Du våkner av at sola lyser opp nesten hele soverommet gjennom den lille sprekken i rullegardina’. Når du står opp og ser ut stuevinduet, står sola og gliser rett inn i stua og etterlater seg et gult vakkert lys og en varme som du kjenner at gir en umiddelbar lykkerus. Det første du kler på deg er bikinien og nesten før frokosten er inntatt har du allerede funnet frem håndkledet, solhatten, solkremen og en bok å lese på mens du bruner ryggen på solsengen. Vannflaska fylles opp med isbiter klar til å slikke sol i mange timer.

Du duppet av litt, men våknet idet naboen startet gressklipperen. Lukten av gress. Akkurat i tide da du fort kjente at både hodet og magen trenger en liten spisepause fra både sola og varmen. Du går inn og åpner kjøleskapet for å finne noe lett, enkelt men friskt å spise. Vannmelon. Når du ser boksen ved siden av med potetsalat har du allerede bestemt deg for at i dag er det uten tvil grilling som står på middagsmenyen. Salat, maiskolber og pølser skrives ned på lista sammen med alt annet.

Den intense varmen sola avgir begynner sakte men sikkert å avta. Klokka nærmer seg 18. I speilet viser nesa og skuldrene at du har brukt noen timer i sola. Småbrent og fornøyd går du i dusjen som du skrur på lunket for å avkjøle hode og kroppen. Ettersolkremen med duft av kokos blir smurt godt inn på hele kroppen og fremhever de brune skuldrene og etterlater seg en glød som bare solen kan gi. Du lukter sommer. Den lukten gir deg minner som passerer i en rask revy over flere sommerdager fra langt tilbake. Barndom, ungdoms- og voksenlivet. Det er noe med den kokoslukten. Du reiser på butikken i den letteste sommerkjolen i skapet og med solbrillene på hodet. Du handler inn alt som frister til grillingen. Softis med strø er påkrevd å kjøpe. Med altfor mye mat i posen pluss litt ekstra reiser du hjem med isen i den ene hånden og to stappfulle poser i den andre hånden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klokken er 20 og du har skjenket deg noe godt i glasset mens du sitter på terrassen og nyter det siste av kveldssolen og venter på maten som godgjør seg på grillen. Lukten av grill kommer fra alle kanter i kveld. Barn skriker, ler og plasker i basseng når det normalt sett skulle vært leggetid. Lyden av bestikk mot tallerken fra andre siden av veien. Måkeskrik. Kubbspill. Mygglys. Kveldssol. Oransje himmel. Solnedgang. Rosa himmel. NÅ er livet herlig tenker du, mens du tar en slurk og isbitene klirrer i glasset. Dette. Dette er livet!

Sommer for oss i Norge er ikke det samme som en ferie i Spania. Norsk sommer er verdifull. Uforglemmelig. Forbindes med barndomsminner og herlige sommerferier. Det er nesten noe som fjerner alle bekymringer med norsk sommer. Som at livet bare blir bedre. Enklere. Lykkeligere. Lysere.

Norsk sommer på sitt beste er når flere varme dager kommer etter hverandre og gir oss tropevarmen som gjør det vanskelig å sove på natta, men som også gir energien vår en boost. Energi.

Norsk sommer på sitt beste er når gode venner tar seg tid til hverandre og griller. Stranda.

Norsk sommer på sitt beste er når vi tar med høyttaleren ut eller med i sekken for å spille musikk mens vi nyter skyfrie dager med bading og soling. Glede.

Norsk sommer på sitt beste er når vi nordmenn kommenterer hvor varmt det er og samtidig slenger med kommentaren “er ikke lov å klage nå” til de vi snakker med eller møter. Sosialt.

Norsk sommer på sitt beste er når dagen blir brukt til å stelle hage og hus i bar overkropp eller bikinitopp. Motivasjon.

Norsk sommer på sitt beste er når mannfolka skal vaske bil og damene stresser med å få neglelakk på tærne så sandalene kan brukes. Godfølelsen.

Norsk sommer på sitt beste er når du kan sitte på stranda og se vannflaten som glitrer i solnedgangen. Lykken.

Norsk sommer på sitt beste er når det sosiale livet plutselig får en annen betydning enn før. Sommerfølelsen.

Vi tar oss tiden, bruker tiden og verdsetter tiden i solen. Vi behandler solen som vi skulle behandlet alle de vi er mest glad i. Vi behandler solen som at den kanskje ikke kommer i morgen. Vi behandler solen som at det er kilden til det evige liv og oppskriften på lykke. Vi behandler solen med tanken om det er ‘nå eller aldri’. Det er norsk sommer på sitt aller beste.
Når solen gir oss en påminnelse om at vi må gripe sjansen når vi har den og nyte den i dag, for i morgen kan den kanskje skjule seg bak et tykt skylag som ikke gir oss muligheten til å nyte den slik vi kan gjøre i dag. Akkurat nå.

