Jeg har lenge elsket antikk, vintage og brukt. Både fordi jeg synes det er spennende å lete etter gamle skatter, og fordi jeg liker å ha ting som ikke andre har. For ei som er i overkant glad i interiør, klær og sko så gjør det heller ingenting for lommeboken da det pleier å koste betraktelig mye mindre enn nye ting i butikk. Jeg skulle egentlig legge ut et innlegg med masse bilder av mine vintage favorittklær og interiør, men det får vi komme til senere. Jeg vil egentlig bare påpeke en helt annen ting jeg synes er utrolig fint med gjenbruk og fokuset på det. Fra et perspektiv jeg faktisk selv ikke innså før, ja før jeg skulle sette med ned for å skrive dette blogginnlegget.

Vi lever i en materialistisk verden. Vi kjøper ting vi ikke trenger, fordi vi skal passe inn steder vi ikke hører til for å bevise noe vi ikke trenger å bevise. Jeg snakker da i utgangspunktet om det presset ikke bare blant unge, men det vi har skapt for oss selv. Oss voksne. Det er plutselig blitt så viktig å bevise noe. At vi har mer penger enn hva lommeboken faktisk tilsier og ønsker. Det er viktig å ha det beste, følge de nyeste trendene og ikke “henge etter”. Vi har blitt en generasjon hvor vi heller skaffer nytt, istedefor å fikse det vi har eller finne en måte å forbedre det på. Dette gjelder forsåvidt i mye annet enn bare materialistiske ting, men det er en annen sak til et senere innlegg. Vi er vel egentlig blitt til generasjon; bytt til nytt?

Jeg husker selv når jeg begynte å elske vintage og hver eneste Fretex butikk jeg så lyste opp som en Oase i ørkenen. Noe det forøvrig fortsatt gjør. Jeg kunne være i en butikk i lang tid og være helt i min egen verden av inspirasjon. Men samtidig var det liksom også på en måte flaut, fordi jeg tenkte at jeg kanskje så ut som at jeg var så fattig at jeg måtte kjøpe klærne mine på Fretex, fordi jeg ikke hadde råd til å gå på Bik Bok som alle andre. Men sannheten var jo en blanding. Jeg hadde dårlig råd, men var også så utrolig glad i gamle klær! Men det var jo ikke populært eller noen trend! Og når du bærer på en usikkerhet inni deg selv, tenker du veldig på dette unødvendige tullet om hva andre tenker om deg. Dette var selvfølgelig lenge før gjenbruk var i vinden og en trend som til og med kjendiser slang seg på. Men nå har både usikkerheten min, trenden og kjendiser lagt om tankegangen. Noe som er så utrolig fint! Og derfor jeg nå kommer til mitt poeng med innlegget.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg skriver dette, får det meg til å ønske å slå et slag enda sterkere enn før om dette med gjenbruk. Noen gjør det for miljøet, noen for lommeboken, noen for trenden, noen for interessen og noen for inspirasjonen. Men det er en ting vi burde ha i bakhodet, som er kanskje det viktigste vi gjør i dag. For kjøpepresset! For alt presset vi skaper rundt det å måtte ha det beste og nyeste! Det er et blogginnlegg som har flortert av Martine Halvorsen om det at foreldre skaper presset. Jeg skal ikke uttale meg om hennes shoppingvaner og om hun er flink til å handle brukt aner ikke jeg. Men jeg leste så vidt det var et motsvar til hennes innlegg om at hun annonserte for ting. Så det blir vel kanskje litt rart for ei som slår så hardt i bordet om det. Men nok om det. Dette går generelt ut til alle. Om du bidrar til kjøpepresset eller ikke. Det er jo sant det hun sier, men det skal sies at barn og folk er forskjellig. Folk har forskjellig økonomi, og derav råd til forskjellige ting. Vi kan ikke nekte folk å kjøpe det de ønsker, men vi kan prøve å bidra til at det er “kulere” å kjøpe brukt også. Jeg tror at hvis vi selv aldri trår foten innafor en bruktbutikk og ser selv og derav ikke viser barna verdien i at “brukte” ting ofte kan være kulere enn helt nye, så vil vi jo sende et budskap om at ingenting annet enn helt nytt er godt nok! Vil det ikke det?

“Jeg sier ikke at bruktbutikker er for alle, og at det vil være hele løsningen på dette syke kjøpepresset. Men det kan kanskje bidra til å bevisstgjøre at du ikke nødvendigvis har de kuleste tingene, bare fordi det er helt nytt!”

Nok en gang er det vi voksne som må ta tak i dette problemet. Ikke bare lære barna, men oss selv at det å gjøre ting litt annerledes er tøffere enn å følge flokken. Jeg kommer alltid til å være glad i shopping, men jeg har blitt mer glad i bruktbutikker enn å gå på et kjøpesenter. Det er mer spennende, bedre priser og en garanti på å ikke komme på festen med samme antrekk som sidemannen.

