Dette kommer nok til å virke som et bittert innlegg om det å være kvinne, men det er nettopp det dette skal handle om. Retten til å snakke høyt, si ifra og ytre tanker som jeg vet jeg ikke sitter alene om. Jeg skal gjøre det “kort”, ærlig og jaggu om jeg skal bruke ordene mine godt, fordi dette er viktig. Om du som leser dette føler noe av det jeg skriver, har jeg oppnådd hele målet med innlegget.

Vi blir født til å skulle være søte, te oss pent, være snille, flinke, pliktoppfyllende, ansvarlige, praktiske og ikke minst fine og vakre. Vi skal i tidlig alder få mensen som plager oss noen mer enn andre 1 gang i måneden og alt styret rundt, for ikke å snakke om smertene. Smertene som forverrer seg med årene og alle de andre mindre hyggelige tingene som følger med som mannfolk ikke engang vet at vi dealer med, fordi vi gjør som med mye annet; takler det i stillhet. Der allerede starter noen av de mange utfordringene ved å være kvinne. Noe som bringer meg til et annet tema om det å være kvinne. Attpåtil En sterk en som vet sin verdi, som ved flere anledninger har møtt på et par mannfolk (og kvinnfolk) som føler seg truet av beina jeg har i nesa. Nettopp fordi jeg vet hva jeg ikke finner meg i. Og blir da ansett som “gæren”. Men jeg vil fortelle en ting jeg mener om dette, nettopp fordi jeg vet at jeg ikke er alene om det.

Ja, fordi det tok meg ikke mindre enn akkurat 31 år å vite min egen verdi. Nei, jeg snakker ikke om jeg er verdt å elske og det klisjepratet som vi alle sliter med i en voksen alder pga barndomstraumer og en haug av dårlige ekser man helst skulle vært foruten, arbeidsplasser som har brutt oss ned til vår siste dråpe av selvfølelse eller bare alle de voksne utfordringene vi har som får oss til å føle at vi ikke vet hva faen vi egentlig driver med. Jeg snakker om min verdi som kvinne. En kvinne som tør å si ifra, ikke tar til takke med folks altfor dårlige innstats i relasjoner eller som lar noen mennesker tråkke over grensen. Min grense. Ja, for den har vi alle. En grense. En grense som KUN du selv kan sette for deg selv, som ingen skal uttale seg om eller ha noen som helst formening om. Men som ironisk nok skal være opp til andre mennesker å bestemme over. En grense som er forskjellig hos oss alle. Hva utgjør hver enkelt persons grense? Barndom, traumer, opplevelser, relasjoner, livsvalg, personlighet, verdier, interesser osv. Ja, grensen er rett og slett en oppsummering av hvorfor du er den du er. En grense som styres av følelser som er reelle og følelser du har rett på å føle. Henger du med? Bra. Da kan jeg gå videre.

Ja, og hva skal jeg frem til? Min opplevelse av å være en sterk, bestemt, oppegående og smart kvinne i året 2021 er at den likestillingen vi alle snakker om er altfor langt bak enn hva vi tror. Og jeg skal nå fortelle deg hvorfor og hva vi kvinner må gjøre.

Vi har vokst opp med et uttrykk som smaker utrolig bittert i min munn, nemlig; det ordner seg for snille jenter. AARRG!! Det ordner seg for snille jenter? Hva er det for et tullete uttrykk? Når i alle dager har det å nikke og smile fått deg noe sted utenom å undertykke følelser, egenverdi og egne meninger? Det påpeker hele poenget jeg skal frem til i dette innlegget. Og det er at vi læres opp til at så lenge vi gjør som vi skal, er snille, holder kjeft og sitter pent så ordner det seg. Det er det jeg hører. Men jeg tar nå et aldri så lite oppgjør med dette uhorvelige drittutsagnet av et ordspill og sier at DET ORDNER SEG FOR STERKE JENTER!! De som har mot til å stå opp for seg selv.

Du har nok også vært jævlig snill altfor ofte, og ikke bare har du fått en haug av dritt for det også fordi det vil alltid være mennesker der ute som utnytter godhet, snillhet og DEG. Men det jeg kjenner at jeg begynner å bli umåtelig drittlei er av den holdningen ikke bare NOEN (IKKE ALLE. Ikke føl deg krenket) mannfolk har til kvinner som sier ifra og har bein i nesa, men generelt de som selv ikke tør å gjøre det samme. Bare fordi du er stille, kaller ikke jeg deg….(velg sjæl). Jeg respekterer mye heller at du kaller en møkk for en møkk. Du kan pynte en møkk så fint du kan, men den både ER og stinker fortsatt MØKK. Skjønner?

“Bitch, gæren, kontrollerende, psycho, krass, “ikke fått seg noe”, hore, kjerring, fitte, drittkjerring, klin gæren, løs, tøs, billig, trashy, cunt, grinete, sur, premenstruell, kravstor, overfølsom, overdriver, overtenker… And the list goes on. Dette er vel bare en brøkdel av hva kvinner har fått høre opptil flere ganger i løpet av livet. Hvor mange av de har du fått?” 

Skjellsordene har jeg aldri lagt så mye i fordi jeg vet såpass at de som bruker disse ordene og mener de, ofte har sine egne ting å deale med som ikke jeg legger meg oppi. Det er “bare ord”. Men det som det absolutt ikke er, er greit. Greit at vi kvinner skal ta imot, nikke pent og holde kjeft. Vi skal ikke være høylytte eller sette ned foten. Vi skal oppføre oss. Og det innebærer å ta imot, nikke, neie og godta. NEI! Hvem har lært oss at det skal være sånn?

Vi tar av oss 80 % av hjemmet, alt som hører til for at familielivet skal flyte så normalt det kan mens vi selv holder på å drukne i egne følelser som vi helst ikke skal uttrykke fordi da er vi grinete. Familien vi forøvrig også har bært frem, født og ammet. Vi sørger for at maten er i frys, kjøleskap og skap, på bord og at mann og unger er mette, mens vi selv kanskje sulter fordi vi setter andre foran oss selv. Vi skal ikke stille krav, fordi da er vi kravstore. Og om vi skal vise hva vi mener, da er vi gærne eller blir spurt om vi “har uka”, “overreagerer” eller er “litt for følsomme”. Og har vi et mannfolk som faktisk respekterer oss og vårt behov, stiller opp for oss og er et ordentlig mannfolk, da blir de kalt “tøffel”. Hvorfor? Fordi vi kvinner ikke fortjener at noen tar vare på oss og våre behov, når vi setter familien foran oss selv hele tiden? Nå er det vel litt på tide å snu om. Tankegang og holdning til likestilling.

Kjære alle dere som mener at kvinner ikke skal få lov til å stå på krava, snakke høyt, ha bein i nesa, sette ned foten, kreve det hun er verdt, si ifra når du trår over hennes grenser, alltid se “perfekt” ut, ikke sette ultimatum når det trengs, bestemme over egen kropp, sette deg på plass når du oppfører deg som en dritt, bruke egen verdi til å stille sine egne krav i relasjoner eller situasjoner, være tøff nok til å følge sin egen sti uten å bry seg en dritt om hva du mener, gråte fordi hun er sliten eller lei seg, ha et visst antall sexpartnere på listen uten å bli kalt løs, kle seg som hun vil fordi du finner det støtende eller upassende, fortelle deg hvor skapet skal stå uten å bli kalt gæren eller gud forby si nei til deg og da bli fortalt hvor prippen hun er fordi det ikke passet dine planer. Til du som mener kvinner ikke skal brøle høyt! Hva hadde du kalt meg om jeg som en mann hadde gjort det samme? Hvordan hadde ordene snudd?

Da er jeg her for å fortelle deg at du ikke er klar for en sterk kvinne i livet ditt, fordi du enten føler deg truet eller utilpass. Noe du forøvrig burde grave dypere etter å finne årsaken til. At DU ikke takler en sterk kvinne, er faktisk DITT problem. Visste du det?

Så kjære sterke kvinne! Ikke vær stille, ikke nikk pent når du heller skulle sagt ifra, ikke smink deg for å føle deg vakker, ikke tro at dine følelser ikke teller, ikke la deg lure av usikre mennesker som ikke takler styrken din, ikke la deg tie og samtykke fordi du FØLER du ikke har lov til å føle som du gjør, ikke finn deg i dritten fordi du tror du ikke er verdt mer, ikke ta til takke med dritt fordi noen har fått deg til å tro at du ikke er verdt noe, ikke lat som at du har det bra bare fordi du er redd for å virke svak, ikke la andre bestemme over din kropp, ikke hold kjeft når noen fortjener et brøl, ikke bry deg om hva de mener når du setter grenser, ikke betvil dine følelser et jævla sekund til fordi du har vokst opp med at du har for mange av de, ikke lenger lev i troen om at du er for mye, ikke la noen fortelle deg at du tar for mye plass, og aldri la et mannfolk definere deg på NOEN som helst måte noengang igjen. Kjære sterke kvinne. Vær deg selv, og la de som ikke respekterer deg og dine grenser være under deg. Slutt å la skrikene inn i begge dine ører gjøre deg for døv til å lytte til din egen stemme. Bruk stemmen din og skrik enda høyere! Det ordner seg ikke for snille jenter. NEI, DET ORDNER SEG FOR STERKE JENTER! Og tro det eller ei, men en sterk jente er som oftest jævlig snill. Snillere enn du ofte faktisk fortjener. Hun bare setter deg på plass om du ikke oppfører deg pent. Det kalles ikke bitch, det kalles oppegående og bevisst på egen verdi. Så slutt å kall oss sterke kvinner alle de patetiske ordene du må bruke for å snakke deg selv opp. Du bare understreker poenget mitt; at du er for svak for å takle henne. Så hva var det du sa igjen?

Slutt å hold kjeft og tro at du gjør verden en tjeneste med å være “flink pike”, fordi en sterk kvinne tar alt på strak arm, uansett. En sterk kvinne er så mye mer enn bare snill og flink. En sterk kvinne har kontroll på det som er aller viktigst, og det er først og fremst hennes egen selvrespekt og verdi (blant hundre tusen andre ting) Og den eneste måten å ha kontroll på det er å sette en GRENSE. Og når du klarer å gjøre den klar for andre, er da du begynner å vite din egen verdi uavhengig av hva andre mener om det eller deg. Og uten å føle at du ikke har rett i følelsene dine. Sant?

For dere som ikke forstår hva en grense er, så skal jeg stille deg et veldig enkelt spørsmål: Du er ute å kjører bil og kommer til et kryss hvor du har vikeplikt OG et stoppskilt. Kjører du bare rett ut og overser stoppskiltet og håper på det beste, eller venter du til det er klart og du kan kjøre?

1. Hva skjer dersom du kjører ut og krasjer i en av bilene? Svar: du får skylden, fordi du ikke stoppet ved grensen du fikk beskjed om å stoppe ved.

2. Hva skjer dersom du overholder skiltene og venter til det er klart for deg å kjøre? Svar: du slipper unna uten en kollisjon, som du selv hadde hatt skyld i fordi du følte deg berettiget til å kjøre på RØDT!

Konklusjon? Overhold vikeplikten (grensen) til andre. Det gjelder ALLE rundt deg. Det er bare veldig mye mer godtatt når en mann setter grenser og sier ifra, kontra en kvinne?