Denne bloggen følger med godt og blanda. Det har nesten blitt som er form for terapi ettersom jeg har innsett ting mens jeg skriver og underveis. Nesten som en åpen dagbok. I såååå lang tid har jeg vært redd for å gjøre ting og bli dømt fordi det er ikke bra nok, teit eller dårlig. Men pågrunn av trofaste lesere som gir med positiv tilbakemelding, har jeg bare fått mer selvtillit til å skrive mer. Dette er noe av det rareste hittil som har poppet opp i hodet.
Hva var livet?
Livet var korte forelskelser, bekymringsløst og flyktig. Det var lange sommerkvelder med møkkete føtter i sandaler og en pung full av mynter. Livet var full av nysgjerrighet, sterke vennskap og trygt. Det var en tid hvor grått kun betydde regnskyer på himmelen og fargeblyanter. Det var da utfordringene ikke var avgjørende. Livet var en boble i trygghet uten viten om den store verden.
Livet er lange forelskelser, full av bekymringer og flyktig. Det er lange sommerkvelder, men også korte vinterdager og tomme lommebøker. Livet er eksponert som dagen er klar, utgåtte vennskap og kan ofte føles utrygt. Det er ikke lenger bare regnskyer på himmelen som kalles grått. Livet er en sprukket boble som med tiden avslører den store verden.
Hva blir livet?
Det vet ingen. Livet blir det man gjør det til, hva man får til utifra hva man ikke fikk til. Livet blir et liv levd med rett til å feile uten en dommer i spillet. Livet blir ditt, godt og viktig. Livet blir vakkert hvis du lærer deg å se fargene på trærne, vifte med tærne, dømme forbi klærne og se viktigheten i hver eneste gode sjel som bor under stjernene. Det blir flyktige bobler som vil sprekke under solnedganger i medvind mot neste soloppgang.
Et bilde fra tiden hvor livet var enkelt og jeg ikke ante hva ryggsekken jeg hadde på kom til å inneholde. Den gangen ryggsekken var lett. Gamle bilder minner oss på hva vi har blitt og hva vi har tatt med oss i den lette sekken vi bar på som små. Nå er ryggsekken full, den er tyngre, men også fylt med desto flere gleder enn den var når den var lett. En full ryggsekk inneholder godt og blandet. Noe som vil gjøre den lett å bære.
Jeg har skrevet mye om viktigheten med å ta vare på de rundt oss. Det gjelder ikke noe mer nå enn før, fordi det alltid er viktig. Det er alltid viktig å ta hensyn til andre. Men jeg håper alle som leser dette ser viktigheten i å være ekstra bevisst på de rundt dere nå om dagen fordi det kan være lett å glemme og nå er hverdagen til mange der ute snudd på hodet. Husk at denne situasjonen vi sitter i kan gjøre mange som har det psykisk tungt fra før, ekstra ensomt og tøft. Det er en situasjon som omhandler en ting ingen av oss har kontroll over, og som kan gjøre de fleste bekymret. Oppfordrer alle der ute til å ta en ekstra telefon eller sende en ekstra melding til de dere vet det gjelder ❤️ Ta vare på hverandre og HOLD DERE HJEMME!
