Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene om å ikke ha en stor familie å være sammen med.

Jeg vil at du skal vite at du ikke er den eneste som ikke har en hytte å reise til i påsken.

Jeg vil at du skal vite at uansett hvor vondt du har det, er det alltid noen som forstår deg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg vil at du skal vite at ensomheten du føler på aldri er ensom. Den er aldri alene. Den er der ute.

Jeg vil at du skal vite at uansett hvor regnfullt det er i dag eller i morgen, titter solen frem igjen en dag. Kanskje i morgen. Kanskje i overimorgen.

Jeg vil at du skal vite at det aldri er for sent å endre meningene dine om noe. Det er lov å snu. Endre.

Jeg vil at du skal vite at det er lov å ha det vondt. Det er lov å la deg føle det også uten skammen.

Jeg vil at du skal vite at ting ikke alltid er så mørkt som det ser ut. Du må bare lete litt ekstra etter lysglimtet som skinner gjennom neste dør. Men ikke stopp å let etter den døren. Den finnes!

Jeg vil at du skal vite at uansett hvor dårlig lege du har, er det lov å bytte til du finner den rette som lytter til deg. Det kan ta flere forsøk. Det samme gjelder terapeuter og psykologer. Kyss frosker. Jeg måtte gjennom flere leger og terapeuter før jeg fikk den hjelpen jeg trengte.

Jeg vil at du skal vite at det ikke er lett å strekke ut en hånd, men om du ikke gjør det er det heller ingen som kan ta tak i den. Strekk den ut til flere samtidig, så vil noen ta tak i den og holde godt fast i den.

Jeg vil at du skal vite at samfunnet og verden ikke bare blir bra igjen, den blir bedre fordi flere mennesker forstår deg nå og hvordan det er å leve med usynlige smerter. Alt blir bra og alt blir BEDRE.

Jeg vil at du skal vite at det alltid er noen der ute som bryr seg om deg, selv om du føler og tror noe annet. Ikke la hodet ditt lure deg. Ofte er det ikke de du forventet, eller kanskje tilogmed noen du kjenner i dag eller i morgen. Det er kanskje den du minst forventet som hjelper deg aller mest.

Jeg vil at du skal vite at det aldri er en løsning å gi opp, fordi da går du glipp av alt det fine som venter bak neste sving på din berg- og dalbane. Din egne som du styrer selv hvor går. Hold deg bare ekstra godt fast når det svinger som verst.

Jeg vil at du skal vite at livet ikke må bety noe alltid, eller at den dype meningen må være så dyp. Sett deg midt på en kornåker på en varm sommerdag, lukk øynene, kjenn solen i ansiktet og kjenn på hva livet handler om. Livet handler om å være her.

Jeg vil at du skal vite at når ting er verst, er da du vokser aller mest i livet og blir sterkest. Uknekkelig.

Jeg vil at du skal vite at forandring ikke skjer uten at det skjer en forandring. Du må ta tak i det.

Jeg vil at du skal vite at solen alltid skinner igjen, selv om regnet gjør ting grått og trist.

Jeg vil at du skal vite at det ikke er noen skam i å innrømme at du ikke har det bra. Vi er fler.

Jeg vil at du skal vite at jeg forstår deg.

Jeg vil at du skal vite at jeg ser deg.

Jeg vil at du skal vite at jeg bryr meg.

Jeg vil at du skal vite at jeg er her for deg.

Jeg vil at du skal vite at vi er her for deg.

Jeg vil at du skal vite at du skal være her.

Jeg vil at du skal vite at du er verdifull, meningsfull og umistelig.

Jeg vil at du skal vite at du betyr mye for noen. For mange. For fler enn du tror og mer enn du tror.

Jeg vil at du skal vite at noen trenger deg, akkurat slik som du trenger dem. Like mye. Kanskje mer.

Jeg vil at du skal vite at uansett hva andre har fått deg til å føle, så er du mer enn god nok.

