De snakker om føniks som kan reise seg i asken og fortsatt ha like sterke og vakre farger. Noen ganger reiser jeg meg og er fortsatt dekket i grå aske. Asken skjuler fargene og gjør meg fargeløs. Fargeløs innenfra og ut. Fargene som var skinner gjennom et grått filter. Håpet om fargene forblir i håpet og etterlater et stort tomrom av; bare om. Fuglekvitring minner meg ofte om hvor skjørt livet er. At mitt liv er like skjørt slik som fuglen som synger inn solfylte eller regnfulle dager. Skjørt som at alt vi tar for gitt kan forandres på et sekund. Tiden vi har vil ikke komme tilbake, og tiden vil vise hva som kommer. Uten så mye som et glimt av kommende øyeblikk, skal vi leve og vente på tiden. Uvissheten om hva den vil gi oss. Hvilke minner morgendagen vil bli. Vil de bli gode? Vi forventer. Vi forventer godhet av tiden, men forakter det vonde. Det vonde som styrker oss eller knekker oss. Tiden vil vise. Tiden vi har hatt skal forme oss som leirefigurer med sjarm og sprekker. Tiden vi får skal gi oss rom for å vokse. Vokse fra og vokse til. Vi skal etterlate oss handlinger omgjort til minner. Tiden har makten over minner. Vi har makten over godt eller vondt. Vi kan selv velge hva vi skal minnes som. Latter eller tårer. God eller ond. Vi kan ikke gjøre om det vi har gjort, men vi kan fortsatt gjøre. Alt vi snakker om som skal bli, blir ikke alltid som vi sa. Vi må takke for det som blir og det som ikke blir. Vi må takke for de små tingene vi ikke trodde var store. Vi må si unnskyld for utakknemligheten over de store små tingene. De store minnene. De snakker om drømmer store og for mange så uoppnåelige. Mine drømmer er hverdagslige ord som jobb, hus og stabile dager. Deres drømmer er millioner. Mine drømmer er hundre og mindre. Vi skal alle leve hver for oss. Vi skal alle leve sammen. Vi skal alle ha levd sammen, hver for oss i samme verden. Vi skal alle leve i samme tid, med forskjellig tid til, minnes forskjellig, gjøre forskjellig, være forskjellig på alle mulige måter, oppleve samme ting forskjellig, reagere forskjellig på samme ting, vi skal alle være forskjellig. Vi skal alle tenke forskjellig, men det er noen ting vi alle forskjellige mennesker på jorden skal være like takknemlig for uansett hvor forskjellige vi er; Livet, helse og tiden vi har med hverandre. Tre ting vi ALDRI skal ta for gitt. Tre ting vi ALDRI skal behøve påminnelse om å være takknemlig for, hver eneste dag resten av livet.
Så var det påske da folkens! Eller hjemmepåske må jeg vel si siden det skal påpekes i alle sosiale medier at vi er hjemme. Ikke bare påske. Så til alle dere som aldri har noe annet enn “hjemmepåske” hvert år, god “vanligpåske” til dere? Jeg er ikke en av de som er så heldig å ha en hytte å reise til i påsken, så om man ikke savner en hytte å reise til ellers i året, skal man jammen meg få påminnelsen i år! Eller misforstår jeg det med hjemmepåske? Karantenepåske? Samme hvor vi er, så lenge vi er sammen med de vi er glad i, ikkesant?
Ja, så var det dette med å være sammen. Noe vi tidligere kanskje tok for gitt når det nå er en ting vi ikke kan. En annerledes påske for noen, for andre ikke. For det jeg tror vi kommer til å merke aller best i år er at vi ikke kan være med hvem vi vil, hvor vi vil og gjøre akkurat hva vi vil. Noe som kan få de fleste av oss til å kanskje ta opp gamle hobbyer eller gjøre ting vi aldri ellers tar oss tid til i det daglige livet før Coronakrisen ankom landegrensen vår. Legg merke til at jeg sier tar oss tid til og ikke har tid til. For det er rart det der med at når vi plutselig ikke har noe annet valg, ser vi at alle de timene vi nå “plutselig” har blir vanskelig å fylle for mange av oss. Jeg har snakket så mye om alt dette i tidligere innlegg, men som jeg tror veldig mange ikke tenker over før de faktisk sitter i situasjonen som vi gjør nå alle sammen. Vi skal alle sammen utføre en dugnad som vil sette mange mennesker i posisjoner de aldri hadde tenkt skulle hende dem og kan plutselig sette seg inn i situasjonen til andre som lever med dette hver dag. Jeg snakker da om ensomhet, arbeidsledighet og psykisk sliten. Noen innser at de bruker for lite tid med mennesker de burde, andre kjenner på savnet fordi de vet hvor dyrebart det er å ha menneskene sine rundt seg og andre trist nok merker ikke store forskjeller på denne sosiale distanseringen, fordi de er ensomme hele året ellers. Være arbeidsledig og da ha mindre inntekt enn normalt og kjenne på frykten for sykdom. Frykt for det ukontrollerbare og ukjente. Ja, det er nå vi kan kanskje få en forsmak på hvordan andre som sitter i andre situasjoner enn oss selv, har det i sin hverdag. Uttrykket; du vet ikke hva du har før du mister det, har aldri hatt så felles forståelse som den har nå. Vær der for hverandre!