Hjemmekarantene, isolasjon eller bare en av de som faktisk tar forhåndsregler, følger retningslinjene og holder deg hjemme? Det er mange av oss nå som er så heldige at det “eneste” vi møter av utfordringer ved dette viruset, er at vi går på veggen hjemme og at vi ikke kan møte folk eller gå på butikken. For noen er litt syke, noen veldig syke og noen vil miste noen av dette viruset. Selv om permitteringer er en krise, vil jeg påpeke at så lenge du og dine er friske, skal vi være takknemlig for det og huske på at ingen penger kan kjøpe livet eller helsen vår. Men oppi alt dette kaoset og alt fokuset på krisen, tenkte jeg heller å komme med noen tips til hva vi kan bedrive tiden med slik at litt av tiden fremover blir litt lettere å holde ut. Selv om det er mange som mest sannsynlig er godt igang med mye av dette allerede! Og nå som det eneste vi kan gjøre er å være ute i frisk luft, hjemmekontor, hjemmetrening og hjemmekos er det kanskje ikke er så lett å finne gleden ved det akkurat nå, men vi er SÅ heldige med at våren endelig titter frem og sola har meldt sin ankomst flere dager på rad. Våren er her! ☀️
Nå er det ingen dørstokkmil vi må over for å komme oss på trening, ingen ting vi skulle fått gjort som vi aldri får tid til og to do-listene som lenge har vært nedskrevet uten utstrøket utførte oppgaver, kan endelig fullføres. Er det ikke litt rart det der med tiden? Nå som vi alle blir tvunget til å holde oss hjemme, så ser vi alle tingene vi ellers tar for gitt og hvor mye tid vi plutselig egentlig har i døgnet, nå som vi ikke har noe valg? Ikke at jeg skal tale for alle der ute, men mye av det handler om hva og hvordan vi prioriterer tiden vår ellers. Nå som vi har mer tid enn noengang til å være sammen, men ikke kan, ser vi kanskje hvor verdifullt det er å kunne være med hverandre. Nå som vi ikke får lov til å oppsøke menneskemengder eller andre, ser vi hvor mye vi egentlig trenger hverandre? Hvor mye vi generelt trenger å ha mennesker rundt oss. Kjente og ukjente.
Noen tips jeg har på lager for å få tiden og dagene til å gå, som kan være tidkrevende prosjekter, små gjøremål eller store oppgaver. Ikke bare fordi vi kanskje ikke vet hva annet vi skal gjøre med all denne tiden vi plutselig har, men fordi det hjelper for å klarne hodet litt i dette koronakaoset som virvler rundt i de slitne hodene oppå de stressa nakkene våre om dagen. Vi trenger en liten pause fra tunge nyhetssartikler, alvorlige taler og evigvarende nyhetssendinger om Koronaviruset.
1. Omorganiser klesskapet. Ja, OMorganiser! Ikke bare rydd. Forandre på hvor du har de forskjellige klærne i klesskapet. Det gir deg faktisk ny inspirasjon til antrekk og du ser klærne dine på en annen måte enn før. Jeg har til en forandring hengt opp alle mine tykke gensere, alle bluser og skjørt fremfor å brette de inn i hyller, og jeg har plutselig mye bedre oversikt og ser klærne på en annen måte! Kjøp brukt! Denne kåpen kostet meg 10,- på Fortunas på Årnes. Ja, du leste riktig. TI kroner! Tiden for gjenbruk, er NÅ!
2. Prøv klærne og sett sammen antrekk mens du rydder i klesskapet. (Les mitt tidligere innlegg om Hvordan rydde i klesskapet)Ja, vi rydder gjerne i klesskapet ofte men husker du å prøve klærne? Jeg kan love deg at du kvitter deg med mye mer som du ikke trenger om du gjør dette! Og når du har kvittet deg med det du ikke skal ha, prøver du å sette sammen nye antrekk av det du beholder. Igjen – ny inspirasjon og bedre oversikt! – legg ut det du ikke skal ha for salg!
3. Gjør det samme i alle skuffer og skap i alle rom. Når sist ryddet du i kjøkkenskapet? Trenger du virkelig 30 påleggsbokser og 25 matbokser? Og om du har mulighet så omorganiser gjerne i kjøkkenskapene også! Det er faktisk undervurdert hvor lite forandring som skal til for å gi mye glede og godfølelse.
4. Så var det denne to do-listen da. Garasjen, boden, male listene, vaske vinduene eller kanskje fasaden på huset? Det er så mange ting vi ellers i hverdagen utsetter som henger over oss i lang tid fordi vi aldri har overskuddet eller tid til å gjøre det. Det krever tid, energi og masse ork. Men når vi er ferdig føles det som vi har vunnet VM- gull i sporten ‘skulle gjort’.