Jeg vil at du skal vite at livet er turbulent, ofte føles meningsløst, ustabilt, urettferdig og vanskelig. Den kan føles altoppslukende, tappende, rar, ikke gi noen mening eller bare være et sted du ikke føler du passer inn. Men jeg vil også at du skal vite at verden er for ALLE. Den har laget plass til alle av en grunn. Spesielt for deg fordi verden trenger slike som deg. De som tenker utenfor denne verden, som tenker på de dype meningene, de vonde tingene. De som ‘overtenker’. De som alltid skinner vakrere, sterkere og er blendene når solen først treffer etter regndagene. Ta din plass. Krev din plass. Bruk din plass. Bruk den på det du vil. Det er din rett. Dine valg. Ditt liv. Din plass. Den er opptatt.

“Jeg vil at du skal vite at du puster. Du lever. Selv om du ikke føler det akkurat nå, så puster du av en grunn.”

Jeg vil at du skal vite at uansett hva du føler eller tenker, så er det den eneste meningen du trenger å finne – at du er her. Nå. Og i morgen. Du skal være her, og hvis du ikke vet hvorfor så finner du det ut snart. Bare vent å se. Vær tålmodig. Vær modig. Vær sterk. Jeg lover at du finner ut av alt det andre uansett. Ikke stress med det. Det løser seg det. I mellomtiden må du bare huske en ting jeg alltid sier til de som ikke har det bra: Gjør ting som gir deg glede, og ikke gjør ting som ikke gir deg glede. Stol på meg, det er det aller viktigste av alt for at du skal kunne vare på deg selv.

Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene, selv om du føler deg ensom. Jeg vil at du skal vite at du er viktig. Jeg vil at du skal vite at du er like viktig som alle andre rundt deg. Slutt å tro noe annet.

HA EN FIN UKE ❤️

De 3 siste ukene har jeg stått på og ryddet, kastet, donert, gitt bort, solgt, ryddet, ryddet og atter ryddet. De som vet at jeg har kvittet meg med masse ting spør meg om det samme: har dere SÅ mye ting? Svaret er nei, vi har ikke så mye ting. Men vi skal kvitte oss med alt vi ikke trenger. Vi skal legge om livsstilen til såkalt ‘slow living’ og bli minimalistiske! I lang tid har jeg irritert meg over at vi har masse ting som bare tar opp rot, støy, irritasjon, plass og ikke minst frustrasjon! Jeg har også startet en organiseringsblogg. Følg gjerne med på miniblogg.no/ordenipsyksakene. Der vil jeg skrive oppløftende, motiverende og inspirerende korte innlegg om rydding. Og kanskje etterhvert om denne livsstilen vi nå har valgt.

Dette livet som nå er blitt et evig press om å være god nok, prestere godt nok, ha det nyeste av trender både i klær og interiør har gjort at jeg klisje nok sagt har mistet meg selv i kaoset. Mistet meg selv i form av hvem jeg faktisk er og vil fokusere på. Hva jeg vil omringe meg med og hva jeg trives best med. Jeg har innsett at livet ikke handler om ting, eller trender. Det handler ikke om å ha de fineste og beste tingene som er i vinden. Det handler om hvem du er. Punktum. Og etter over et år med nedstenging av samfunnet, har jeg funnet ut at for at vi skal ha det bra med oss selv, må vi fokusere på det vi må for å ta vare på oss selv. Det betyr å ikke legge fokuset på alt eller alle andre rundt oss. Fokus mener jeg med å følge mennesker på instagram som påvirker deg i en negativ retning, påvirkes av hva som er “trendy” eller omringe deg med mennesker som gir deg en dårlig følelse. Mer om hvorfor jeg har valgt å legge om livsstilen skal jeg skrive mer om. Men nå må jeg fortsette her hjemme, fordi det er en lang prosess og jeg er snart i mål! Eneste jeg vil si er: Corona. Du tok nesten knekken på meg fordi du sparket meg mens jeg lå nede. Du tok ifra meg viljen til å få til, motivasjonen for gjøre og testet min allerede kronglete psyke. Men nå kan jeg endelig si; Takk Corona- du gjorde meg rik.