Norsk sommer er verdifull. Den er uerstattelig og uforglemmelig. Akkurat som solen, er vi mennesker også. Det er viktig å nyte det når vi har muligheten!

GOD HELG OG GOD SOMMER ALLE SAMMEN ☀️🦋

Et tema som virker å aldri gå av moten som mye annet er presset om å hele tiden prestere. Ordet prestere tar for seg utrolig mange forskjellige temaer. Blant annet jobb, suksess, kropp, annerkjennelse og status. Er det bare jeg som føler at ordet prestere i dagens samfunn bærer preg av å skjule seg bak ordet forventningspress? Og det smaker egentlig litt surt. Det holder ikke å være fornøyd med egen kropp uansett fasong. Det holder ikke å jobbe med det du elsker uten at det må bety en høy utdannelse. Det holder ikke å være fornøyd med egen innsats uten å være best og det holder ikke å være smart uten å ha gode karakterer. Dette er satt på spissen kanskje, men også heller ikke så fjernt fra fakta.

I flere år nå har jeg kjent på det å ikke strekke til. Jobb, kropp, suksess. Spørsmålet om hva jeg jobber med stikker alltid litt i siden for meg. Nettopp fordi jeg vet svaret ønsker jeg ikke å gi til andre enn de aller nærmeste. Nemlig at jeg ikke klarer det som jeg skulle ønske. Men gjør det meg til mindre smart eller mindre flink?

I alle år var jeg den sent utviklede og tynne. Null former. Formene kom så sent som i 20 årene. Så kom stresset og tok over kroppen min og etterlot seg noen ekstra kilo som aldri har blitt borte. Presset om å få tilbake den kroppen jeg en gang hadde hjemsøkte meg hver gang jeg så meg i speilet. Så kom gravididet og deretter var det enda noen ekstra kilo å skulle få bort. Gjør det meg mindre vakker?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Suksess. Et ord som for mange er livets fokus og drivkraften som motiverer for å oppnå det beste. Men hva er det beste? Er det status, er det penger eller er det jakten på mestringsfølelse? Suksess måles ikke i penger, status eller stilling. Suksess er et ord som har forskjellig betydning for alle. For noen er suksess en toppsjefstilling og mange millioner på bok. For andre er det å ha en jobb de trives i, et stabilt hjem og en trygg hverdag.

Så hvis vi fjerner ordene press fra kropp og forventning. Vi lar ordene suksess og anerkjennelse brukes i mindre sammenhenger og tenker i de hverdagslige sammenhenger. Da sitter vi igjen med noen enkle ord som kan bety alt mellom himmel og jord. Noen ord som ikke forteller oss noe om andre og hverandre. Ord som er opp til hver enkelt individ å bestemme betydningen av. Andre mennesker, medier, sosiale medier eller samfunn kan ikke avgjøre hva en fin kropp er. Hvilke forventinger vi alle har for oss selv. Hva suksess betyr for alle og enhver. Hvilken anerkjennelse vi ønsker å være anerkjent for. Så hvorfor skal vi egentlig la oss påvirke?

En ting jeg har bare bestemt meg for nå i det siste er at jeg skal bare blir fornøyd med egen kropp og gjøre det jeg må for å føle meg vel i den. Mange av kiloene er der fortsatt, men jeg trener og spiser sunt. Noe som alene gjør at jeg føler meg vel i egen kropp fordi følelsen av hvordan vi føler oss gjør at selvtillit kommer innenfra.

Jeg skal jobbe med å godta at jeg har en diagnose som jeg lever med og skal jobbe mot å takle best mulig. Jobben jeg gjør for meg og min familie er det beste jeg kan gjøre for oss. Og den jobben gjør meg kanskje ikke rik, men veldig rik på andre måter. En jobb mange ikke takler. En jobb jeg skal være stolt av å få til som jeg gjør fordi jeg gjør så godt jeg kan.

Suksess for meg vet jeg fortsatt ikke hva er. Fordi det vet jeg først når jeg selv føler at det er oppnådd. Om det er suksess i jobb, familieliv, penger, opplevelser eller noe annet. Men det jeg vet er at ingen andre enn meg selv kan definere hva suksess er for meg.

Anerkjennelse. Anerkjennelse for meg betyr i mindre sammenhenger å bli husket av menneskene som kjente meg som et godt menneske. Har det noe å si om du blir en millionær eller superkjendis om du ikke etterlater menneskene rundt deg med gode minner eller blir husket som det mennesket du prøver å være? Gode minner kan ikke kjøpes uansett hvor mye penger du etterlater deg.

Mitt innlegg startet i hovedsak fordi jeg setter press på meg selv. Press om å prestere hele tiden. Det gjør meg ikke glad. Det gjør meg stresset. Stresset gjør meg deprimert. Jeg har også kommet frem til at det ytre ikke har noe betydning for hvordan det er på innsiden. Det gjelder både kropp, jobb eller suksess. Hva er en “perfekt” kropp om innsiden er stygg eller den gjør vondt? Og hva har det å si om du har noen ekstra kilo om du har det bra med deg selv på innsiden? Hva er det å ha en høy utdannelse med en godt betalt jobb om den ikke gir deg noe? Glede eller mestringsfølelse? Og hva er suksess om prisen du betaler er en høyere mental pris å betale enn verdien av følelsen du sitter igjen med?

Dette bildet ville jeg legge ut. Det viste at jeg hadde det gøy. Du ser så vidt smilet mitt og min datters latter. Men det viktigste var at den skjulte meg. Skjulte magen min. Dobbelthaken min. Skjulte en psykisk belastet kropp og en kropp som har bært frem i et smertefullt svangerskap dette perfekte lille mennesket. Det er feil! Det er trist og det er bare feil! Den burde hylles og settes pris på!

Dette bildet ville jeg ikke legge ut. Hvorfor? Magen min er oppblåst og stor. Dobbelthaken min synes fordi jeg smiler med hele ansiktet og tenker ikke over kameraet som tar bildet. Armene mine er for store. Men det jeg glemmer å se er hvor gøy jeg har det og hvor glad jeg er i dette øyeblikket. At datteren min ler og jeg ler. Dette ville jeg skjule. Det er bare helt feil!

“Dagens konklusjon er; lev i den kroppen du selv ønsker å ha og gjør det du må for å føle deg vel i den. Bruk den i en jobb du trives i og den jobben som gir deg mestringsfølelse og giv. Fjern ordet suksess fra tankene dine frem til det selv dukker opp når du kjenner på følelsen av å ha oppnådd DIN suksess. Ikke la deg påvirke av andre og lev bedre”

Troen på seg selv, selvtillit, selvfølelse og selvbilde kommer innenfra. Så hvorfor skal utseendet bety så mye som vi lar det gjøre? Nå har jeg bestemt meg. Bestemt meg for å slutte å la meg påvirke av andre menneskers, medier eller sosiale mediers definisjoner av de store ordene vi alle må smake på i dagens samfunn. Press, stress, prestere og suksess. Men spesielt kroppspress. De for mange bitre, tunge og ikke velsmakende ordene som veier tungt i munnen og kroppen. Tygg litt på de. Kjenn på smaken. Mater de stressnivået fremfor endorfinene? Spytt de ut. Det er meningen at de skal smake godt! Akkurat som smaken av helg smaker. Og den smaken kjenner vi ALLE!

GOD HELG ❤️

Media er fullt av #blacklivesmatter protester, artikler om kjendiser som får pes for hva de har delt, instagram var fullt av svarte bilder, demonstranter fyller byen og forøvrig bryter alle former for smittevernregler (!) Jeg trodde aldri jeg skulle bruke uttrykket; jeg som hvit person. Men i dette tilfellet må jeg bruke det. Fordi jeg som en hvit person som ikke ser hudfarger ønsker å uttrykke mine tanker om mennesker med rasistiske holdninger. Til de trangsynte. Til de som er fylt med frykt for det fremmede og til de som har vokst på seg tanken om at å ha en annen hudfarge enn deg selv er mindre verdt enn deg. For når man er barn ser man ikke hudfarge på den måten du gjør. Jeg synes synd på deg. Du lever et liv med feil fargefilter på øynene. Du lever med lukkede øyer.

“Wikipedia sier: Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Rasisme er og har vært grunnlag for diskriminering eller segregering.”

