Livet er ikke en j**** catwalk!

Jeg har hørt flere nevne at de har lagt på seg pågrunn av Pandemien. Akkurat som at det må påpekes av en grunn. Hva er grunnen til at vi fokuserer så mye på kropp? Og hvem har bidratt til at det er sånn? Jeg lærer meg sakte men sikkert hvordan jeg skal føle meg som meg selv og vel i den kroppen jeg har nå. Den såkalte “mammakroppen”. Noen dager blir jeg så frustrert og så lei av at kroppen bare ikke vil endre seg. Men innerst inne vet jeg at det handler om alt annet enn kroppen min. Men hvorfor er det slik at vi alltid skal føle på hvordan vi ser ut fremfor hvordan vi har det?

Jeg har alltid ment at personligheten gjør utseendet. Er det noe av forklaringen på hvorfor vi er så selvkritisk til vårt eget? Fordi vi innerst inne ikke er fornøyd med oss selv, føler det er noe vi mangler i form av prestasjoner, livssituasjon eller andre ting? Det handler kanskje ikke bare om utseende eller kropp? Så fort jeg spiser sunnere, er mer aktiv og er stolt av noe jeg får til, så går utseende hånd i hånd med den følelsen. Etter 1 uke er jeg mer fornøyd, føler meg finere og mye bedre med meg selv. Selv om vekta er den samme. Og om jeg er dum nok til å gå på vekta, blir jeg sjokket. ‘Jeg var sikker på at jeg har gått ned minst 3 kilo denne uka?!’

Økt vekt. Hva med økt ensomhet, økt depresjoner, økt selvmordsrat og økt mobbing pågrunn av økt kroppsfokus? Jeg vil snakke om HVORFOR kroppen forandrer seg. HVORFOR den er som den er. Ikke hvordan den ser ut. Tykk, tynn, liten, stor, for liten, for stor, overvektig, undervektig, sommerkroppen. Og nå Koronakroppen. Kroppen som er preget av et tungt år. En kropp som har behov den ikke får dekket. En kropp som trenger å klemmes, sosialieres og gjøre det den ønsker å gjøre.

Hvorfor snakker vi ALDRI om HVORDAN kroppen har det? Fordi det er vanskelig? For dypt? Vi kan mene så mangt om kropp- både vår egen og andres. Men vi snakker aldri om hvorfor, hvorfor ikke eller hvordan.

Selvtillit, god selvfølelse og være glad i seg selv- det stråler sterkt uansett vekt eller utseende. Vi snakker om idealkroppen som at det er en fasit på hvordan en kropp skal se ut. Hvis vi ikke har den. Hva betyr det? At vi har stygg kropp, rar kropp eller ikke bare bra nok kropp? Vi snakker om utseendet som at den er viktigere enn hvordan du er og har det. Personligheten din gjør deg til den du er, sammen med utseendet ditt. Ikke omvendt. Eliminer kroppspress, kroppsfokus, kroppspositiv, idealkroppen, sommerkroppen, koronakroppen, mammakroppen og pappakroppen fra ditt vokabular. Kjært barn har mange navn, så hvorfor behandler vi den ikke som et kjært barn? Et barn trenger omsorg, trygghet og masse, masse kjærlighet. Og et kjært barn blir roset for hva det får til. Ikke hvordan de ser ut. Ikkesant? Damer og herrer. Ta tak i de virkelige problemene på innsiden som gjør at du gir deg selv SÅ mye selvhat for egen kropp – det skylder du deg selv. Trening er bra for deg når du gjør det for å ta vare på kroppen din. Men når du trener fordi du skal oppnå en kropp andre har satt som standard for deg; Det er da du må spørre deg selv om hva som EGENTLIG vil få deg til å føle deg bedre på innsiden, med trening som hjelpemiddel- ikke som løsningen.

Kroppen vår bærer oss gjennom mye. Slutt å gi den så mye oppmerksomhet for hvordan den ser ut, men heller hva den gjør. Kroppen og utseendet er ikke like mye i fokus hvis du oppriktig innerst inne har det godt med deg selv. Du føler deg bra fordi du vet du tar vare på deg selv. Kroppspress kommer ikke utenfra, den kommer innenfra. Presset på utsiden? Det kommer alltid til å være der. Hvordan du skal la den påvirke deg; det er helt opp til deg selv.

Tren fordi det er bra for deg. Spis sunt fordi det er bra for deg. Vær aktiv fordi det er bra for deg. Ta vare på kroppen din fordi du skal leve lenger eller et sunnere liv mens du lever. Men slutt å behandle den som en ting som skal se ut på en spesiell måte for at du skal ha det bra. Gjør det du må for deg selv, men ikke bli skuffet om det ikke hjelper. Fordi det er sjelden den eneste årsaken til at du ikke har det bra. Kroppen? Det er bare masse organer, minner og følelser dekket av hud i en fasong som er din. Den skal behandles med omtanke, kjærlighet og tas vare på for å fungere best mulig og optimalt. Den er ikke til for å bedømmes. Livet er ikke en jævla catwalk.

17 år i en sprek frisk kropp uten fysiske smerter eller skavanker. Realiteten? Selvskading ble skjult, ensomheten usynlig og tankene var dystre. Kroppen har bært meg gjennom mye, og det preges den av nesten 15 år senere. Takk kroppen, du har faen meg vært gjennom mye med meg. Takk for at du fortsatt fungerer som du skal. Takk for at du har holdt meg frisk.

GOD TIRSDAG ❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg