har gjort den delen, vil jeg dele det med dere!
Nylig kjøpte jeg rens på Normal fordi jeg tenkte å gi noen nye billigprodukter en sjanse. Og jeg merket allerede første dagen at jeg ELSKET de! Så til alle dere som sliter med vanskelig hud slik som meg selv;
Tørr på nesa og flasser om jeg ikke skrubber huden annenhver dag. Sorte prikker som aldri forsvinner uansett hvor mange timer jeg står og klemmer de ut. Blank i T- sonen samtidig som jeg peller av løsnede hudflak på nesa. Ingen foundation vil sitte på huden uten å legge seg som et lag utenpå, og du kan egentlig bare ta et papir å tørke vekk alt uten behov for sminkefjerner fordi sminken ikke sitter godt nok. Blank på sommeren, og tørr men fet på vinteren. Foundation som matter ned får deg til å se ut som du allerede har en fot i grava, mens andre som skal gi glød gir deg uttrykket av at du forvekslet settingsprayen med olivenolje rett dør du gikk ut døra. Kjenner du deg igjen? Isåfall, les videre.
Selv har jeg rocacea og sliter med betennelseslignende kviser hvis matinntaket mitt er slurvete og usunt. Den største synderen for irritert hud for meg var melk. Dette drikker jeg ikke lenger, og det utgjør MYE for at mine akne og kviseutbrudd ikke lenger er så problematiske. Jeg vet hvordan det er å være frustrert, deprimert, sint og lei av å slite med huden. Spesielt når stress er en av årsakene og du blir påminnet stressnivået ditt i speilet hver dag. Så her kommer mine tips til de som måtte trenge det:
1. Drikker du melk? Slutt! Tro det eller ei, det er ikke bra for kroppen eller huden din.
2. Stress ned! Ingenting i livet er verdt det stresset du påfører kroppen. Du vil vel leve lenge?
3. Kutt ned sukker, spis sunt og drikk vann! Jeg merker stor forskjell når jeg har drukket nok eller for lite vann både på glød og tørrhet!
Mine favorittprodukter er produkter jeg virkelig kan sverge til, da jeg har prøvd mye som absolutt ikke funker. Disse er de jeg har kommet frem til foreløpig og kan gå gode for og som jeg går til innkjøp av når de er tomme fordi de er mine must haves i skapet.
Noen av produktene jeg bruker er langt fra budsjettpriser, men husk at dyrere produkter er drøyere i bruk og vil være budsjettvennlige i forhold til sjeldent innkjøp. Billige produkter er ikke alltid så billig dersom du må kjøpe det jevnlig. Min dyreste krem har jeg i minst 2,5 – 3 måneder før jeg kjøper ny 😊 Dette vil jeg at du skal ha i bakhodet.
RENS
– IVY AIA var nye produkter for meg, og jeg absolutt ELSKER DISSE! Moussen inneholder Niacinamide, de er uten parfyme og er veganske. Disse kjøpte jeg på Normal og kostet under 150,- samlet. En annen ting jeg er veldig opptatt av er å ikke bruke pleieprodukter eller rens som inneholder parfyme. Huden din trenger næring, ikke godlukt. Sprayer du parfyme i ansiktet? Nei. Så hvorfor smøre huden med det. Da snakker jeg såklart i hovedsak om i ansiktet!
-Priori peelingen er jeg helt avhengig av å ha. Ettersom jeg har rocacea og såkalt grov hud i ansiktet med store porer må jeg faktisk peele huden annenhver dag. Denne er utrolig god med fine korn som er mild for huden. Drøy i bruk, og jeg har 1 tube i 6 mnd!!
STORE PORER?
Disse padsene inneholder sterke syrer, og dette merkes på huden når den brukes. Den minsker porene og er utrolig god for de som sliter med blank T-sone. Denne boksen har jeg i evig tid da jeg ofte klipper 1 pads i 4 deler. En aboslutt must have!
MASKE
Jeg har flere masker som jeg liker godt, men hvis vi skal sammenligne pris og resultat, er disse absolutt på topplista mi over rimelige ansiktsmasker som gjør jobben sin! Disse får du kjøpt på normal i engangsposer eller tuber. Finnes i mange forskjellige typer for ulike behov. For huden har som oss forskjellige behov til forskjellige tider. Om jeg skal anbefale deg å ha en maske i skapet, er det en pleiende maske som gir fukt og næring til huden.