Jeg har gjemt meg bak interiørtrender som ikke er meg, latt meg påvirke av kroppspositive mennesker og i en verden av altfor mye meninger latt meg manipulere av “normen”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tar tilbake kontrollen, trosser alle former for “normal” og velger slow living. Og for første gang noensinne har jeg endelig funnet meg selv, og gjort plass til alt av meg selv. Alle sider som er undertrykt av frykt.

Takk Corona, du åpnet øynene mine.

GOD HELG ❤️

God mandag! I dag starter min reise mot å ta av meg de siste kiloene etter fødsel for over 2 år siden. Kroppen har stagnert i lang tid og ikke er jeg bare utrolig misfornøyd med å ikke føle meg komfortabel i egen kropp, men følelsen av å miste seg selv littegrann gjør mye med motivasjon, driv, selvtillit og troen på seg selv. Det er aldri lett å starte en reise som tar både tid og en haug av egen indre motivasjon for å kunne nå frem til målstreken. Det handler ikke bare om utseendet. For meg handler det om å tro på seg selv litt mer. At man klarer hvis man vil. Det er nettopp derfor jeg nå har bestemt meg for å ikke gi opp halvveis, men heller gi enda mer gass når motivasjonen svikter.

Vi trenger alle en sunn kropp, men et sunt sinn er enda viktigere. For det er faktisk slik at hvis vi ønsker å være friske må vi ta vare på kroppen vår, og det som bidrar til dette er det du har helt øverst på toppen av kroppen, nemlig hodet. Så jeg vil egentlig bare titte en kjapp tur innom og ønsker dere alle sammen en strålende fin mandag i sola, og minne deg på at det er ingen grunn til å tro at du ikke skal få til noe bare fordi motivasjonen svikter innimellom, fordi den svikter av så mange forskjellige grunner. Din jobb er å finne ut hvorfor den svikter, hva du må gjøre for å finne den igjen og ta tak i problemet!

Vi er alle slitne, lei og bekymret av mange forskjellige grunner om dagen. Men noe vi alle kan være enig om er at helsen vår- det er det aller viktigste. Og nå kan vi alle “endelig” forstå hverandre litt mer på hvordan det er å ikke ha det bra psykisk, og hvor viktig det er at psyken er på plass for at andre ting skal være godt også. Det handler ikke bare om hva kroppen skal gjøre. Det handler om hva du kan gjøre for at både hodet og kroppen skal få til det DIN kan og gjøre det beste ut av hva din egen kropp får til. Fordi hodet og det som er inni vil jeg tørre å påstå at er den største og viktigste delen av at kroppen din fungerer. Og hodet er faktisk en del av kroppen, og det er aldri tomt. Så da er det kanskje på tide at vi begynner å ta like godt vare på den også, som resten av kroppen? Fordi etter et år med pandemi, permitteringer, hjemmekontor, hjemmeskole, karantene, isolasjon og nedstengt samfunn fant plutselig noen flere mennesker (noen tusen) ut hvordan det er å ikke ha det bra psykisk? Ja, da var det kanskje noe med den psykiske helsen som var litt viktig likevel? God morgen, Norge! Våkn opp, stå opp og stopp opp. Hvordan har du det i dag?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Istedefor å si ha en fin dag, vil jeg heller si fra ei som må finne glede i de minste ting for å føle en mening med hverdagen veldig ofte; Gjør det til en fin dag og fokuser hver gang det skjer noe positivt i dag ❤️ Da ser du plutselig at det positive trumfer det negative. Det er bare at vi har en tendens til å la oss påvirke mest av det negative. Og det må vi slutte med!

Kvinnedagen dere. Denne skulle vi hatt flere ganger i året slik at vi kunne påminne hverandre hvor forbanna helter vi er. Høy på deg sjæl tenker du? Nei, men nå skal jeg fortelle deg litt av hvordan det er å være kvinne i dag. Den moderne tid som plutselig ikke er så moderne når det kommer til likestilling likevel?