Jeg skal ikke peke finger, og si at om du ikke kjøper brukt så er du med på kjøpepress, for selv om jeg elsker brukt, kjøper jeg nye ting når det er nødvendig jeg også. Jeg skal prøve å få folk til å skifte litt syn på det å handle brukt. Gjenbrukskulturen er ikke bare for alternative, fattige eller hipstere. Det er for fornuftige folk! Men når det blir flaut å si at man har handlet på finn, vært på fretex eller funnet på gjenvinningsstasjonen, da har vi glemt verdien i ting. Ting er ting. Ting er ikke status! Ting er også noe som kommer og går, og som jeg tidligere har sagt er selv den helt nye julegaven du fikk i fjor en ting som en senere tid vil ende opp på gjenvinningstasjonen eller forhåpentligvis på Fretex så andre kan få glede av det. Siden jeg startet med å alltid kjøpe brukt før nytt, har jeg spart tusenvis av kroner på både interiør, klær og husholdning. Og hver gang har folk rundt meg blitt overrasket og jeg får ofte høre “du finner alltid skatter du!” og blir enda mer sjokkert når de hører prisen. Vi har blitt så opptatt av å ha alt nytt at vi ikke engang tenker tanken om å sjekke finn først, slik at vi sparer kanskje halve prisen på ting! Ting vi trenger er bare et klikk unna og en tur i postkassa eller på posten. Enkelt, dyrt og usunt.

Min oppfordring til ALLE som ikke setter foten innenfor bruktbutikker eller sjekker finn først, er å PRØVE NOE NYTT! Det er kanskje ikke vellykket første gangen, men det er ikke det når du går inn på H&M alltid heller, men du fortsetter å gå dit. Gi det flere sjanser og tro du meg, du kommer til å finne et eller annet som du kommer til å ha som favoritt i klesskapet eller på kommoden i gangen, eller selve kommoden. Når du trenger nytt antrekk, skal jeg love deg at du finner mer inspirasjon i en butikk med EN av hver, enn i butikker med hundrevis av varer å velge mellom.

“Tenk som du bør gjøre med klesskapet; minimalistisk! Mindre klær i skapet = flere antrekk + jeg har ALLTID noe å ha på meg-garanti. Som igjen = lykkeligere liv. Jeg snakker av lang erfaring med overfylt klesskap som shopaholic at mindre ting faktisk gjør deg lykkeligere!”

Så kjære alle dere som tenker at kjøpepresset er helt på trynet og til dere som delte innlegget til Martine Halvorsen. Hva annet kan vi gjøre for å bidra til å skjerpe oss? Å dele blogginnlegg? Det er klart at noen innlegg når frem til mange mennesker, men det er kun budskap og ord om oppfordring til å skjerpe oss. Ikke bare del for å vise at du støtter ordene. Gjør!

Vi kan som vi alltid bør gjøre for samfunnet, barna, oss selv, hverandre og for miljøet. Gå frem som et godt eksempel. Gjør din del. Vi må slutte å tenke ‘en dråpe i havet’. Vi må få viktigheten av gjenbruk mer frem i lyset. Det er ikke bare miljøet vi ødelegger. Vi ødelegger vårt syn på forskjellen mellom hva som gjør oss lykkelig og det å måtte ha det vi tror vi trenger for å være lykkelig! Mye vil ha mer, og der starter ballen å rulle. La oss heller hver for oss stoppe den store snøballen som ruller gjennom samfunnet. Vi trenger ikke nødvendigvis å slutte å kjøpe. Vi trenger bare å kjøpe mindre og vi trenger å kjøpe smartere!

De fineste ytterjakkene er vintage. Denne saueskinnskåpen kostet 900,- i Fretex sin nettbutikk. Varmere enn de fleste, kulere enn få og latterlig billig. Elsk på brukt ❤️

GOD HELG ❤️

Nå må vi bare snakke litt om å slutte snakke om dette uendelige temaet. Tynn, feit, rund, slank, chubby, syltynn, farlig overvekt, farlig undervekt, stor, liten, veltrent, utrent, overtrent, litt trent. Ærlig talt folkens. Hvis vi skal begynne å snakke om kroppspress, så er det mye mer å snakke om av HVA som bidrar til kroppspress enn dette samfunnsutviklede problemet. Legg merke til at jeg sier HVA og ikke HVEM. For ordet kroppspress blir nå slengt rundt oss i hytt og pine, og har vel alltid vært brukt i negativ betydning. Selv når det kommer til å være sunn og ha en sunn livsstil. For det presser jo andre folk til å ta vare på egen helse. Eller er det helt fjernt? Når ble det feil å være sunn og ta vare på seg selv? Jeg kjenner at dette begynner å provosere meg dette med ordet kroppspress. Det har gått for langt.

“Vi har alle forskjellige kroppsfigurer, tenner, øyne, personligheter og væremåter. Takk gud for det da vi alle mennesker har smak som så godt kjent i uttrykket er som baken, nemlig DELT! Det forandres ikke bare fordi vi deler mer, følger og irriterer oss over det vi ikke er enig i.”

