Ja, så var det kanskje ikke en overraskelse at det kommer et innlegg om alt rundt dette kaoset som nå står på. Jeg skal innrømme at jeg i starten var en av de som tenkte at nå må vi slutte å la skremselspropagandaen til mediasirkuset påvirke oss til å leve i frykt. MEN, så renner det inn meldinger på telefonen fra senter, helsedirektoratet osv. Dette er nå en nasjonal/global krise. Og det jeg da sitter og tenker på er. Hvordan takler vi som samfunn og medmennesker denne pågående krisen?
Det florerer av innlegg på facebook, media og overalt om at folk hamstrer mat. Misforstå meg rett folkens. Dette er IKKE verdens ende, det er ingen zombie apokalypse eller alien invasjon vi står ovenfor. Jeg skal nå være kynisk realistisk og sette et ørlite syn på saken om hvordan vi kanskje bør forholde oss til denne krisen. For sant skal sies, som tidligere sagt; vi lever i en egoistisk verden i 2020. Vi tenker på oss selv, gjør som vi selv vil og gjør det minste vi trenger for andre så lenge vi har det vi trenger selv. Dette gjelder såklart ikke alle der ute. Det finnes faktisk folk som tenker på andre, gjør det de kan for andre og sørger for at andre har det de trenger fremfor å bare tenke på seg selv. Da snakker jeg ikke om det naturlige som egne barn, egen mann og kone eller egen familie. Jeg snakker om oss som et samfunn.
Hver og en av oss er en liten brøkdel som utgjør den store kaka som vi nå kaller samfunnet. Unnskyld mine egne tanker om hvordan det er blitt i dagens samfunn, men jeg har alltid sagt at jeg har en gammel sjel og hører vel kanskje mentalt sett ikke til i vår moderne verden. Den digitale verden. Ironisk nok, ettersom jeg har både snapchat, instagram, blogg og facebook. Jeg er som mesteparten av oss, en slave for tiden vi lever i. Skulle gjerne stilt inn tidsmaskinen på 1950 og satt meg gladelig inn. Men sånn fungerer det dessverre ikke. Verden utvikler seg. Og bra er det. Men IKKE når den utviklingen som omhandler fellesskapet går i feil retning.
Fordi for å være helt ærlig, så ønsker jeg meg altfor ofte tilbake til tiden hvor vi fortsatt lekte ute, fikk skrubbsår på knærne, klatret i trær, ringte på for å leke, ringte på hjemmetelefonen for å få tak i hverandre. Den tiden personsøkeren i beltet til pappa var banebrytende, discman var nåtidens spotify, tamagotchi var facebook, og fotoknudsens fremkalte bilder i postkassa var dagens instagram. Tiden hvor samfunnet fungerte som et ekte samfunn. Vi hadde ikke digitale distraksjoner, ingen unnskyldninger kalt sosiale medier, å spille playstation var ikke ansett som å være sosial, og når ordet kommunikasjon betydde en lang telefonsamtale eller et besøk, mobbing var verbalt og ordet troll var noe vi kun hadde hørt om i eventyr. Når Askeladden kappåt med trollet, ikke når nettrollet mobbet jenta til døde. Nå lever vi med stive nakker pågrunn av negativt stress og har påbegynnende pukkelrygger fordi vi er slaver til mobilene våre. Vi har “aldri tid” til noe fordi vi har glemt hva ordet prioriteringer betyr. Vi er så slitne at vi ikke lenger har tid til hverandre fordi vi bruker opp tiden vår på å stresse oss syke og utslitte over meningsløse, ikke så livsviktige ting. Vi “kommuniserer” over korte videosnutter av barna våre eller bilder av middagen vår. Vi tagger hverandre i morsomme bilder og ærlige fakta på jodel, mens vi sitter og ler av oss selv fordi vi kjenner oss igjen i de. Når sist ringte du en venn du ikke har snakket med på lenge, bare for å prate? Når dro du sist og besøkte noen uten å avtale 1 måned i forveien eller ringte på for å se om de er hjemme? Jeg er ikke et unntak, men som en del av slik det er blitt har man nærmest ingen valg. Om ringeklokka på døra plinger, sender jeg også mannen min et undrende blikk i nærmest frykt for hvem eller hva som står utenfor døra. For ja. Folk? Som ikke har sagt ifra at de kommer. Nei, ikke mulig tenker vi. Si meg gjerne imot. Si meg gjerne imot om du er uenig i at digital verden + mennesker = egoistisk verden. Hvorfor? Svaret er enkelt; Vi glemmer hverandre. Vi har “ikke tid” til hverandre lenger. Hvordan? Hvordan har det blitt så stor forandring på 10, 15 eller 20 år?
“Hva er et samfunn? Vi mennesker har alltid vært avhengige av å samarbeide med mennesker rundt oss for å dekke behovene våre. Derfor har vi alltid søkt sammen i samfunn, hvor vi kan samarbeide om skaffe oss det vi trenger av mat, klær, skolegang, helsetjenester og trygghet. Vi kan definere et samfunn som en gruppe mennesker som velger å leve sammen over lengre tid, i et avgrenset område.”
