I kjølevannet av den tragiske nyheten om Ari Behn, ønsker jeg først og fremst å si kondolerer til hans nærmeste. Det er ikke mange uker siden jeg skrev et innlegg om hvor viktig det er at psykisk helse kommer mer opp og frem i lyset. Dessverre er det slik at det kommer frem når det er for sent. Selvmord tar livet av langt flere mennesker enn hva vi hører om. Grunnen er at det er altfor mange som lever i denne stillheten jeg snakket om. Den vonde, altoppslukende, intense og så altfor tilstedeværende smerten du ikke kommer unna. Ingen smertestillende kan dempe smertene, ingen plaster kan plastre over.

Legebesøk på legebesøk. Du får plager i kroppen, smerter du ikke kan forklare, kroppen begynner å danne seg et forsvar fordi den lever på nødmodus i altfor lang tid og gjør det den kan for å overleve. Det psykiske begynner å tære på den fysiske helsen, og du blir mer og mer sliten. Hjelpen du så sårt ønsker og trenger, den får du ikke. Du blir ikke trodd, du føler deg dum og det eneste du ønsker er at noen skal se deg. Du ønsker bare at noen skal se hva som feiler deg, noen som prøver å forstå og hjelpe deg. Hjelpe deg selv til å forstå deg selv. Men ingen ser, og hånden du så gjerne vil strekke ut blir bare tyngre for hver gang. Til slutt har du ikke ork igjen til å engang prøve å løfte hånden og du forblir i stillhet. Dette tror jeg dessverre er en av grunnene til at det er altfor mange som ikke får den hjelpen de trenger. Undertegnede kan relatere til dette. Mitt råd er å bytte lege til en som ikke kaster deg ut av kontoret sitt etter 5 minutter, men som tar seg tiden til å høre på deg. Vi tenker at fastlegen ikke kan hjelpe oss, men det er der det må starte, og det er derfor SÅ viktig at du har en lege som oppriktig ønsker å hjelpe deg. Jeg er overbevist om at det er mange som ikke får den hjelpen de trenger, fordi legen ikke har tid til å lytte eller kompetansen til å lytte til mennesker med pyskiske plager, og ikke bare fysiske. Noen glemmer mennesket i stolen.

“De mest kreative sjelene er de mest fargerike, men ingen ser mørket på innsiden. Man blir på en måte litt blendet av alle fargene og blind for hva som skjuler seg på innsiden. Men om man tar seg tiden til å se de i øynene, vil du se at lyset ikke lenger er der som det en gang var…”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det jeg tror de fleste kreative sjelene har til felles er at de ofte har et dypere og annerledes syn på livet. Det jeg mener med dypere syn er de store spørsmålene. Hva er meningen med livet, hva kan jeg bidra med i denne verden og hva er egentlig vitsen om jeg ikke får det til? Det er så mange forskjellige årsaker til at depresjoner utløses, og det finnes uttallige grunner til selvmord! Jeg synes det er så viktig å få frem til de som ikke har vært i situasjonen selv eller kjent på depresjon at selvmord ikke er et VALG. Det er ikke en egoistisk handling som gjøres fordi man gir opp. Det er et utfall etter lang tids sykdom. Det er et menneske som ikke ser en annen utvei. Et menneske som har stått ved utallige veikryss med flere retninger og prøvd alle men fortsatt endt opp på samme sted. Et menneske som har kjempet ikke bare en, men flere harde kamper og tapt hver gang. Det er så mange som tror at selvmord er en feig utvei når ting blir vanskelig. Det er så mange tror at selvmord er som å falle ned i kjelleren gjennom et hull i gulvet du snubler i; at du møter veggen og gir opp med en gang. Ikke alle vet at det kan være en trapp med 3 trappetrinn, 50 trappetrinn, 2000 trappetrinn eller en trapp du har gått nesten hele livet. Trappen leder deg ikke oppover. Denne trappen fører deg bare nærmere et enda dypere stup. Det vonde og kalde mørket. Kan du tenke deg hvor sliten du er etter flere år i den samme trappen? Beina dine vil til slutt ikke være i stand til å bære deg, melkesyren har for lenge siden tatt over, lungene dine higer etter luft, kroppen din er utslitt, du er tørst men har ikke vann til å slukke tørsten og hodet ditt som hele veien har vært din verste fiende, gir til slutt helt etter og gir opp.