Jeg vil gå mer inn på dette med den overdrevne bruken av ordet kroppspress. For i hvilke sammenhenger brukes egentlig ordet? Jeg skal bevege meg ut på farlig farvann å si; ved usikkerhet, feilplassert fokus og manglende eller bortglemt lærdom. Det er mulig jeg tar helt feil med mine påstander, men ikke misforstå meg. Å gå frem som eksempler med rumpa full av silikon og gladelig poste bilder av den unaturlige stumpen, kan såklart få frem en viss musinnelse, og skape tullete idealer hos usikre og lettpåvirkelige mennesker. Shit, nå trår jeg kanskje gjennom alle eggeskallene jeg burde listet meg over, men ærlig talt. Når skal vi skjerpe oss? Vi kan snart ikke snu huet til verken høyre eller venstre og se noen som vi så gjerne skulle hatt håret til, leppene, puppene, rumpa, hoftene, armene, øynene til? Satt skikkelig på spissen, fordi det blir rett og slett for dumt. Verden blir mindre, fordi vi deler mer og er mer eksponert enn tidligere fordi vi velger å dele mer eller følge med på det. Derav også mer vi kan irritere oss over. Om dette snart ikke blir tatt tak i fra den andre siden av problemet, vil dette eskalere til å bidra verre enn det gjør bedre. Vi må snu om. Lurer på om de stammene i jungelen som flyr med blader foran sine private deler, kjenner på kroppspresset? De løper så og si nakne året rundt. Tviler på at kropp er så nøye der. Jeg skal ikke skryte på meg å være så kjent med den delen av verden, men jeg tipper de er mer opptatt av andre ting. Som seg selv og sitt eget liv? Vill gjetting. Jeg ser bilder av meg selv for 10 år siden og får “kroppspress”, så det handler ikke om andre. Det handler om oss selv og våre egne ønsker og forventinger til oss selv, og presset vi selv legger på oss SELV. Som da ofte stikker dypere enn kroppen og utseendet. Det handler om andre typer usikkerhet, men som vi legger over på det overfladiske fremfor å ta tak i de underliggende problemene. For det er vel slik det har blitt i denne verden. Overfladisk. Utseendet er viktigere å bry seg om enn hva som er på innsiden. Når vi bruker nesten mer tid med trynet planta inn i telefonen og følger med på og blander oss mer i andres liv, enn å ta oss bedre tid til å fokusere på eget liv så er det resultatet. Hva forventer vi egentlig? Da snakker jeg ikke bare om utseendet. Kroppen er det du lever i, men det som er deg, lever inni den.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Det er innsiden din som bestemmer hvordan du føler deg på utsiden. Den innsiden som utgjør den du er uavhengig størrelse eller farge. Fornøyd med deg selv handler ikke om kropp og skjønnhet. Det handler om SÅ mye mer”

MITT syn på ordet kroppspress. Rett og slett fordi jeg selv er drittlei av å høre om det, og fordi vi er nødt for å gå i roten av problemet. Usikkerhet. Og hvor starter den? Lenge før vi aner. Hva skaper usikkerhet? Si gjerne media, sosiale medier også videre. Men virkelig? Skal vi fortsette å legge all skyld på sosiale medier, reklamer og “influencere”? Eller skal vi starte der noen burde startet for 20 år siden. På skolebenken for eksempel. Der du lærer at Lisa kjøpte 20 bananer, brukte 8 kroner og satt igjen med 3 elefanter. Nynorsk, som kun blir brukt i tilfeldige programmer på NRK, som du forøvrig betaler mer for og bruker mindre enn det du gjør som støttemedlem på treningssentret på nyåret. Hvor er timene om læren om livets utfordringer? Lære litt om hva livet kan kaste i trynet på deg? Økonomi, psykisk helse, PRESS?! Få inn faget som handler om livet. Vi kunne hatt et eget fag som heter press på skolen. Og kroppspress er bare et av hundre typer, og langtifra det største etter min mening. Fordi om vi kunne lært oss mer om at innsiden og det du har mellom øra er tusen ganger viktigere enn noe annet, tror jeg vi ville vært mye flinkere til å vært litt snillere mot oss selv og kanskje andre? Du lærer så lenge du lever, sies det. Og sånn skal det være. Du lærer av alt som skjer deg i løpet av livet, men noen ting synes jeg faktisk vi skulle hørt litt mer om på skolebenken. Skulle gjerne lært litt mer om viktige ting, som for eksempel psykisk helse. Spesielt ettersom det er et så stort problem i dagens samfunn. For realiteten er at å få karakterer i tidlig alder i et fag som er totalt uødvendig, skaper negativt press. Feil press i tidlig alder! Sier seg selv at det ikke bidrar til mindre psykiske plager, men det motsatte. Det starter så altfor tidlig, og kan være selve roten til årsaken for at du plutselig sitter igjen med 8 kroner på konto fordi du har kjøpt deg 3 elefanter, og må spise banener resten av måneden. For uten å spøke så er vi alle mennesker forskjellige, og noen ikke skapt for å takle høyt press. Livet kaster mye banener på oss i løpet av livet. Så det er opp til deg om du skal spise de eller ikke. Eller var det sitroner? Surt, bittert eller søtt. Spis bananer eller drikk sitronsaft. Livet skjer. Uansett. Det handler om å takle det du møter i verden. Og for noen voksne er det såklart å ha en fin kropp da viktigst. Men da mener jeg også at du er litt ute på blåbærplukking på et nypløyd jorde og fisker etter gull. Meningsløst, overfladisk og trist. Det er lov å ta vare på seg selv og føle seg bra, men vi må få lov til å gjøre det alle på hver vår måte uten at det skal bli et rabalder. Kropp er kropp! Get over it, og vær fornøyd med den du er tildelt eller gjør det du må for å føle deg vel i den, og la det være med det. Men ikke plag andre med dine egne komplekser, slik at vi viderefører dette problemet til barna våre og legger enda mer fokus på ‘problemet’. Gjør som du vil med din egen kropp, så tror jeg andre klarer å gjøre det samme med sin uten å behøve å høre noe om hva det får DEG til å føle. Skal vi kanskje snart be rike folk om å slutte å kjøpe seg fine ting, fordi vi ikke har råd til det samme så vi føler så fælt på pengepresset og urettferdigheten? Nei, jeg sier ikke at kroppspress er teit. Jeg sier at vi burde slutte å bry oss så mye om det, så kanskje barna våre følger etter? Det går faktisk ann å ta valget om å gi litt f i det vi ikke liker. Enkelt og greit. La folk være folk. Sosiale medier er kommet for å bli. Lev med det og godta det du ser der, eller lev uten det. Kjære 2020. By på mer enn overfladisk fokus, begynn å ta tak i FAKTISKE problemer og slutt å bruk ordet kroppspress på brødskiva om morran’. Det bidrar bare til enda mer fokus på alt annet enn det vi trenger å ha fokus på; generelt press!