Hun sover enten dårligere fordi mannen snorker, ungen våkner på natta, nattamming må til, mye tanker og bekymringer som gjør at hun sover dårligere eller mindre. Hun trenger mer søvn enn mannen, men får uansett mindre fordi nattvåkingen er hennes naturlige ansvar. Under graviditeten sover hun kanskje ekstra dårlig pga utallige grunner, men ofte fordi en komfortabel stilling med en høygravid mage ikke er lett å finne.

Hun må bruke prevensjonen, og utsette sin egen kropp for mindre gode hormoner fordi det er hennes ansvar å stille med prevensjon fremfor at mannen tar det ansvaret. Hun har ikke bare mensen som drar med seg migrene, smerter i magen eller andre plager. Og selv om mange mannfolk tror at mensen bare er 1 uke i måneden, vet de ikke om uken før mensen som sørger for at buksene i skapet plutselig ble mindre fordi du utrolig nok ikke husker på at mensen er rett rundt hjørnet og du hovner opp som en ballong både her og der. Eller bekymringene for om du sitter i et møte litt for lenge og ikke vet om resten av folkene på møterommet skal bevitne utifra flekken i baken at tante rød er på besøk. Den følelsen…

Vi skal ikke bare bære barn i 9 måneder. Vi skal produsere et liv, og ta alt på strak arm uansett hvilke utfordringer graviditeten gir oss. Vi skal bekymre oss, men ikke bekymre oss for mye. Vi skal ta smertene, plagene og/eller utfordringene og bite det i oss i 9 måneder fordi den eneste løsningen er fødsel. Vi skal helst føde normalt, men hvis vi er avhengig av keisersnitt, skal vi bruke opptil lengre tid på å få kroppen helt ordentlig til hektene igjen, uten at dette påvirker permisjonen på noen som helst måte. Vi skal da bruke mange uker av permisjonen på å ikke bare sitte med puppen på tørk og være nybakte førstegangsmødre med mye nytt og skummelt, men også klare ta vare på oss selv. Far skal da også tilbake på jobb etter 2 uker, mens mor som blir strengt fortalt at hun ikke skal løfte tungt på over 6 uker; hun må klare seg selv.

Vi skal amme, men ikke få til. Vi skal føle oss mislykket om ammingen ikke funker, men vi skal også skamme oss over offentlig amming og kjempe for normalisering av en ting som har vært normalt før Jesus kom inn i bildet.

Vi skal ut i jobb igjen før vi selv er klare for å gi fra oss det lille livet som vokste inni oss lenger enn vi har vært sammen med det, før vi gir det til folk vi ikke kjenner. Vi skal også straffes med mindre penger til å forsørge familien vår om vi velger mer tid med våre under ettåringer om vi velger et tryggere valg for oss selv og vårt barn. Vi skal ut i jobb med melkespreng og gråtende barn fordi barnefar skal bli rettferdig behandlet, med vi skal få samtidig dårligere betalt enn menn i samme yrke. Vi skal få flere barn fordi vi får færre barn enn før, men vi skal tie våre tunger fordi vi ikke lenger har rett til å velge over vår egen families hverdag eller behov. Fordi barnefar skal få…..

Vi skal sørge for at maten er i hus, og plassert på bordet for familiemiddag i tide. Vi skal holde styr på at klærne er vasket og klar til bruk, mens mannen ikke klarer å få klærne den korte veien til skittentøyskurven før den lange vaskereisen vi tar stort sett hver gang. Ellers blir det ikke gjort før vi sier ifra, som da ellers ender med å gjøre det selv. Som med mye annet i husstanden. Vi skal sørge for at hjemmet er rent, ryddig og helsevennlig, mens mannen overser de daglige gjøremålene som må gjøres fordi det alltid gjøres av kvinnen, uten behovet for å fortelle om det slik han gjør når han har gjort noe han mener fortjener en stjerne i boka. Mens vi daglig rydder opp alle andres rot, selv om ingen rydder etter oss noengang. Vi skal alltid krangle fordi vi liker å krangle. Ikke fordi vi er slitne og lei av å aldri få hjelp til alt vi gjør, eller så mye som en klapp på skulderen eller en liten oppmerksomhet for det vi gjør. Vi er bare sure og grinete fordi vi har mensen, men ikke fordi mannfolkene er like håpløse som da de var 16 år og bodde hjemme på promperommet til mamma. Eller at vi føler vi er mor til 3 selv om vi kun har 2 stykker i huset under 16 år. Mannen skal furte om sexen er fraværende, fordi han har behov for det, men ikke gjør det som bidrar til det som faktisk hjelper på det, nemlig å lytte og se kvinnens behov og kjærlighetsspråk. Et behov mannfolk ikke tror vi har bare fordi det å ikke bli hørt, med et dryss av oppgitthet og mangelen på bidrag i hjemmet tørker oss inn som Sahara i den verste tørken.