5. Rydd, rydd, rydd og rydd! Roteskuffen, roteboden, rotekjelleren, rotegarasjen. Vi har alle alltid noe å rydde i som regel. Jeg vet ikke med dere, men å rydde er en deilig form for terapi. Uansett hvor lite eller stort, så føles det godt etterpå. Jeg pleier å si at når jeg ikke kan rydde opp og sortere tankene i hodet, hjelper det alltid å rydde tingene utenfor. Rydde i sminke, vaske sminkekoster, kaste sminke, teste alle neglelakker, teste alle leppestifter, teste alle øyenskygger. Gjør det samme med barnas tusjer, puslespill, rydde bort leker, rydde bort utvokste klær. Kommoden du går forbi hver gang på vei til badet som du stapper ting du ikke vet hvor du skal ha, så du ‘bare putter det oppi der imens’ og 3 år senere finner du kvitteringer fra kiwi på en fiskekake på 30 kr. På tide å organisere litt?
6. Hjemmespa. Om du har et skap fullt av diverse og kunne hatt spa hjemme hver dag i 3 år eller om du ikke har noe i det hele tatt. Har du ikke masker eller spaprodukter, kan du lage dette av ting du har i kjøkkenskapene eller kjøleskapet. Hvor ofte får du tid til å ta fotbad? Mulig du er flinkere enn meg til å gjøre det, men det finner sted i sjeldenheten hos meg. Tross hvor avslappende det er.
7. BYTT, FLYTT ELLER DYTT! Redekorere hjemme. Ommøbler, male en vegg eller møbler med malingsrester du har stående, eller bare endre på dekoreringen rundt om i huset. Tips!
– samle alt av dekor og planter fra alle rom og legg de samlet på et sted.
– bytt ut eller bytt om på planter i vaser og potter. Annen vase, blir “ny” plante.
– ommøbler på hvor du har hatt det tidligere.
– tenk nye måter å dekorere på. Telysholder til vase eller vase til telysholder? Små skåler i kjøkkenskapet du ikke bruker? Putt oppi noe kaffebønner og stapp oppi et telys.
– ommøbler hjemme, mal møbler eller lag en kontrastvegg i stua eller soverommet!
– når er vel en bedre tid å handle gjenbruk på? Når du søker på ‘maling’ på finn er det nå 4450 annonser under dette søket. Sjansen for å finne noen som selger maling i nærheten av deg, er da ganske stor! Det samme gjelder for alt annet. Dette er tiden for gjenbruk, folkens! (PS: finn skriver om hvordan vi skal forholde oss til dette i denne tiden. Så FØLG reglene!)
8. Rydde i bilder, både digitale og de gode gamle mappene med fremkalte bilder. Telefonen, nettskyen eller pcen er full av bilder vi kunne slettet, men om jeg ikke er den eneste i to sko som glemmer det så tar det faktisk lang tid å rydde opp i dette og det blir sjelden gjort. Selv om hver gang du skal legge ut et gammelt bilde i en gratulasjon på facebook og du må bla til du får krampe i tommelen og lillefingeren. Og de gamle fremkalte bildene som ligger i en støvete eske på loftet eller i kjelleren som du aldri setter deg ned å ser på mens du mimrer. De bildene som etter 20 år fortsatt ikke har blitt plassert i et tomt fotoalbum som du forøvrig også kjøpte for like mange år siden ment for bildene. Ikke fordi det tar all verden med plass, men fordi det er en oppmumtrende ting å gjøre i disse tider. Samtidig som en eske blir tømt!
9. Vårrengjøring ute. Da mener jeg ikke bare rundt din egen husvegg. Veien du går til toget hver dag, med hunden eller generelt i lokalsamfunnet. Har du lagt merke til søppelet langs veiene du går hver eneste dag? Ta med deg søplesekk, hansker og plukk søppel! Det finnes nok av steder det trengs. Gjør det for miljøet, godfølelsen og for å få frisk luft under nesa mens du gjør en god gjerning!