Usikkerhet, press av alle slag, for høye forventinger i tidlig alder, lite kunnskap om hva livets utfordringer har å by på og derav sjokk når verden faktisk plutselig møter opp på døra. Det er der det starter. Ordet press. Og grunnen til at dette er grunnsteinen til kroppspress er at selv om jeg ikke er utdannet psykolog, forsker eller noe annet innen temaet så sier det seg selv at om du er oppriktig fornøyd med deg selv for hva som helst, stolt av noe av det du får til og kjenner på mestring av hva som helst, så kjenner du ikke like stort behov for å være som andre. Spesielt utseendet. Perfekt må ut, og god nok må inn. Hvor starter det? I barndommen, både hjemme og på skolen. I barndommen legges grunnlaget for hvordan du takler ting videre i livet, og om vi lar vårt fokus som voksne ligge på dette vil det bare være å kaste enda mer bensin på bålet. Slik ser jeg det hvertfall. Vi må tenke som med andre ting; Stress avler stress. Fokus på kropp, avler fokus på kropp. Positivt eller negativt. Når riktige ting kommer inn i hodet, vil det ikke komme feil ut gjennom øya. Vi må starte med å skape god selvfølelse i tidlig alder. Vi må bidra til mestringsfølelse og egenkjærlighet! Vi må lære selv å mestre tanken om å være god nok for oss selv, ikke om vi er god nok for andre.

“Vi må vise, lære og oppfordre våre barn og yngre generasjoner litt mer om det å være glad i seg selv for den de er og for det de får til, fremfor hva de ikke får til. Ikke minst gå frem som gode eksempler på det som er viktig i livet. Hvordan skal vi gjøre det når vi selv lar oss påvirke så negativt av andre mennesker som vi gjør? Det må starte hos oss voksne, som forøvrig har mistet helt fokus på det viktige. Vi må få lov til å gjøre det vi trenger for oss selv, uten å bli dømt for det bare fordi det ikke er normalen for deg selv eller alle andre. Det er jo nettopp dette som gjør oss usikre og skaper kroppspress. Ikke det vi gjør, hvordan vi velger å se ut, men hva alle andre skal mene om det. Men hva godt gjør det?”

Hva ser du? 6 år og 30 kilo forskjell. Det du ikke ser er hva som foregår på innsiden. Noe jeg alltid har vært klar på er at så lenge JEG ikke føler meg bra med meg selv, har det ingenting å si hva andre sier. Uansett. Jeg gjør det jeg må for meg selv for å føle meg vel i egen kropp og eget sinn. Ingen sosiale medier kan forandre på det. Kun meg selv.

Jeg skulle så gjerne snakket mer om dette temaet, men det enkle er ofte det beste. Jeg er ikke blåøyd og tror at kroppspress BARE går på disse tingene og at det ikke er et problem. Det er bare et av mange. Jeg må bare si hva jeg tror er hovedproblemet. Usikkerhet. Fordi hvis vi ikke er gode nok, så må vi hvertfall være pene nok? Blææææ. Vi lever i en fordomsfull verden, og det vil ALLTID være press. Og jeg gidder ikke engang å ramse opp alle typer press. Poenget er; Skal vi fortsette å snakke om kroppspress, eller skal vi snart snu om å begynne å fokusere generelt på ordet press? For jeg kjenner at jeg bryr meg midt i den ene av alle de stjernene jeg har på kroppen om kroppspress fremfor prestasjonspress? Sett hva du vil av ord foran press som du kjenner på og gjør noe med det. Den eneste som kan gjøre forandring på det du er misfornøyd med, er deg selv. Så kan vi bare slutte å være så opptatt av hva ALLE ANDRE driver med og heller fokusere på oss selv? For de som lar seg provosere, påvirke og irritere over hva andre mennesker velger å gjøre for seg selv og sitt liv, har mye større utfordringer som bør tas tak i. Da er det ikke utseende som er hovedprobelemet! Så budskapet her er vel om du er så misfornøyd at du lar deg så sterkt påvirke over hva andre gjør med sin kropp og SITT EGET LIV så er det kanskje på tide å ta tak i det som du selv er misfornøyd med i ditt, så skal du se at du sakte men sikkert bryr deg mye mindre om hvilke valg andre tar fordi du er fokusert på deg selv og jobber mot dine egne mål. Så vil du til slutt innse at problemet ikke ligger i utseendet, men noe helt annet som ikke er i nærheten av å være like overfladisk som utseendet, verken ditt eller andres?