Så tilbake til dette med tiden vi har til overs nå. Hva gjør du? Går du mer tur i skog og mark eller blir du sittende mer foran glanekassa? Blir du kreativ eller tafatt? Får du lavere eller høyere skuldre? Om jeg skal gjette på hva som gjelder for mange, så er det at vi har senket skuldrene fra det daglige stresset, og finner frem kreativiteten og andre aktiviteter som tidligere ikke er prioritert. Jeg tror trist nok at denne epidemien får mange av oss til å lande litt fra alt som jeg vil kalle moderne sosialisering og ta oss tid til det som gir oss mer ro i sjelen enn stresset vi bærer på i vår ellers så hektiske dagligliv. Vi får endelig tid til å puste med magen og kjenne solen i ansiktet før den så vidt stikker frem før den bytter plas med månen.
“Nå som påsken er her og gul er fargen som fremmer kreativiteten, kan vi kanskje bruke fargen og vårsolen som inspirasjon til å bruke hodet på annet enn stress”
Det kan fort bli lett å falle i dårlige vaner som er vonde å vende i disse tider. Jeg var også en av de som tok denne krisen tungt på kroppen de første ukene. Ble sittende å lese altfor mye nyheter til det punktet at drømmene mine inneholdt sperringer av Ullensaker kommune fordi epidemien hadde forverret seg. Det er viktig å følge med litt, men ikke la det gå deg helt til hodet. Ta deg heller en liten pause fra nyheter og bruk hodet på noe som gir deg tid til å tenke på noe annet.
Jeg klarte heldigvis å ta meg selv i nakkeskinnet og endelig dra frem symaskinen som har stått ny og ubrukt i flere år. Selv om jeg ikke er en av de som har bidratt med sying av smittevernutstyr, så må jeg ærlig innrømme å si at de hittil 5 syprosjektene som har entret klesskapet mitt med selvprodusert og egndesign av gamle klær gir følelse av mestring, produktivitet og en liten mening i lange dager. Bruke hodet og kreativiteten blandet med farger, gir en undervurdert hverdagslykke som gir deg en indre ro. Farger er generelt undervurdert og noe vi absolutt ALLE sammen trenger nå om dagen!
Om du ikke er en av de kreative sjelene som har en hobby å drive med, så anbefaler jeg å omringe deg med farger. Ta på deg den genseren du føler er for knæsj, fargelegg, farg håret med en balsamfarge du kanskje ikke har turt tidligere, eller bare legg ekstra merke til alle fargene som nå titter frem i naturen. Sett på komedier, ikke skrekkfilmer. Humor er den beste fargen for depresjoner og nedstemthet.
Personlige tips til mer farger og oppløftende påvirkninger i dagens hverdag:
Dokumentar: HEAL – for et godt mindset.
Realityserie: RuPauls drag race – med farger, humor og oppløftende budskap.
Serie: The good place, after life og Jane the virgin. Disse seriene har gitt meg noe hvertfall.
Jeg anbefaler også laste ned en app på telefonen som heter ‘paint by numbers’. Den er et fint avbrekk fra TV, omverdenen og FULL AV FARGER! Skru av TV og gjør noe annet innimellom. Personlig kan jeg noen dager bli ekstra nedstemt om jeg føler jeg ser for mye TV og gjør altfor lite produktivt. Du kan gjerne kalle å fargelegge lite produktivt, men likevel sitter du med en helt annen godfølelse enn om du sitter foran TVen. Om du ikke ønsker å følge noen av tipsene så kan du alltids beundre det fine fargespillet som så fint vokser seg lenger i etterveksten for hver uke som går.
“Det er utrolig viktig å prøve å se fargene i alle mørke situasjoner, og nå trenger vi alle sammen farger enda sterkere enn før. Kanskje sterkere farger enn vi er vant med. Om det er hva vi kler på oss i eller hva vi gjør”
Jannicke ble spilt på repeat i kassettspilleren på barnerommet, og jeg kan fortsatt huske sangtekstene, melodiene og hvilken rekkefølge sangene kom i på de gamle kassettene, som tekstene nå gir mer trøst enn de gjorde som liten. Og som jeg har sagt tidligere, er ofte barnesanger noe vi voksne nesten har mer behov for enn barna våre til tider, og det er kanskje i tunge tider det er viktig å huske på at når vi som barn fikk høre at det alltid blir bra igjen, stemte det som regel. Vi måtte bare lære oss å være tålmodig.
Så med andre ord; nød lærer naken kvinne å spinne og i nøden spiser fanden fluer. Hvem av de er du?
Jeg valgte å være en naken kvinne som spinner, dro på meg kreativitetshatten og satt igang med syprosjekter. Her er et av de enkleste. Her har jeg bare sydd vest/topp av en altfor stor strikket genser! Flerbruksplagg ble det også. Ermene ligger fortsatt og venter på å bli brukt til et annet prosjekt, så vi får se hvor mange plagg EN genser kan utgjøre. Jeg har noen fler ting jeg kommer til å dele, men vi starter i det små. Gjør deg selv en stor tjeneste; sitt ikke å spis fluer mens du maler fanden på veggen med mørke farger. Da sier jeg heller det er bedre å kle seg naken slik at å spinne blir en viktig og selvpålagt nødvendighet i alt det som nå føles som en uendelig elendighet i en verden som nå ikke er slik vi kjenner den. Men det blir bra igjen – vær tålmodig ❤️