“10. Stress ned og finn det positive i denne tiden vi er inne i; du får mer tid til deg selv og kan plutselig finne gleden ved en rennende elv. Du får mer tid til dine nære og noen byrder blir kanskje lettere å bære. Du får mer tid til å se fargene på trærne og desto mer tid til å vifte med tærne. Du får mer tid til fred og ro, og MYE mindre tid til å la stress gro.”
Vi er inne i en tøff og krevende tid. Enten om du er påvirket i form av sykdom, permittering, står midt oppi alt og går på jobben du må gjøre, og om du er bekymret og redd. Tiden nå er for å ta vare på oss selv og hverandre, ta hensyn til hverandre og stille opp for hverandre, og det er det som skal få oss gjennom denne krisen vi nå står i. Fellesskap! Hverdagsheltene er ikke bare leger, butikkmedarbeidere og alle andre som står i jobbene sine for å holde landet igang. Vi alle må nå tre inn i nye roller som kanskje krever mer av oss enn tidligere. Vi må alle holde motet, håpet og troen oppe. Ikke bare for oss selv, men for barna våre og de rundt oss. Vi må nå alle sammen bidra til fellesskapet mer enn aldri før. Hverdagshelter finnes nå som det alltid ellers gjør, i hvert enkelt hjem! En hverdagshelt er ikke bare en som forandrer flere hundre eller tusenvis av liv. Nå er det mødre, fedre, søsken, besteforeldre, venner, kollegaer, naboer. Ja tilogmed frivillige ukjente.
“Hverdagshelt er en alminnelig, hverdagslig person som (i det stille) utfører en (enkeltstående) heltedåd ;person som tappert og selvoppofrende utfører, utholder hverdagslige gjøremål.”
Det vi nå setter ekstra godt pris på, er det vi ellers tar for gitt. Vi må huske at hverdagshelter alltid har kommet i forskjellige farger og fasonger, men nå kommer fargene bedre frem i en tydeligere form. HVERANDRE!
Jeg legger til slutt ved et kort og enkelt, men så utrolig viktig og aktuelt sitat i denne tiden som jeg håper ALLE tar med seg videre:
“Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen. – Mor Teresa”
Ja, så var det kanskje ikke en overraskelse at det kommer et innlegg om alt rundt dette kaoset som nå står på. Jeg skal innrømme at jeg i starten var en av de som tenkte at nå må vi slutte å la skremselspropagandaen til mediasirkuset påvirke oss til å leve i frykt. MEN, så renner det inn meldinger på telefonen fra senter, helsedirektoratet osv. Dette er nå en nasjonal/global krise. Og det jeg da sitter og tenker på er. Hvordan takler vi som samfunn og medmennesker denne pågående krisen?
Det florerer av innlegg på facebook, media og overalt om at folk hamstrer mat. Misforstå meg rett folkens. Dette er IKKE verdens ende, det er ingen zombie apokalypse eller alien invasjon vi står ovenfor. Jeg skal nå være kynisk realistisk og sette et ørlite syn på saken om hvordan vi kanskje bør forholde oss til denne krisen. For sant skal sies, som tidligere sagt; vi lever i en egoistisk verden i 2020. Vi tenker på oss selv, gjør som vi selv vil og gjør det minste vi trenger for andre så lenge vi har det vi trenger selv. Dette gjelder såklart ikke alle der ute. Det finnes faktisk folk som tenker på andre, gjør det de kan for andre og sørger for at andre har det de trenger fremfor å bare tenke på seg selv. Da snakker jeg ikke om det naturlige som egne barn, egen mann og kone eller egen familie. Jeg snakker om oss som et samfunn.
Hver og en av oss er en liten brøkdel som utgjør den store kaka som vi nå kaller samfunnet. Unnskyld mine egne tanker om hvordan det er blitt i dagens samfunn, men jeg har alltid sagt at jeg har en gammel sjel og hører vel kanskje mentalt sett ikke til i vår moderne verden. Den digitale verden. Ironisk nok, ettersom jeg har både snapchat, instagram, blogg og facebook. Jeg er som mesteparten av oss, en slave for tiden vi lever i. Skulle gjerne stilt inn tidsmaskinen på 1950 og satt meg gladelig inn. Men sånn fungerer det dessverre ikke. Verden utvikler seg. Og bra er det. Men IKKE når den utviklingen som omhandler fellesskapet går i feil retning.