Jeg vil nok en gang råde voksne folk til å gå tilbake til noen av de første og mest enkle tingene vi har lært da vi var små. Barnesanger. Mye viktige budskap i barnesanger nemlig. Om vi bare kunne tenke som et barn en gang iblant for å finne de enkleste simpleste svarene uten å overkomplisere, overtenke og overanaylysere med våre voksne hoder så tror jeg det ville vært mindre krig i verden og mye mer forståelse av hverandre. Tenk om vi kunne vært så forståelsesfulle som vi en gang var. Når vi gikk i barnehagen og alle barn så like ut fordi man ikke så utseendet, men innsiden? Vi burde lære av barna. Spesielt når den voksne verden har blitt som den har blitt. Overfladisk. Vi lærer i barnehagen at vi skal leke sammen, dele og være snille. Så kanskje vi skal prøve å leke bedre sammen, dele ting vi ønsker å dele uten å måtte ta dritt fra andre pågrunn hva det gjør med andre og heller fokusere på å være snille mot hverandre? Vi burde kanskje alle voksne hatt en uke i barnehagen og lært litt igjen. Tror mange av oss kunne hatt godt av det da det ser ut til at vi har glemt de mest grunnleggende tingene i livet som vi lærer før vi klarer å tørke oss sjøl. Avslutter med et lite vers fra en eldgammel barnesang, og håper den gir litt mening.

“Tenk om vi kunne leke sammen alle sammen
Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen
Noen ville le og noen ville skrike
Meget er forskjellig
Men inni er vi like”

GOD HELG ❤️

Jeg har lenge sagt at alt skjer av en grunn. Og det gjør som oftest det. Selv om livet kaster oss noen tragedier og sitroner vår vei som vi virkelig skulle vært foruten, så er det slik livet er. Min godeste pappa har alltid noen morsomme uttrykk på lur, og et av de beste er: livet er hardt, men meningsløst! Useriøst og morsomt, men et så utrolig humoristisk uttrykk for når ting bare virker helt håpløst. Noe vi trenger som mest i harde motbakker er humor!

I dette triste januar været kjenner jeg at det er viktig med litt positive ord og råd! Disse tingene går vel i hovedsak ut til dere som sliter litt med psyken, jobber dere over ei lita fartsdump eller rett og slett trenger et lite spark i baken for å komme dere ut av vinterdepresjonen. Sesongbasert depresjon dere. Det er faktisk ikke noe å spøke med, selv om jeg tror ordet blir brukt litt for ofte av folk som kanskje ikke helt vet hva en depresjon er. Noen blir faktisk i takt med vinterens mørke, ganske så deprimert. Og for oss som er ekstra utsatt for depresjon generelt, er vinteren nesten alltid en litt skummel tid. I mange år var den nesten min verste fiende. Vinteren drar ikke bare med seg kulde og mørke dager. Den forverrer alle betennelser og smerter man har i kroppen, som igjen gjør deg mer sliten og lei. Dette har for meg vært en stor hindring i mange år, så jeg kan snakke av erfaring når jeg sier at vinterdepresjon er helt grusomt! MEN, dette skulle være et oppløftende innlegg og dit kommer vi nå.

I mange år har jeg haaaaatet vinteren. Jeg er sommermenneske og har alltid drømt om å flytte til et varmere land. Åh, for et lykkelig liv det hadde vært med varme og sol stort sett hele året. Drømmen dere! Hadde det ikke vært for at jeg er så familiekjær som jeg er, ville jeg nok allerede snakket flytende spansk, hatt en time siesta i arbeidstiden og hatt en fin brunfarge året rundt. Men nei, her er jeg. Bleik. I norge, men viktigst av alt; ikke lenger så motstander av vinter fordi jeg har funnet de positive små tingene med det også. Så. Hvordan har du fått til det, tenker du? Gjøre det beste ut av det vi har og se det positive, fremfor å finne det negative med det vi ikke har. Tada! Neida, det var ikke gjort på et tada øyeblikk. Det tok som alt annet, mye tid og trening. Men jeg kan prøve å gi det jeg kan av råd som kanskje vil funke for deg også. Om du legger inn innsatsen. For den må du stå for selv, med litt hjelp ved siden av kanskje?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

“Gleder du deg over det du har eller sørger du over det du ikke har? Gjør du det du ønsker å gjøre, eller ønsker du å kunne gjøre det du vil? Leter du etter ting som gleder, eller gleder du deg over det du finner?”

Etter flere runder med depresjoner har det tatt mye tid å komme til det tankesettet jeg sitter med den dag i dag. Uten å virke for dyp, så vil jeg si at all motgang jeg har møtt har virkelig hatt en effekt på sinn, hode og syn på livet. Og uansett hvor tøft det har vært og noen ganger er, sitter jeg igjen med mye livserfaring som kanskje ikke andre vil oppleve i løpet av et helt liv. Så til dere som føler dere sitter i en håpløs situasjon; ting tar tid. Men det er til slutt veldig verdt det, for tankegangen du får gjør deg kanskje til et mye mer reflektert menneske. Og det beste av alt; du kan finne glede i de tyngste tidene og minste tingene!

“Når du har sett mørket på kloss hold, vil du se lyset på en helt annen måte enn før. Og det er så viktig å huske på at du aldri kommer ut av noe uten å sitte igjen med noe. Ikke tenk at du går tomhendt fra noe uansett hvor meningsløst det virker å være. All form for erfaring er ny livserfaring. God eller dårlig. Og du kommer mye lenger i livet med mye livserfaring etter flere motbakker, enn å aldri ha møtt motgang. Du kan takle det meste livet kaster i trynet på deg. Det er nettopp derfor du finner styrken i det negative!”