Føler du at du er en del av et samfunn? Føler du at du får behovene dine dekket? Samhold, inkludering, føle omsorg, gi omsorg og føle tilhørighet, ivereta mennesker rundt deg og se videre enn kun dine egne behov? Tar du hensyn til å bidra til å dekke andres behov? Hugg av meg armen for å skrive at når ble vi så oppi oss selv, så egoistiske at vi KUN klarer å fokusere på oss selv når vi selv har vårt å tenke på? Når ble vi så selvopptatt at vi glemte at andre også har sitt å tenke på? Skal vi bare glemme hverandre? Hadde ingen noe “å tenke på” for 20 år siden? Når ble det greit å glemme hverandre fordi vi har oss selv å tenke på? Har vi glemt å være medmennesker? Har vi glemt at vi må ta vare på hverandre, ikke bare oss selv? Isåfall. Dask meg i trynet og kall meg tulling, men da synes jeg vi burde endre holdninger og tenke 20 år tilbake. Når folk trengte folk.
Kjære medmennesker. Kjære alle slaver av den digitale verden. Kjære 2020-sirkus. Kjære samfunn. Dette er ikke kun et innlegg i kjølevannet av at dere griske, egoistiske og lite medmenneskelige som har hamstret mat som at jorden går under i morgen. Dette er et rop om hjelp! Et rop om at hjelpes meg, kan vi skru tiden tilbake? Til når folk trengte folk. Ikke folk trengte facebook. For ærlig talt hva slags verden har vi blitt?
Som en overtroisk, moraliserende, standhaftig, ærlig og gammel sjel som føler verden har blitt til et tragisk utfall av utvikling som går i feil retning for oss, så må jeg si min mening. Og det er. Skjerp oss! Skjerp oss alle sammen! Skam oss alle sammen! Vi skal leve SAMMEN, ikke hver for oss. Vi skal ta vare på oss selv, MEN også andre! Til alle dere som har glemt hvordan verden fungerer. Søk opp samfunn på Google. Det første du ser er et bilde av mennesker i en ring, som forøvrig er i alle regnbuens farger. De holder hverandre i hendene. Og til alle som er voksne nok til å lese dette jeg skriver, så vet vi alle hva det symboliserer? Ja, nemlig. SAMHOLD! Et ord som vi i den pågående krisen skal få testet oss som folk og samfunn på nå. Og ta mine ord som en overtroisk tenker. Er dette en krise vi trenger for å våkne opp og se hva vi er på vei til å bli? Er dette en test vi trenger for å få opp øynene? Er dette en krise som endelig kan sette ting litt i perspektiv for oss og få oss til å lande på jorda igjen? Den jorda vi er satt på SAMMEN for å fungere SAMMEN.
For hvorfor må vi bli syke eller død for å innse hva som er viktigst i livet? Hvorfor må vi gjennom en slik krise for å innse hva vi er her for? Vi er her for EN ting. Hverandre. Så kjære alle sammen. Slutt å kun tenk på seg sjæl og drit i andre. Noen stikkord vi burde notere oss ned før vi går ut døra nå er ikke god håndhygiene, antibac og nyse i albuen. Noter dette: Hensyn, medmenneskelighet, samhold, omsorg, hensyn, hensyn, omtanke, hensyn, samfunn og HENSYN!
Jeg legger ved noe som jeg føler gir mye mening i dagens krise og ironisk nok er fra kinesisk horoskop som i år er rottens år:
Hunden er ambisjonens symbol og dette er også et tema i 2020. Mange kommer til å ta initiativ, men husk at det er opp til deg selv om du ønsker å delta eller ikke. Om du bestemmer deg for å delta, husk alltid å spørre deg selv om dette er noe som tjener både deg selv og andre. Om svaret er ja kan du delta med god samvittighet, hvis ikke burde du tenke deg om. Siden apen innehar Yang-energi som er energisk, ambisiøs og aggressiv er vi nødt til å ta i mot Ying-energi med åpne armer. Ying-energi er mer vennlig og mykere og er viktig for at vi skal holde oss ydmyke, edle og medfølende. Ditt kinesiske horoskop for 2020 råder deg til å følge hjertet i år og fokusere på å gi nye og positive opplevelser til alle.
Fokuser på:
– Mer kjærlighet og tålmodighet til deg selv og andre.
– Delta i andres lykke ved å delta i veldedige formål, samt ved å hjelpe andre når det er nødvendig.
– Realiser dine hensikter ved å være disiplinert
Så med dette avslutter jeg ikke bare denne gangen med GOD HELG, men GOD BEDRING ❤️ Ta vare på dere selv, hverandre og nok en gang. Kan vi være så snill å begynne å tenke på andre enn oss selv?
