Oppi alt julestress, gaveshopping og all fokus på at vi spiser så mye usunn mat, vil jeg skrive litt om hvilke tanker jeg har rundt det med den ensomme julekvelden. Julen er jo for oss alle stort sett det samme. Det handler om tradisjoner, god mat, gaver, kjærlighet, familie, samhold og inkludering.
“Tenk om julens sammenkomster, inkludering og samhold kunne vart året rundt. At vi kunne føle oss litt mindre ensomme på en vanlig søndag eller tirsdag. Ville julen blitt annerledes, eller ville vi bare blitt flinkere til å tenke på hverandre hele året?”
Jeg er i overkant glad i julen og alt som følger med. Selv om jeg i år går på diett, setter ikke det noen stopper for stemningen av den grunn! Fordi det handler ikke bare om maten og HVA vi spiser, det er HVEM vi spiser den sammen med! Julen består av julebord etter julebord, familiemiddager, sammenkomster og juletradisjoner som koste hva det koste vil, skal overholdes. Vi inviteres overalt og blir inkludert som aldri før. Nesten som at man skal ta igjen for tapt tid sånn på tampen av året. Det inviteres inn til julaften for de ensomme og familier som har en ekstra plass rundt bordet, åpner dørene sine. ‘Der det er hjerterom er det husrom’ blir nesten et eldgammelt ordtak som vekkes til live etter mange år i dvale og sprer seg som ild i tørt gress i de sære norske hjem. Ja, jeg sier sære fordi det er ikke å skyve under en stol at vi nordmenn er sære. Vi blir liksom ekstra gavmilde, ekstra omtenksomme og ekstra inkluderende i julen. Det er en veldig fin ting og er blant noe av det som gjør at jeg elsker julen så mye som jeg gjør. Samholdet og all omtanke som spres som aldri før.
Det kan være jeg er alene om å tenke dette, men er det ikke trist at man ellers i året nesten glemmer litt det man påminnes om i julen? Den ledige plassen som nå fylles, står ellers tom resten av året også, gjør den ikke? Tenk om vi kunne tenkt at ensomheten for noen er der 365 dager i året, og ikke bare denne ene kvelden. Tenk om invitasjoner om en plass rundt bordet for de som ikke har noen, kunne vært en gest man gjorde bare fordi man ønsket å glede noen på en vanlig tirsdag. Misforstå meg rett; ingen skal sitte alene på julaften, men er det ikke like trist å være alene på sin egen bursdag eller nyttårsaften også? Julen er vel egentlig ikke et unntak. Vi bare tenker at det er ekstra viktig i julen. Men det er vel hva vi gjør mellom denne julaften og neste julaften som er viktigst?
Tiden man har sammen settes ekstra stor pris på i julen. Vi minnes om at familie, venner og kjærlighet er det viktigste vi har i livet, og at vi mennesker skal ta vare på hverandre! Ingen skal sitte alene på julekvelden. Mange mener at en ensom julekveld er den mest ensomme dagen i hele året. Jeg kan godt forstå det, og synes det er utrolig fint gjort av alle de som åpner hjemmene sine. Og en dag håper jeg å kunne gjøre dette selv også!
“Oppsummert føler jeg at julen er en årlig påminnelse mange trenger i dette digitale kaoset 2019 vi lever i for å få en nødvendig påminnelse om hva livet egentlig handler om; Kjærlighet og tilhørighet.”
Du våkner kanskje til en julestrømpe om du er heldig. Samtidig blir du minnet på at du hvert år lurte på hvordan mamma og pappa klarte å fylle den uten at du våknet. Du skrur på nrk for kanskje første gang i år for å se på 3 nøtter til askepott. “lalalalalalalalalalalaaaaalaaaa” Melodien vekker opp så mange minner som drar deg rett tilbake til barndommen, og du kan med en gang kjenne gleden som om den var i går. Når du så alle julegavene under treet som endelig skulle pakkes opp! Åh, den spente gleden! Du må smile for deg selv når du tenker tilbake på julemorgenen i pysjen og frokosten var innholdet i julestrømpa. Det er som et godt minne med savn fordi du vet at du aldri vil få det tilbake igjen og du noen ganger så gjerne skulle ønske du kunne være barn igjen den julemorgenen! Tidsmaskinen skulle så inderlig eksistert nå. Bare i 10 minutter, så jeg kunne vært 10 år en gang til…Du svelger unna klumpen i halsen som plutselig kjentes ut som på størrelse med den største kula på juletreet. Julen kan bringe frem mye følelser hos oss alle. For noen gode og for andre vonde. Det er vel kanskje det som gjør oss så mye mer følsomme også i denne høytiden?
Du er voksen, blir eldre og minnene deretter. Gavene under juletreet har minsket gradvis med årene, og det er julemiddagen som nå er det du gleder deg aller mest til. Og selvfølgelig 3 nøtter til Askepott. Men det er noe med julaften som får deg til å ønske at du var barn igjen. Sånn føler nå litt hvertfall jeg det. En påminnelse om at den tiden du har nå får du ikke tilbake. De små tingene du tenker ikke er så viktig, blir plutselig et minne du husker flere år fremover. Du husker ikke gavene. Du husker stemningen, menneskene og tradisjonene.
“Det får meg også til å tenke at jeg skal bruke tiden min med mine nære og kjære hele året. Jeg skal ikke sitte en julaften og angre på tapt tid med de jeg er glad i og at jeg burde prioritert annerledes. Jeg vil bruke den tiden jeg har, med de jeg har. Hele året!”
Jeg har nå blitt mamma selv, og mine tradisjoner skal nå videføres. Jeg skal nå fylle julestrømpe på natta uten at hun hører det, gjøre så godt jeg kan for at hun tror på julenissen så lenge som mulig, vise henne 3 nøtter til askepott og disneys jul, sørge for at hun blir servert god mat, gi henne tradisjoner som gjør at julaften skal være et godt og fint minne med savn når hun sitter om 30 år med sine egne barn og husker tilbake.
Men utenom dette skal jeg bruke tiden mellom hver julaften på å vise henne kjærlighet, at vi skal ta vare på hverandre hver dag, inkludere alle rundt oss så godt vi kan hele året, aldri ta tiden vi har med de rundt oss for gitt. Og det viktigste av alt; uansett hvor travle vi er, og dårlig tid vi føler vi har, så handler det ikke om hvor mye tid vi har, men HVA og HVEM vi prioriterer å bruke den tiden på!
Før jeg avslutter med å si GOD JUL og GODT NYTTÅR til dere alle som tar dere tiden til å lese, vil jeg bare slenge ut en siste mening:
Jeg håper alle som har barn denne julaften gjør alt de kan for å gi de like trygge, gode og glade juleminner som jeg har fått i alle år. Gaver fikk jeg alltid nok og sikkert også for mye av, men som kort forklart over her, er det ikke gavene jeg husker aller best. Så til dere der ute som kanskje ikke har så god råd og kan gi barna deres akkurat det de aller mest ønsker seg, så er det ikke dette som tas med videre i livet. Mange gaver ender ofte opp på Fretex etter noen år uansett. (Og tenk, all den tiden vi bruker på å stresse med disse julegavene hvert år!) Det er kjærligheten du viser de hele året, stemningen rundt bordet og tradisjonene du gir de og at du gjør det du kan for de uansett hvilken økonomisk situasjon du er i, som de vil minnes i voksen alder. Penger betyr lite når det kommer til stykket. Til dere som har åpnet dørene og dekket på til en eller flere ekstra i år; For en utrolig fin ting å gjøre for å vise barna deres at inkludering er viktig. Uansett.
Hvilken jul husker du, og hvilken vil du at dine barn skal huske? ❤️
GOD JUL ❤️❤️