1. Ta tak i det som er støy i livet ditt. Da mener jeg alt som får frem dårlige følelser, uansett hva eller hvem det er. Det er kanskje det vanskeligste vi gjør, fordi vi er redde for å tre ut av de vanene vi har og ut av komfortsonen vår. Men oftest er det slik at selv det du har gjort i flere år før du ble deprimert, ikke lenger kanskje gjør deg så godt. Forandring er som regel nøkkelen og det som skal til for å komme deg opp og videre, uansett hvor skummelt. Desto skumlere, desto viktigere? Og det er ikke alltid det trenger å være store forandringene. Og like viktig; legg til det som mangler, om du kan.

2. Vær takknemlig for det du har, og tenk mindre på hva du ikke har. Det avler faktisk ikke annet enn negativt. Om du f. Eks sitter i økonomisk krise, så prøv å tenk at penger kan ikke kjøpe alt. Den kan ikke kjøpe helsa di, den kan ikke kjøpe menneskene du har rundt deg, den kan ikke kjøpe at menneskene rundt deg er friske. Du kan ikke kjøpe livet. Penger er et evig “problem” i dagens press, men det er langtifra alt! Har du mat på bordet og tak over hodet, er du mye heldigere enn mange andre i denne verden. Noe vi glemmer i dette I-landet hvor ordet luksusproblem i seg selv gir en etterklang til ‘mye vil ha mer’.

3. Finn gleden i de små tingene! De er ikke bare de viktigste, men også så veldig viktig å ikke overse. Når ting er vanskelig, er det flere små ting som kan hjelpe. De kan være bittesmå, men utgjøre så stor forskjell. Et veldig godt eksempel som jeg tror ALLE kan relatere til er når du får en skikkelig kraftig influensa og er slått ut i flere uker, da setter du plutselig veldig stor pris på når du er frisk. Bare det lille som smaksløkene og luktesansen er noe du tenker at du aldri igjen skal ta for gitt! Og så fort snørra har sluttet å renne, har du allerede glemt. Du tenker kanskje ikke når du ER frisk, at du er takknemlig for at du har helsa i behold. Det finnes ALLTID NOE å glede seg over, vi er bare for dårlig til å stoppe opp og tenke over det. Ofte er det så små ting at du ikke ser de med det første.

Jeg kan prate om dette i votter og vinter, men jeg mener disse 3 punktene er det som er det som bidrar til et litt annereldes tankesett. Jeg kan ikke dy meg med å skrive: og slik står de 3, tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten. Sånn uten å spøke; ha troen på forandring og ikke minst deg selv! Håp; for hva som helst. Håp på det beste. I alle situasjoner. Det er viktig med forventninger, men håp er så mye viktigere! Kjærlighet du har for deg selv, kjærlighet for det du har og kjærlighet for menneskene rundt deg.

For hva er vi mennesker uten disse 3 tingene? Jeg skal ikke sitere bibelen noe mer her i dag, men det er faktisk noe i det. Troen på deg selv, håp for deg selv og kjærligheten du har for deg selv. Størst blant dem er faktisk kjærligheten. Egenkjærligheten først og fremst. Den jeg tror er den absolutt vanskeligste kjærligheten å vise. Så start der. Plei kjærligheten til deg selv, så vil du sakte men sikkert se at det andre kommer av seg selv også. Hvordan gjør man det? Noen ganger må man grave veldig dypt for å finne selv for de enkleste svarene. Da trenger vi å starte med det første vi skal være takknemlig for, nemlig livet og at vi lever. Nå.

AKKURAT DU som leser dette, som alle andre mennesker på denne jorda, vant den tøffeste konkurransen blant mange millioner andre. Du svømte for livet, rett og slett. Du vant den viktigste konkurransen du noengang vil delta i. Du ville ikke vært her ellers. Du vokste deg større og sterkere hver dag i flere måneder. Ikke alle fikk muligheten til det. Du ble født. Ikke alle fikk den muligheten heller. Du er heldigere enn du kanskje tenker over! Du både fikk livet i gave, og var samtidig livets største gave for noen andre. For realiteten er om vi skal dra det enda lenger, så tar vi livet for gitt. Hver eneste dag. Frem til noe skjer, og vi innser hvor skjørt livet faktisk er. Livet er ikke en selvfølge. Så slutt å ta det som en selvfølge! Av alle milliarder mennesker i verden, så finnes det EN av deg! Unike deg som både tenker, er og ser ut som deg. Du er med andre ord helt spesiell, og for mange mennesker så utrolig verdifull og uerstattelig. Ingen kan ta din plass på denne kloden. Prøv å tenk på det litt oftere. Du har livet. Nå. Du hadde det i går, du har det nå og om du er heldig så har du det i morgen også.

Til deg som nå føler at hverdagen virker meningsløs, du som tviler på deg selv, du som ikke tror at du fortjener godt. Til deg som akkurat nå ikke helt klarer å se lyst på noenting og tror du ikke fortjener kjærlighet. Det er så lett å gå seg helt bort i vonde tanker og følelser. Men om du skulle satt tankene på pause for et lite øyeblikk, så synes jeg du skal stille deg selv disse spørsmålene; Når skjedde det, hvem fikk deg til å tro, og hvorfor sluttet du å tro at du ikke er verdt kjærlighet?