ANSIKTSKREM
– NIACTIL advanced pro er mitt absolutt dyreste produkt, men også det ALLER viktigste. Dagkremen din skal være pleiende og dekke din hud sitt behov, samt være grunnlaget for sminken din gjennom dagen. Dette er den eneste kremen som funker for meg. Det vil si at den bærer huden min uten å klusse til sminken min som andre kremer tidligere har gjort. Den funker for ALLE hudtyper, kan brukes alene eller som serum og er en 24 timers krem- som betyr at du kan bruke den som nattkrem også.
– Clinique moisture surge overnight mask gir meg god fukt gjennom natten, og jeg føler jeg våkner med litt glød. Selv om jeg fortsatt er på jakten etter den perfekte nattkremen, er denne foreløpig først på lista over en god fuktighetsgivende nattkrem.
– Mario Badescu drying lotion er Kylie Jenners favoritt, og for en som er på evig jakt etter den perfekte hudpleierutine måtte jeg prøve den. Den har blitt værende de 5 siste årene, og av god grunn. Dypp en q-tips i bunnen uten å riste flasken, putt på de kompisene som ikke er invitert på festen. Da snakker jeg selvsagt om ubudne røde kviser i ansiktet. Våkn opp med minsket eller forvunnet kvise. Jepp, den FUNKER!
SELVBRUNING
Lei av å være gjennomsiktig eller ikke matche med concealeren du ellers bruker som highlighter? Jepp, vinter is kåming sier jeg bare, og det betyr ikke solkysset hud og fresh farge. Denne koster faktisk ikke mer enn den er verdt, fordi den funker utrolig bra for en vanskelig hud. Du blir brunere, enkel å bruke og den tørker ikke ut huden. Denne forblir min absolutte favoritt, og jeg har akkurat kjøpt ny da den andre var tom. Det hjelper å føle seg bittelitt freshere i denne årstiden. I NEED THIS! Fås på Vita.
SMINKE
– Exuviance multi-function concealer. No words needed. Den smelter inn i huden og blir der hele dagen. Jeg brukte denne sammen med bareMinerals foundation på min bryllupsdag og jeg fikset ikke på sminken en eneste gang i løpet av dagen. Dvs på nesten 17 timer. Trenger jeg å si mer? Og ja. Den er bra for huden din!
– RIO SUNSET glow oil. Hvem skulle tru at nokon skulle bu i denne hver gang jeg sminker meg? Den gjør virkelig underverker under sminken og gir deg en så utrolig fresh glød. Jeg er frelst, fresh og fucking fab når jeg bruker denne. Fakta altså.
– Max factor. Din gamle ørn. Jepp, dette er det eneste kompaktpudderet og foundation jeg kan bruke over lengre tid uten at huden velger å spy den ut. Uttrykket spy i virkelig betydning fordi huden min støter ut mange foundation. Noen funker en liten periode, mens andre velger å gå av toget før vi har kommet oss ut av døra, typ. Denne holder seg på.
Erdu som meg og “” “mangler””” thigh gap?
Dette personlige rådet gir jeg fordi det FUNKER SOM F! Jeg har ikke kikkehull mellom beina, så lårene gnisser og det blir klamt skal jeg si deg. Ja, om du kjenner til det sjæl så vet du hva jeg snakker om. Men etter jeg begynte å bruke deo på innsiden av lårene, har jeg endelig funnet noe som redder det problemet. For jakten etter kikkehull mellom beina har aldri vært på min to do- liste og never will be. Denne tørrstiften, altså. PRØV! Jeg LOVER at det funker 🙏
Så. Jeg er ingen influencer med spons av diverse produkter, men kjenner frustrasjonen rundt å enten være halvfornøyd med tingene du bruker eller aldri finne det du ønsker. Det er vanskelig- ikke bare fordi vi hjernevaskes av reklame av halvræva ting som ikke kan holde det de lover eller som er bra for oss ELLER huden vår. Mitt ene tips er til slutt å IKKE PRØV NOE NYTT OM DU HAR FUNNET NOE SOM FUNKER! Ikke la deg påvirke av reklamer, selgere eller fristelser fordi innpakkingen er lekker i fargen eller dufter rent og godt. Det er faktisk ikke alltid det er så flott som det ser ut. Hold deg til de tingene du vet funker for deg! Det er så mye lettere å fokusere mindre på utseendet hvis du slutter å fokusere på stadig nye skjønnhetsprodukter og aldri bli fornøyd. Det gjør faktisk mer med deg enn du tror. Tro meg.
Jeg har fortsatt ikke funnet en øyekrem som jeg kjenner effekt av. Har du kanskje noen tips? Setter isåfall pris på en tipskommentar 🙏