“Hvert steg er et steg nærmere den mørke kjelleren. Hvert steg du tar kan du merke lyset og varmen i ryggen bli svakere og du kommer stadig nærmere den mørke kalde kjelleren. Uansett hvor hardt du prøver å snu faller du videre ned trappen. Fordi det føles tryggest i mørket.”

Vi dømmer, er fordomsfulle, sære, tradisjonelle, vanedyr som frykter det ukjente og det som er annerledes, vi skal være best, vi blender helst inn fremfor å stikke oss ut, prater ikke med fremmede folk på gata men slår av prat med ukjente på fjellet, vi er gammeldagse og er ikke stort glad i forandring, og de som skiller seg ut skjønner vi oss ikke helt på. Nei, jeg sier ikke at ALLE er slik, men min egen oppfatning av hva som kjennetegner den typiske nordmannen, på godt og vondt. Sier heller ikke at jeg ikke selv kan kjenne meg igjen i noe av det. Jeg går kanskje imot janteloven og provoserer mange med disse ordene, men meninger har vi alle og dette er bare min egen skrevet ned. Vi er alle forskjellige, og godt er det!

“Fotsporene du etterlater deg, er det kanskje noen du ikke vet om som ønsker å fylle. Vi må begynne å ha mer troen på oss selv og vår verdi for andre”

Grunnen til at skriver dette er fordi jeg vil komme med et lite budskap til alle som ikke vet hvordan de skal håndtere, strekke ut en hånd eller oppføre seg rundt mennesker med psykiske lidelser. Det er så lett å dømme mennesker som er annerledes, det er så lett å ha fordommer når man ikke forstår seg på andre, det er så lett å frykte det man ikke forstår seg på og trekke seg unna fremfor å interessere eller engasjere seg. Det er så lett å mene at de som skiller seg ut også er tøffe nok til å takle all motstand og at når du “velger” å være annerledes, må du tåle kritikken. Dessverre er det ikke slik at selv om man har motet til å være seg selv, kan man stå imot alle stormer som kommer oss i møte. De som virker så sterke på utsiden er ofte de som har vondest og som er de mest sårbare sjelene du møter. De mest kreative og sterke, tror jeg også er de mest utsatte for depresjoner. Ingen penger i verden, status eller suksess kan overgå det mørket. Det kan ta hvem som helst, og ofte de man minst forventer. Det er dette som er grunnen til at vi trenger å vise mennesker rundt oss mer forståelse og være snille mot alle vi møter. Vi trenger å gjøre dette mer synlig, slik at det for andre kanskje føles lettere å være åpen. Vi trenger bedre ressurser og tilbud som gjør det lettere å oppsøke hjelp!

“Denne sykdommen begynner å spre seg som en usynlig epidemi, men som vi ikke har funnet kuren til. Når skal vi slutte å se på psykisk helse som et tabu, fremfor en sykdom?”

Til alle dere der ute som trenger noen å snakke med; skrik ut så høyt dere kan til hvem som helst! Det vil alltid være noen som hører deg, alltid være noen som har hatt eller har det slik som deg og det vil alltid være noen der ute som kan hjelpe deg. Ikke lev i stillhet. Hev hodet og hev stemmen! Å ta valget om å forlate livet er aldri den eneste løsningen, fordi det vil alltid være noen som trenger AKKURAT DEG. Det finnes bare en av deg, og jeg er sikker på at vi alle og enhver er mye mer verdifull for noen enn det vi kanskje selv tror! Dette gjelder oss alle.

Året står på hell og vi går om noen dager inn i et nytt år, og du som leser dette har vært så heldig og hatt enda et år å legge bak deg og enda et nytt år å feire. Bruk neste år med folk som gjør deg godt, løfter deg opp og gir deg energi. Unngå mennesker som drar energien ut av deg, trykker deg ned og sårer deg. Mennesker påvirker mennesker, og har større påvirkning enn du tenker over eller vet, så vær snill og ta vare på hverandre. Jeg tror vi alle hadde hatt godt av å løfte blikket fra telefonene våre og opp mot de menneskene rundt oss. Kanskje du ser at noen der ute kanskje trenger deg mer enn det du tror?