Det eneste jeg ser i denne forklaringen er en fjern form for fremmedfrykt. Frykten for det man ikke kjenner til, frykt for det man ikke vet noe om, frykt for det som er annerledes. Annerledes enn deg selv. Jeg kjenner når jeg leser ordet rase, blir jeg provosert av ordet. Når jeg bruker ordet rase, er det kun når det kommer til hunderaser. Mennesker er mennesker. Vi er ikke raser. Vi er ET menneske. Alle sammen. Vi kommer bare i forskjellige innpakninger og fra forskjellige steder i verden. En verden vi alle bor i. Om det er hvit, brun, grønn, stor, liten eller annerledes enn oss selv. Tenk om vi alle skulle dømt hverandre etter utseendet eller farge på alle vi møter og puttet de i en boks før de i det hele tatt har fått muligheten til å si noe. Hat av farger. Hat av farger? Det er ikke noe som heter det. Stille!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Stille sa jeg. Stille deg til veggs, du med slike holdninger i livet. Du som vandrer rundt på denne jorda vi alle hører til på. Du som vandrer rundt med tanken om at noen mennesker ikke har like store rettigheter til å leve, like rettigheter som menneske som deg. Stille deg til veggs og fortelle deg at verden er skapt for ALLE som bor på den. Stille deg til veggs og fortelle deg at hudfarge ikke inneholder følelser, verdier, moraler eller personlighet. Stille deg til veggs og gjøre deg hudløs. Gjøre deg blind. Farge deg grå. Du som vandrer rundt i gaten og slenger rasistiske utsagn til fremmede. Stille deg til veggs og sikte deg i brystet med vitenskapen om menneskerettigheter. En pekefinger fyllt med sinne, frustrasjon og likegyldighet. Likegyldighet for hatet ditt. Du som vandrer rundt på denne jorda med filter på øynene. Stille deg til veggs og gjøre deg fargeblind med ord om fattigheten du møter av å se farger på feil måte. Dine sanne farger gjør verden gråere. Dine sanne farger som på min fargeskala ikke skinner. En farge jeg ikke ønsker å se skinne. Stille deg til veggs og gjøre deg fargeløs. Dine farger vil aldri skinne sterkere enn hjerter fyllt med gleden over samhørighet. Samhørigheten for alle som bor på denne jorda. Du som vandrer i gatene med tanken om at mennesker kan plasseres som farger på et ark eller et maleri, plasseres på en skala over godt eller vondt. Verdt eller ikke verdt. Et maleri du aldri vil kunne male da mennesker ikke er farger. Stille deg til veggs og fortelle deg at hatet du gir, blir hatet du får. Du som vandrer i gatene og tror at dine rettigheter er viktigere enn de som er født med mørk hud. Stille deg til veggs og gjøre deg stum. Gjøre deg grå. Hudløs. Stille deg til veggs og gi deg min likegyldighet. Min likegyldighet over ditt sterke meningsløse hat. Stille deg til veggs og fortelle deg at hat for det ukjente og hat for hudfarge og annerledes enn DEG gjør deg svak. Svake menneske. Svake, svake menneske. Stille deg til veggs og gjøre deg grå. Stille deg til veggs og spørre deg; hvem gjorde deg menneskeblind? Hvem ga deg filteret på øynene? Stille deg til veggs og spørre deg; hvem lærte deg farger? Hvem lærte deg feil? Stille! Stille sa jeg. Rasisme. Du skal tie- være helt stille. Du skal være stum. Du skal ikke skinne- du skal være grå. Og for alltid grå.

Jeg har aldri helt forstått meg på dette med hudfarge. At det for noen kan ligge et hat for et annet menneske basert kun på fargen de har på huden. At det for noen gjør opp meningen om et menneske er mindre verdt enn andre pågrunn av utseendet. Til alle dere rasister eller mennesker med rasistiske holdninger der ute:

Du vandrer på denne jorda som alle som den ENE rasen vi er; nemlig mennesker, vandrer. Du kan vandre rundt med filter på øynene, leve med hatet du har inni deg. Leve med deg selv og jeg skal fortelle deg at troen på det vranglærte skal gi deg mer hat. Hat som gjør deg fattig. Fattig på mennesker. Fattig på livet. Gå inn i deg selv og skam deg over det du ser og det du aldri får se; mennesker for den de er. Skam deg over å bruke farger feil. Vranglært fargelære. Farger er vi lært fra vi er små at er vakkert og viktig. For meg er du liten, for meg er du full av frykt. Redd. For meg er du et vandrende trangsynt menneske. Fattig. For meg er du et tilfelle av et svakt menneske. Fremmedfrykt. Du og jeg ser ikke farger på samme måte. Vi ser ikke det samme du og jeg. Du ser gjennom et filter av frykt og hat. Jeg ser gjennom årvåkne øyer. Øyer av riktig fargelære med et filter av menneskeverd.
Du er grå, du ser grått og du vil aldri skinne sterkere enn noen farger som finnes. Hud er ikke farge. Hud er ikke verdier. Hud er ikke et bevis på godt og vondt. Hud utgjør ikke mennesket. Hud ER ikke et menneske. Hud er hud. Den har akkurat samme funksjon hos alle.

“Wikipedia sier: Huden utgjør omtrent 1/6 av den samlede kroppsvekten, og er det største organet på kroppen. Den er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre organene. Hudens viktigste oppgaver er å beskytte mot infeksjoner.”

Jeg sier: lær deg anatomi. Lær deg mennesket. Lær deg medmenneskelighet. Lær deg forståelse. Lær deg farger. Lær deg menneskeverd. Lær deg livet. Lær deg at mennesker er EN rase. Vi har 2 ben, 2 armer og er både født og skapt på samme måte. Det er det som gjør oss til mennesker. Ikke raser. Hud er en kroppsdel. Ikke en farge.

Continue reading “Hud er en kroppsdel. Ikke en farge!”