Fordi for å være helt ærlig, så ønsker jeg meg altfor ofte tilbake til tiden hvor vi fortsatt lekte ute, fikk skrubbsår på knærne, klatret i trær, ringte på for å leke, ringte på hjemmetelefonen for å få tak i hverandre. Den tiden personsøkeren i beltet til pappa var banebrytende, discman var nåtidens spotify, tamagotchi var facebook, og fotoknudsens fremkalte bilder i postkassa var dagens instagram. Tiden hvor samfunnet fungerte som et ekte samfunn. Vi hadde ikke digitale distraksjoner, ingen unnskyldninger kalt sosiale medier, å spille playstation var ikke ansett som å være sosial, og når ordet kommunikasjon betydde en lang telefonsamtale eller et besøk, mobbing var verbalt og ordet troll var noe vi kun hadde hørt om i eventyr. Når Askeladden kappåt med trollet, ikke når nettrollet mobbet jenta til døde. Nå lever vi med stive nakker pågrunn av negativt stress og har påbegynnende pukkelrygger fordi vi er slaver til mobilene våre. Vi har “aldri tid” til noe fordi vi har glemt hva ordet prioriteringer betyr. Vi er så slitne at vi ikke lenger har tid til hverandre fordi vi bruker opp tiden vår på å stresse oss syke og utslitte over meningsløse, ikke så livsviktige ting. Vi “kommuniserer” over korte videosnutter av barna våre eller bilder av middagen vår. Vi tagger hverandre i morsomme bilder og ærlige fakta på jodel, mens vi sitter og ler av oss selv fordi vi kjenner oss igjen i de. Når sist ringte du en venn du ikke har snakket med på lenge, bare for å prate? Når dro du sist og besøkte noen uten å avtale 1 måned i forveien eller ringte på for å se om de er hjemme? Jeg er ikke et unntak, men som en del av slik det er blitt har man nærmest ingen valg. Om ringeklokka på døra plinger, sender jeg også mannen min et undrende blikk i nærmest frykt for hvem eller hva som står utenfor døra. For ja. Folk? Som ikke har sagt ifra at de kommer. Nei, ikke mulig tenker vi. Si meg gjerne imot. Si meg gjerne imot om du er uenig i at digital verden + mennesker = egoistisk verden. Hvorfor? Svaret er enkelt; Vi glemmer hverandre. Vi har “ikke tid” til hverandre lenger. Hvordan? Hvordan har det blitt så stor forandring på 10, 15 eller 20 år?
“Hva er et samfunn? Vi mennesker har alltid vært avhengige av å samarbeide med mennesker rundt oss for å dekke behovene våre. Derfor har vi alltid søkt sammen i samfunn, hvor vi kan samarbeide om skaffe oss det vi trenger av mat, klær, skolegang, helsetjenester og trygghet. Vi kan definere et samfunn som en gruppe mennesker som velger å leve sammen over lengre tid, i et avgrenset område.”
Føler du at du er en del av et samfunn? Føler du at du får behovene dine dekket? Samhold, inkludering, føle omsorg, gi omsorg og føle tilhørighet, ivereta mennesker rundt deg og se videre enn kun dine egne behov? Tar du hensyn til å bidra til å dekke andres behov? Hugg av meg armen for å skrive at når ble vi så oppi oss selv, så egoistiske at vi KUN klarer å fokusere på oss selv når vi selv har vårt å tenke på? Når ble vi så selvopptatt at vi glemte at andre også har sitt å tenke på? Skal vi bare glemme hverandre? Hadde ingen noe “å tenke på” for 20 år siden? Når ble det greit å glemme hverandre fordi vi har oss selv å tenke på? Har vi glemt å være medmennesker? Har vi glemt at vi må ta vare på hverandre, ikke bare oss selv? Isåfall. Dask meg i trynet og kall meg tulling, men da synes jeg vi burde endre holdninger og tenke 20 år tilbake. Når folk trengte folk.