“Det er lett å ta alt rundt oss for gitt i en verden hvor solnedganger har blitt til instagram bilder, fremfor et øyeblikk vi tar oss tiden til å nyte mens den skjer”

Godt nyttår ❤️

Oppi alt julestress, gaveshopping og all fokus på at vi spiser så mye usunn mat, vil jeg skrive litt om hvilke tanker jeg har rundt det med den ensomme julekvelden. Julen er jo for oss alle stort sett det samme. Det handler om tradisjoner, god mat, gaver, kjærlighet, familie, samhold og inkludering.

“Tenk om julens sammenkomster, inkludering og samhold kunne vart året rundt. At vi kunne føle oss litt mindre ensomme på en vanlig søndag eller tirsdag. Ville julen blitt annerledes, eller ville vi bare blitt flinkere til å tenke på hverandre hele året?”

Jeg er i overkant glad i julen og alt som følger med. Selv om jeg i år går på diett, setter ikke det noen stopper for stemningen av den grunn! Fordi det handler ikke bare om maten og HVA vi spiser, det er HVEM vi spiser den sammen med! Julen består av julebord etter julebord, familiemiddager, sammenkomster og juletradisjoner som koste hva det koste vil, skal overholdes. Vi inviteres overalt og blir inkludert som aldri før. Nesten som at man skal ta igjen for tapt tid sånn på tampen av året. Det inviteres inn til julaften for de ensomme og familier som har en ekstra plass rundt bordet, åpner dørene sine. ‘Der det er hjerterom er det husrom’ blir nesten et eldgammelt ordtak som vekkes til live etter mange år i dvale og sprer seg som ild i tørt gress i de sære norske hjem. Ja, jeg sier sære fordi det er ikke å skyve under en stol at vi nordmenn er sære. Vi blir liksom ekstra gavmilde, ekstra omtenksomme og ekstra inkluderende i julen. Det er en veldig fin ting og er blant noe av det som gjør at jeg elsker julen så mye som jeg gjør. Samholdet og all omtanke som spres som aldri før.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det kan være jeg er alene om å tenke dette, men er det ikke trist at man ellers i året nesten glemmer litt det man påminnes om i julen? Den ledige plassen som nå fylles, står ellers tom resten av året også, gjør den ikke? Tenk om vi kunne tenkt at ensomheten for noen er der 365 dager i året, og ikke bare denne ene kvelden. Tenk om invitasjoner om en plass rundt bordet for de som ikke har noen, kunne vært en gest man gjorde bare fordi man ønsket å glede noen på en vanlig tirsdag. Misforstå meg rett; ingen skal sitte alene på julaften, men er det ikke like trist å være alene på sin egen bursdag eller nyttårsaften også? Julen er vel egentlig ikke et unntak. Vi bare tenker at det er ekstra viktig i julen. Men det er vel hva vi gjør mellom denne julaften og neste julaften som er viktigst?

Tiden man har sammen settes ekstra stor pris på i julen. Vi minnes om at familie, venner og kjærlighet er det viktigste vi har i livet, og at vi mennesker skal ta vare på hverandre! Ingen skal sitte alene på julekvelden. Mange mener at en ensom julekveld er den mest ensomme dagen i hele året. Jeg kan godt forstå det, og synes det er utrolig fint gjort av alle de som åpner hjemmene sine. Og en dag håper jeg å kunne gjøre dette selv også!

“Oppsummert føler jeg at julen er en årlig påminnelse mange trenger i dette digitale kaoset 2019 vi lever i for å få en nødvendig påminnelse om hva livet egentlig handler om; Kjærlighet og tilhørighet.”