GOD HELG ❤️

Jepp, du leste riktig. Dårlig leder. Jeg skal gå dit. Dette er ikke første, og heller ikke siste gang jeg skal uttrykke min mening av ting andre tenker, som jeg sier høyt. Eller skriver i dette tilfellet. Vi kjenner alle til dominoeffekten, og hvis du stabler 3000 dominobrikker opp etter hverandre skal det kun EN brikke til for å starte raset. Det betyr at for å felle 2999 brikker, trengs det EN dominobrikke som starter det hele.

Dette innlegget kommer ikke bare av personlige erfaringer, men av mange historier hørt av flere mennesker ved flere anledninger overalt som gjør at jeg bare må få ut frustrasjonen og kanskje oppvekkeren? Det advares mot sterke meninger, og jeg gjentar dårlig lederstil. Om du blir fornærmet av innlegget betyr vel det…. Ja, nettopp at du er en selv. Brutalt, men ærlig.

Vårt lille land. Der pengene flyter, vegansk mat er eksotisk og psykisk helse er tabu. Jeg har snakket så mye om psykisk helse, men ikke noe om denne delen. Den som ofte er hele årsaken eller starten til at ansiktet til folk blir til veggpynt. For hvor ofte har vi ikke hørt folk bruke uttrykket gått på veggen. En pen måte å si at psyken har fått seg en real smell, knekk eller er utbrent. Det finnes som sagt uttallige årsaker til det, men i dette landet hvor “siesta” noen arbeidsplasser er 5 minutter på bakrommet med kavli smørost på knekkebrød, så vil jeg faktisk si at arbeidsplassen og mange ledere står for mange veggpryder rundt omkring i dette landet. Og denne går ikke ut til alle dere som har opplevd, er under eller vil oppleve å ha en dårlig leder. Den går ut til dere som fortjener tittelen. Hardt, brutalt, ærlig og så veldig fortjent!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hvis vi starter fra scratch her og sier det så enkelt som at DU kjære leder. Du er den første dominobrikken på arbeidsplassen din. Det er du som skal sørge for at dine ansatte trives, du skal gå frem som et godt eksempel og det er ditt ansvar at miljøet har et godt grunnlag. Men hva skjer når du snubler, tryner og gjør en dårlig jobb? Jo, da drar du nettopp resten av dine ansatte med deg; de andre dominobrikkene.

Uttallige ganger har jeg hørt mange folk rundt meg fortelle om sin jobbsituasjon, selv vært i og vet at det finnes mange flere mennesker der ute som kan relatere til dette. Du trives MED jobben, men ikke PÅ jobben pågrunn av lederen din. Når vi begynner å slite med psyken, er det ofte at vi ikke helt klarer å ta tak i den direkte grunnen til at vi begynner å kjenne på en liten depresjon eller litt psykisk motgang. Vi bruker mer enn halve livet vårt på jobb. Vi går på jobb 5-7 av 7 dager. For hva? Noen tjener såklart mer enn andre og kan leve livet ved siden av, men jeg tror jeg kan snakke for mange mennesker når jeg sier at vi jobber, og betaler regninger. Livet dere. Det nytes… Ikke! Så trivselen er avgjørende.

“Jeg snakker til dere alle. Vel, dere som trenger å høre det hvertfall. Til alle dere gode ledere. Keep up the good work. Dere redder liv. Bokstavelig talt!!”

Så. Nok småprat. Du kjefter med følelser, drar med deg hjem på jobb mens du strengt forteller dine ansatte at de skal skille jobb og privat. Du deler ut kritikk som hører hjemme på ungdomskolen og kaller det konstruktivt. Du har forventninger som du selv ikke klarer å oppnå i din egen stilling, fordi det er rett og slett for mye. Du blir sint for hver sykemelding som kommer inn, ofte pågrunn av deg. Du har heller ikke selvinnsikt nok til å tenke at du alene kan være årsaken, og kjefter/gir ansatte dårlig samvittighet for at DU har bidratt til sykdom etter for mye stress og press. Og når dine ansatte får angst og magesug når du ringer de for å følge de opp; ja, da har du gjort noe veldig feil. Skryt er like lett å få som å få kjerringa mot strømmen til å gå rett vei. Du anser ikke dine ansatte som mennesker med liv ved siden av jobben, og forventer at jobben er livet. Du lar presset fra din egen leder gå utover dine ansatte, fordi du selv ikke takler det. Du tar med deg livet på jobben, men også jobben hjem. Gjennomtrekk er et ord som går igjen for arbeidsplassen, men du innser ikke hvorfor. Du refererer deg selv som sjef, og oppfører deg som en, istedefor leder. Du slenger rundt deg med skriftlige advarsler pågrunn av din personlige misnøye, og dine ansatte lever i frykt for å miste jobben sin. Du er mer opptatt av å KUN levere gode resultater, enn å gjøre det du kan for at dine ansatte skal trives i jobben. Om gode resultater ikke oppnås, skylder du på dine ansatte fremfor å selv ta skylden. Du frykter sterke personligheter, og føler deg truet når ansatte sier ifra hva de mener om deg. Du har ingen problemer med å ta opp ting i plenum, fremfor tomannshånd. Du mobber. Du glemmer at du står ansvarlig for hver og enkelt ansattes trivsel, som igjen er avgjørende for jobben de gjør. Du glemmer å se dine ansatte som medmennesker med følelser, og behandler de også som det du selv er. En robot som skal følge ordre. De skal helst holde kjeft om de har noen meninger som angår din lederstil eller oppførsel, fordi det gjør deg usikker.