Kjære medmennesker. Kjære alle slaver av den digitale verden. Kjære 2020-sirkus. Kjære samfunn. Dette er ikke kun et innlegg i kjølevannet av at dere griske, egoistiske og lite medmenneskelige som har hamstret mat som at jorden går under i morgen. Dette er et rop om hjelp! Et rop om at hjelpes meg, kan vi skru tiden tilbake? Til når folk trengte folk. Ikke folk trengte facebook. For ærlig talt hva slags verden har vi blitt?
Som en overtroisk, moraliserende, standhaftig, ærlig og gammel sjel som føler verden har blitt til et tragisk utfall av utvikling som går i feil retning for oss, så må jeg si min mening. Og det er. Skjerp oss! Skjerp oss alle sammen! Skam oss alle sammen! Vi skal leve SAMMEN, ikke hver for oss. Vi skal ta vare på oss selv, MEN også andre! Til alle dere som har glemt hvordan verden fungerer. Søk opp samfunn på Google. Det første du ser er et bilde av mennesker i en ring, som forøvrig er i alle regnbuens farger. De holder hverandre i hendene. Og til alle som er voksne nok til å lese dette jeg skriver, så vet vi alle hva det symboliserer? Ja, nemlig. SAMHOLD! Et ord som vi i den pågående krisen skal få testet oss som folk og samfunn på nå. Og ta mine ord som en overtroisk tenker. Er dette en krise vi trenger for å våkne opp og se hva vi er på vei til å bli? Er dette en test vi trenger for å få opp øynene? Er dette en krise som endelig kan sette ting litt i perspektiv for oss og få oss til å lande på jorda igjen? Den jorda vi er satt på SAMMEN for å fungere SAMMEN.
For hvorfor må vi bli syke eller død for å innse hva som er viktigst i livet? Hvorfor må vi gjennom en slik krise for å innse hva vi er her for? Vi er her for EN ting. Hverandre. Så kjære alle sammen. Slutt å kun tenk på seg sjæl og drit i andre. Noen stikkord vi burde notere oss ned før vi går ut døra nå er ikke god håndhygiene, antibac og nyse i albuen. Noter dette: Hensyn, medmenneskelighet, samhold, omsorg, hensyn, hensyn, omtanke, hensyn, samfunn og HENSYN!
Jeg legger ved noe som jeg føler gir mye mening i dagens krise og ironisk nok er fra kinesisk horoskop som i år er rottens år:
Hunden er ambisjonens symbol og dette er også et tema i 2020. Mange kommer til å ta initiativ, men husk at det er opp til deg selv om du ønsker å delta eller ikke. Om du bestemmer deg for å delta, husk alltid å spørre deg selv om dette er noe som tjener både deg selv og andre. Om svaret er ja kan du delta med god samvittighet, hvis ikke burde du tenke deg om. Siden apen innehar Yang-energi som er energisk, ambisiøs og aggressiv er vi nødt til å ta i mot Ying-energi med åpne armer. Ying-energi er mer vennlig og mykere og er viktig for at vi skal holde oss ydmyke, edle og medfølende. Ditt kinesiske horoskop for 2020 råder deg til å følge hjertet i år og fokusere på å gi nye og positive opplevelser til alle.
Fokuser på:
– Mer kjærlighet og tålmodighet til deg selv og andre.
– Delta i andres lykke ved å delta i veldedige formål, samt ved å hjelpe andre når det er nødvendig.
– Realiser dine hensikter ved å være disiplinert
Så med dette avslutter jeg ikke bare denne gangen med GOD HELG, men GOD BEDRING ❤️ Ta vare på dere selv, hverandre og nok en gang. Kan vi være så snill å begynne å tenke på andre enn oss selv?