Du våkner kanskje til en julestrømpe om du er heldig. Samtidig blir du minnet på at du hvert år lurte på hvordan mamma og pappa klarte å fylle den uten at du våknet. Du skrur på nrk for kanskje første gang i år for å se på 3 nøtter til askepott. “lalalalalalalalalalalaaaaalaaaa” Melodien vekker opp så mange minner som drar deg rett tilbake til barndommen, og du kan med en gang kjenne gleden som om den var i går. Når du så alle julegavene under treet som endelig skulle pakkes opp! Åh, den spente gleden! Du må smile for deg selv når du tenker tilbake på julemorgenen i pysjen og frokosten var innholdet i julestrømpa. Det er som et godt minne med savn fordi du vet at du aldri vil få det tilbake igjen og du noen ganger så gjerne skulle ønske du kunne være barn igjen den julemorgenen! Tidsmaskinen skulle så inderlig eksistert nå. Bare i 10 minutter, så jeg kunne vært 10 år en gang til…Du svelger unna klumpen i halsen som plutselig kjentes ut som på størrelse med den største kula på juletreet. Julen kan bringe frem mye følelser hos oss alle. For noen gode og for andre vonde. Det er vel kanskje det som gjør oss så mye mer følsomme også i denne høytiden?

Du er voksen, blir eldre og minnene deretter. Gavene under juletreet har minsket gradvis med årene, og det er julemiddagen som nå er det du gleder deg aller mest til. Og selvfølgelig 3 nøtter til Askepott. Men det er noe med julaften som får deg til å ønske at du var barn igjen. Sånn føler nå litt hvertfall jeg det. En påminnelse om at den tiden du har nå får du ikke tilbake. De små tingene du tenker ikke er så viktig, blir plutselig et minne du husker flere år fremover. Du husker ikke gavene. Du husker stemningen, menneskene og tradisjonene.

“Det får meg også til å tenke at jeg skal bruke tiden min med mine nære og kjære hele året. Jeg skal ikke sitte en julaften og angre på tapt tid med de jeg er glad i og at jeg burde prioritert annerledes. Jeg vil bruke den tiden jeg har, med de jeg har. Hele året!”

Jeg har nå blitt mamma selv, og mine tradisjoner skal nå videføres. Jeg skal nå fylle julestrømpe på natta uten at hun hører det, gjøre så godt jeg kan for at hun tror på julenissen så lenge som mulig, vise henne 3 nøtter til askepott og disneys jul, sørge for at hun blir servert god mat, gi henne tradisjoner som gjør at julaften skal være et godt og fint minne med savn når hun sitter om 30 år med sine egne barn og husker tilbake.

Men utenom dette skal jeg bruke tiden mellom hver julaften på å vise henne kjærlighet, at vi skal ta vare på hverandre hver dag, inkludere alle rundt oss så godt vi kan hele året, aldri ta tiden vi har med de rundt oss for gitt. Og det viktigste av alt; uansett hvor travle vi er, og dårlig tid vi føler vi har, så handler det ikke om hvor mye tid vi har, men HVA og HVEM vi prioriterer å bruke den tiden på!

Før jeg avslutter med å si GOD JUL og GODT NYTTÅR til dere alle som tar dere tiden til å lese, vil jeg bare slenge ut en siste mening:

Jeg håper alle som har barn denne julaften gjør alt de kan for å gi de like trygge, gode og glade juleminner som jeg har fått i alle år. Gaver fikk jeg alltid nok og sikkert også for mye av, men som kort forklart over her, er det ikke gavene jeg husker aller best. Så til dere der ute som kanskje ikke har så god råd og kan gi barna deres akkurat det de aller mest ønsker seg, så er det ikke dette som tas med videre i livet. Mange gaver ender ofte opp på Fretex etter noen år uansett. (Og tenk, all den tiden vi bruker på å stresse med disse julegavene hvert år!) Det er kjærligheten du viser de hele året, stemningen rundt bordet og tradisjonene du gir de og at du gjør det du kan for de uansett hvilken økonomisk situasjon du er i, som de vil minnes i voksen alder. Penger betyr lite når det kommer til stykket. Til dere som har åpnet dørene og dekket på til en eller flere ekstra i år; For en utrolig fin ting å gjøre for å vise barna deres at inkludering er viktig. Uansett.