Vi skal jobbe like mye som mannen, men fortsatt gjøre alt som trengs å gjøres hjemme. Og det er også alltid vi som tar ut sykt barn-dagene, for det er en selvfølge at mor skal være hjemme fra jobb istedefor far. Vi skal ikke lenger bare kjempe for oss selv, men i 2021 skal vi kjempe for våre nyfødte og barns beste. Vi skal være sterke, men ikke for sterke for da er vi enten gærne, bitre eller hurpete. Vi skal stå opp for selv, men ikke for mye for da tråkker vi på tær eller prøver å være noe vi ikke er. Vi skal være vakre, men ikke for opptatt av det for da er vi falske og overfladiske. Vi skal ikke bruke for mye sminke, men vi skal få høre det om vi ikke bruker nok heller. Vi skal være gode forbilder, men ikke gjøre feil fordi da er vi farlig. Vi seksualiseres, men skal heller ikke være for sexy fordi da anses vi som oppmerksomhetsyke. Ikke selvsikre. Vi skal ikke ha for mange sexpartnere for da er vi løs eller kalt tøs, mens mannfolkene “har draget” om vi snur det om. Vi skal ikke være tykke, men ikke for tynne. Og om vi ikke er en balansert mellomting, føler vi oss misfornøyd fordi idealet settes av (?) og vi dømmes av (?).

Vi kvinner skal være mye forskjellig, fylle mange roller og kjempe mange kamper. Men noe vi ALDRI skal være, er stille. Kvinnedagen 2021. Man skulle tro at vi har kommet langt i likestillingen, men likevel går vi bakover. I fare for at damer som ikke relaterer til dette, eller mannfolk som føler seg krenket, eller som jeg ville kalt det; truffet, skriver jeg dette fra et perspektiv som en mor, kone og kvinne!

Så alle kvinner: rop så høyt du trenger, kjeft så mye du må, sett ned foten når det gjelder, skrik tilbake når det ikke lyttes, vær så sterk du føler du må være, ikke la deg tråkke på, ikke finn deg i urett, gi deg selv mer ros, stå på ditt når ditt er rett, gi deg ikke fordi du ties, slutt å snakk deg selv ned, ikke skjul dine følelser, skjem deg bort iblant, slutt å ha dårlig samvittighet for alt, ikke føl deg presset til å gjøre noe du ikke må, si NEI for deg selv, si JA for deg selv, ikke la en mann definere deg, ikke ta til takke med fordi du ikke tror du fortjener bedre, ikke unnskyld mannen din for alt han ikke klarer fordi han ikke er like håpløs som andre. Ikke sammenlign mer greit med absolutt ikke greit. Du er mer verdt enn som så. Så kjære kvinne i 2021:  Hev hodet ditt så høyt du må for å se forbi alt som får deg til å føle at din mening ikke teller, og med mening mener jeg også følelser!

Så jeg vil ikke bare gratulere alle kvinner der ute, fordi vi har tydeligvis en jævlig lang vei igjen å gå. Men jeg vil minne dere på at dere ikke OVERDRIVER fordi dere føler det dere gjør. Det er bare det at vi ikke har kommet langt nok i likestillingen enda, til at det er greit for verden/mannfolk at du føler det slik. Du skal tross alt holde styr på alt, men å ha følelser rundt eller mening om det? Det kan du glemme! Fordi det er slik likestillingen er. Hipp hurra!