Jeg tror det er mange som kan relatere til minst en av disse tingene, men at de fleste ikke har motet nok til å faktisk si det høyt. Jeg tror også at det er mange dårligere ledere som glemmer det faktum at de alene kan stå ansvarlig for hver og enkelt persons trivsel på jobb. Du kan ha 5 ansatte som trives eller du kan ha 30 ansatte som mistrives, og at 5 av disse kan også havne i kjelleren pågrunn av det negative stresset du påfører de. Det er ikke til å skyve under teppet at arbeidsplassen vår har en stor del av vår daglige trivsel å gjøre. Du skal prestere, levere, oppfylle, imponere, stille opp, stille opp ekstra og enda mer enn det. Du skal prioritere jobben fremfor fritid, og du skal ha gode grunner til å si nei. Og om du sier nei, skal du ha dårlig samvittighet for det også.

Jeg snakker ikke om det å ha en god arbeidsmoral, for det er viktig uansett! Jeg snakker om den hårfine linjen mellom at livet er jobben og jobben er livet, som dårlige ledere krysser. Vi skal bruke mesteparten av dagene våre på jobb, og vi kommer hjem for å slappe av. Men når du kommer hjem, og jobben tærer på privatlivet så mye at du ikke kan slappe av mellom arbeidsdagene er da du må stille deg spørsmålet. Er det verdt det?

Det kan kanskje virke banalt for en som trenger å ha NAV i ryggen for å takle den enkleste hverdagen, både i jobb og uten. Men jeg har ikke alltid vært i den situasjonen. Uten å peke finger på noen, vil jeg bare si at jeg har også mine erfaringer; både gode og dårlige. Og jeg velger å bruke hver erfaring som ny livskunnskap. For du vokser i motgang, ikke i medgang. Og noen ganger skal det mye motvind og mange arbeidsplasser til før man kan sitte i sofaen hjemme og senke skuldrene mellom hver arbeidsdag. Spesielt for oss med psykisk sykdom, men også for alle andre også. Det gjelder ALLE!

“Stresset, presset, dårlige resultater og urealistiske forventninger er det som bidrar til syke ansatte. Sykdom og oppsigelser er resultatet av en dårlig leder. Gode resultater, ansatte som stiller opp og lite sykdom er resultatet av en god leder. Enkel matte. “

Så til dette med hvem som takler det. INGEN! I lengden vil det uansett tære på den sterkeste, flinkeste og mest dedikerte ansatte. For hva er det du gjør for pengene du tjener verdt, når du til slutt ikke ser verdien i noe?

Kjære alle norges ledere. Gode og dårlige. Dere står ansvarlig for flere mennesker. Dere er ansvarlig for en bedrift, men bedriften styrter uten deres ansatte. Det er ikke du som styrer bedriften. Det er dine ansatte. Om du gjør en dårlig jobb, gjør dine ansatte en dårlig jobb. Du sitter der på din høye hest, og tror at alle sykemeldte har dårlig arbeidsmoral. Dårlig arbeidsmoral starter hos deg. Dårlig arbeidsmoral er når du legger skylden på andre, fremfor å peke finger på deg selv først. Dårlig arbeidsmoral er når du setter uoppnåelige krav. Dårlig arbeidsmoral er når du slutter å se mennesket bak alle arbeidsoppgavene. Dersom du føler så hardt på presset, selv sliter psykisk og av den grunn utsetter dine ansatte for dette så vil jeg råde deg til å trekke deg tilbake eller gjøre en forandring. Det tjener ingen å ha deg sittende i denne stillingen.

“Uttrykket ‘vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg’ gjelder i alle livets faser. Den starter i barnehagen og den fortsetter videre i arbeidslivet. Og som voksne er forbilder for barna, skal du lede dine ansatte.”

Mobbing skjer ikke bare på skolen, den skjer også på arbeidsplassen. Så neste gang du får en sykemelding på pulten, tenk deg om. Det er for deg ‘bare’ ETT menneske av alle dine ansatte. Hva vet du egentlig om personen og hva personen har av andre utfordringer? Det er lett å se en sykemelding som et papir som gjør DIN jobb mer stressende, men du tenker ikke over stresset, skyldfølelsen, dårlig samvittigheten og frykten din ansatt sitter med når de leverer den. Du ser kun papiret og glemmer personen, som jeg minner om at er like verdig som deg uansett! Og det beste rådet du kan få som leder, er tilbakemeldingene du får fra dine egne ansatte du skal lede. Det er slik du vokser.

Det er EN siste ting jeg vil si, og det er at jeg har brukt et helt feil ord i hele innlegget. Jeg har brukt ordet leder i alle setninger. En leder oppfører seg ikke slik som dette. Dette er hva vi kaller en sjef! Så hva er du? Er du den første dominobrikken?

“It is unwise to be too sure of one’s own wisdom. It is healthy to be reminded that the strongest might weaken and the wisest might err.”

– Mahatma Gandhi

Om vi skal takle livet, trenger vi flere som løfter oss opp og færre som trykker oss ned. Det trengs ikke alltid flere stemmer for å psyke ned et menneske. En stemme kan lage høy, lang ekko i et sort tomrom!

GOD HELG ❤️