Hvilken jul husker du, og hvilken vil du at dine barn skal huske? ❤️

GOD JUL ❤️❤️

Nei, jeg snakker ikke om det koselige Putti Plutti Pott- stykket. Skjegget til nissen kan vente, for du må finne selvinnsikten om du skal være med på denne sledeturen. Jeg ønsker ikke å lage et langt om lenge og lengre enn langt innlegg, men et ganske bastant og ærlig skal du se at det blir. For JEG mener nemlig det skal være på detta viset!

Året står på hell og vi spiller julesanger til vi blir grinchen i trynet, ørene blir spisse og skjegget blir hvitt. Og det er EN sang med ETT budskap som jeg kjenner at kiler meg litt i irritasjonshåret i nesa; i nydelig sopran synges det.. OooOg minnes om at julens bud er kjærlighet og freeeeeeeed! Og hveeeer gang tenker jeg; nei, tenk så fin verden hadde vært om dette var bud som kunne vart hele året! Kjærlighet og fred altså…og hva er kjærlighet og hva er fred? To ting som først og fremst burde starte inni deg selv. Egenkjærlighet og fred i sinnet ditt. Så godt det lar seg gjøre hvertfall.

Hvor vil jeg med dette? Jeg vil at du skal ta deg to minutter hvor du reflekterer over året som har gått. Har du kastet bort tiden på mennesker som ikke gir stort mye tilbake uansett hvor mye du gir, vært i en jobb som drar all energi ut av deg, vært i et forhold som står og trekker livsgleden ut av deg like hardt som kjerringa med nesa i stubben? Eller var det stubben i nesa? Vel, det kan vel forsåvidt ses på begge måter. Fordi tingen er at det er kun DU som kan styre (hvertfall mesteparten) av tingene i livet ditt. Det er lett å sette seg fast i stubben. Den gode gamle, trygge og “gode nok” stubben.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

DU har ETT liv. Jeg sier DU med store bokstaver fordi det er ditt liv. Ingen andres. DITT! Du skal ta valg som påvirker deg, du skal gjøre ting som føles riktig for deg og du skal gjøre det med hodet hevet høyt og godt over alle de som mener du tar feil. For det er ingen andre som kan fortelle deg hva rett og galt er for deg. Jeg har alltid sagt at det viktigste du gjør i det ene livet du har, er å være god mot andre og mot deg selv! Og forøvrig kan du gjøre som du vil.

Vi lever med altfor mye forventninger fra alle kanter, kriker og kroker. De tyter frem i jobben, av familie, venner, på sosiale medier og kan dukke opp ganske så upassende spesielt når man er på et sted i livet man ikke takler de så bra. Forventinger er et ord som er så utrolig negativt ladet i mange tilfeller. Spesielt om det er andres forventninger og ikke dine egne. Meninger du ikke har bedt om, belæringer du ikke ønsker, kommentarer du kunne vært frabedt og kritikk som ikke er i nærheten av konstruktiv. For selvkritikken, det er den verste og kan være ganske destruktiv i seg selv.

“Vi lever i et evig forventningpress. Vi lever i et konstant “jeg må være best” samfunn, som ikke avler annet enn stress. Vi glemmer det som er aller viktigst.”

Hvert eneste år er jeg evig takknemlig for de jeg har rundt meg, takknemlig for nok et år med mine nære og kjære. Nok et år jeg har kommet meg gjennom, nok et år jeg har lært av både oppturer, nedturer, feil og suksess. Nok et år jeg kan legge bak meg, og muligheten til å fortsette på det neste! Det er så lett å ta folkene rundt deg for gitt, fordi de er der jo alltid. Men plutselig er de ikke det, og du sitter igjen med følelsen av å ikke utnyttet tiden din mens du hadde den. Men da er det for sent. Da sitter skjegget nemlig fast i postkassa også, for den muligheten kommer aldri tibake igjen.

Ikke overse de som er gode mot deg, ikke la noen fortelle deg hva som er riktig å gjøre for deg, ikke ta noen rundt deg for gitt, vær deg selv og vær stolt av det, gjør det som gjør DEG lykkelig og ikke la deg påvirke så mye av andres forventninger til deg. Du kan bare gjøre det beste du kan, og har du gjort det kan du ha god samvittighet.

Vi har alle forventninger til oss selv, og spesielt som en utrolig selvkritisk person kan dine egne forventninger til deg selv være mer enn nok, og noen ganger kanskje også for høye. Jeg snakker selvfølgelig ikke om forventninger som å gjøre det du skal gjøre i f. Eks en jobb, men generelle valg du tar i livet. Grunnen til at jeg er så utrolig opptatt av dette er fordi jeg selv har innsett at så fort forventningene mine til meg selv blir for mange, så kryper jeg inn i skallet mitt og begynner en selvdestruktiv prosess om å bare gi opp alt. Nettopp fordi det blir for mye. Og det er nettopp derfor jeg vil tilbake til dette med overskriften på innlegget.

“Vi er rundt 7,7 milliarder mennesker på jorda. 267 mennesker fødes hvert minutt, mens 108 mennesker dør. Du er 1 av 7,7 milliarder, du var en gang en av de 267, og du vil en gang være 1 av de 108. Ikke kast det bort!”

Spontaniteten og impulsiviteten min henger sammen med min EUP (emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse), men vettet mitt følger deretter med tanken om at den dagen jeg ligger for døden, vil jeg ikke angre på alle de impulsive valgene jeg tok, eller den gangen jeg brukte altfor mye penger på de skoene, eller når jeg kjøpte en dårlig julegave som ikke slo an. Jeg vil tenke tilbake og reflektere over om jeg gjorde mitt beste. Mitt beste som person. Gjorde jeg andre mer godt enn vondt? Brukte jeg tiden min på det jeg ønsket å gjøre, eller ble jeg så påvirket av andre at jeg ikke fikk levd det livet jeg selv hadde ønsket? Ville jeg kunne se tilbake og vite at jeg brukte det ene livet jeg fikk på MEG?

Det er mulig dette blir altfor dype tanker, tankevekkere og ord som treffer feil for noen. For noen har ikke så dype tanker om livet. Det er noe av det som følger med psykiske utfordringer. Du ser på livet fra en side ikke veldig mange gjør på både godt og vondt. Og jeg er veldig glad for at jeg noen ganger tenker mye på det. Det får meg til å gjøre meg selv godt. Bruke tiden med de som gjør meg godt, og som får frem det gode i meg, med de jeg er aller mest glad i og de som er aller mest glad i meg. Jeg prøver å gjøre det som gir meg glede, og så langt det lar seg gjøre å unngå det som gjør meg nedfor. Der det starter er å tilbringe tiden din med de som ønsker å tilbringe tiden din med deg. Enkelt og greit. Ikke bruk energi, tid og følelser på de du stadig søker anerkjennelse fra men ikke får, ikke dilte etter de som ikke ser på det som en selvfølge å inkludere deg. Du har flere personer i livet ditt som er glad i deg og flere som ønsker tiden din. Ikke glem de som alltid er der, de som alltid vil PRIORITERE deg inn i hverdagen sin. Hold deg unna mennesker med mentaliteten “vil du være med, så heng på!”

Du skal aldri behøve å henge deg på, du skal ha følelsen av å være ønsket, elsket og god nok for andre. For vi alle mennesker har forventninger til oss selv, til andre og tilgomed til livet og hva livet har å gi oss. Men den viktigste forventningen er den som omhandler inkludering, fordi for alle oss mennesker er det den viktigste, såreste, vondeste, men også beste følelsen når det gjelder.

“Så i denne siste delen av året. Hva gjorde dette året for deg? Hva ønsker du til neste år? Hvilke forventninger har du?”

Jeg forventer å fortsette med tanken om å bestemme over eget liv, så godt det lar seg gjøre slutte å la meg påvirke av alt rundt meg som får meg til å tvile på meg selv, mine valg og mine handlinger som omhandler MITT ene liv! Jeg skal først og fremst ta ordene kjærlighet og fred. Bli flinkere til å vise meg selv kjærlighet og fortsette å vise kjærlighet til de rundt meg. Prøve å slutte fred med alle demoner, selvdestruktive tanker og forventningspress. Julens bud for meg er en ytterst nødvendig påminnelse for oss alle mennesker om at all kjærlighet vi viser hverandre i julen, skulle vi vært MYE flinkere til å vise hverandre alle de andre dagene mellom hver eneste julaften!

Ta kontakt med de du savner, bruk tiden med de du er glad i. Ikke glem at denne julaften kunne det like godt vært du som sitter rundt et bord hvor en plass plutselig er blitt ledig. Der det i fjor satt en person som kanskje var frisk, lo og skålte god jul!

Nattmenneske er hun. For henne skinner månen sterkere enn solen. Mørket er det trygge, nakne stedet hvor det er rom for å bare være. Ingen forventinger, ingen lys, ingen lyd. Alle sover, og du kan noen ganger føle at du er den eneste som er våken. Nesten den eneste på hele kloden pågrunn av stillheten. Natten er din beste venn, fordi solen og dagen derpå er skummel. Den er konfronterende, lyset skinner på deg og du føler at den viser frem det du prøver å skjule så godt på innsiden. Dagen du må kjempe deg gjennom blir din verste fiende, en evig lang kamp for å beholde masken. For hva om masken faller av og noen ser det?

“Ikke vær redd for å kjenne på dårlige dager, de kommer uansett og gjør de bedre dagene enda bedre, hodet ditt og viljen din sterkere og livsgleden større!” 

Tankene om natten kan bli intense, vonde, kreative og altfor mange. Sengen? Det betyr at når jeg våkner, så er det dag igjen. Nei! Ikke la det være dag riktig enda. Jeg vil bli her litt til. I natten hvor jeg bare er. Bare være våken litt til, slik at dagen ikke kommer så brått. Kan det ikke bare være natt hele tiden? Eller til jeg er klar for dagslyset? Bare gi meg tid. Ikke press meg. Dagslyset presser meg. Får meg til å føle meg mer dyster enn natten selv. Natten gir meg tid, natten gir meg trygghet og den gir meg plass til å være med meg selv med tankene mine alene. En god ensomhet. Mørket gjør det trygt. Mørket beskytter meg fra verden!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Kreativiteten blomstrer på natten. Jeg får så mange gode ideer, geniale tanker og ting jeg må gjøre. Så kommer dagen og ødelegger det for meg!” 

Solen bytter snart plass med månen. Lyset er på vei tilbake. Jeg må sove nå for nå er det snart dag igjen. Ånei!! den lyse dagen. Håper det regner, for da har jeg enda en unnskyldning til å bli i sengen. Om jeg legger meg nå kan jeg sove bort litt av dagen også. Det hadde vært fint for da kan jeg ha det litt mindre vondt i noen timer. Kanskje jeg ikke trenger å ta på meg masken, men gå uten den og være hjemme hele dagen…

Kan det ikke bare være natt hele tiden? Den er tross alt lysere, skinner penere og er tiden du kan ta av den tunge, tunge masken du bærer alle timene på dagen. Den befrir deg fra alle krav, gjøremål, press, forventninger og mennesker… Månen skinner og legger skygge over ting som solen lyser opp. Solen er så eksponerende, avslørende og det blir ikke rom for å skjule noe. Månen redder dagen og gir meg et sted jeg kan være like dyster som mørket.

“Om vi ikke hadde hatt dårlige dager, ville vi ikke visst hva en god dag er, og vi ville heller ikke klart å finne like mye glede i de små tingene!” 

Av og til tenker jeg tilbake på de verste periodene jeg har vært gjennom. Det føles godt å kjenne på slike ting noen ganger, for å bli minnet på hvor dypt man har vært og hvor langt man har kommet. Nesten som en trist, men oppløftende mestringsfølelse. Du skal ikke dvele ved fortiden, men du skal heller ikke glemme den helt. Fordi det som en gang gjorde deg svak, er det som nå har fått deg sterkere enn noengang! For de som har gått gjennom eller går gjennom depresjon, er det skummelt å kjenne på tristhet i frykt for at det er en ny depresjon som sniker seg innpå. Det er så lett å kjenne på den frykten! Men den viser deg også en side av livet som vil gi deg en lærdom du benytter deg av resten av livet. Nemlig å være 100 % tilstede i det livet du lever NÅ og at solen, dagslyset og DU skinner penere og klarere enn noengang!

Ta vare på deg selv og gjør noe av det som gjør deg glad! God Helg ❤️