Vi gjør uttallige forsøk i livet, og bommer gang på gang på skuddet vi fyrer av mot gullfuglen. Et liv brukt på feiltak er bedre enn et liv brukt på ingenting. Vi prøver, og vi feiler. Vi er mennesker. Men når du har gitt alt av deg selv over lang tid, så mye at lufta har gått ut av deg. Hva gjør du da? Når du over lang tid har vært mot andre som du vil at andre skal være mot deg, men ender alltid opp med å kjøpe katta i sekken. Ja, selv om du føler at du ikke lenger gidder og ønsker å gi opp? Når du er på randen til å gi opp. Tenk heller da på hvem som kommer til å sitte igjen med skjegget i postkassa, og må tørke møkka vekk fra leggene sine når du gang på gang gir uten å forvente tilbake, og gir mer enn andre fortjener. Husk at like barn leker best, så ikke gå over bekken etter vann. For meg har det alltid vært så enkelt som å kalle en spade for en spade. Eller kall det kanskje vanskelig, fordi de fleste heller ønsker å gå rundt grøten. Jeg setter meg heller ned og spiser den, fremfor å spise mine ord. Sånn er det. Vi er alle forskjellige, vi alle tråkker i salaten noen ganger og vi alle burde i noen situasjoner i livet ta av oss silkehanskene for å fortelle folk hvor skapet skal stå og det er absolutt ingen vits å gråte over spilt melk. For den som ikke tar seg vann over hodet, ser bare toppen av isfjellet. Når sant skal sies, er det best å holde kjeft sies det. Men med riktig filter, ydmykhet og selvsinnsikt så står jeg heller bak at ærlighet varer lengst. Og at man alltid har i bakhodet at brent barn skyr ilden.
Det er dessverre slik at vi alle noen ganger i livet kaster stein i glasshus, men ingen er så stor at han ikke må tøye seg, ingen er så liten at han ikke må bøye seg. Så når det kommer til stykket, skal det ikke stå på vilja. Høye fjell kaster lange skygger, men det blir ingen skygge uten lys. Livet er for kort for å tro at gresset er grønnere på den andre siden, og vi er nødt for å lære oss at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Å love hverandre gull og grønne skoger, vil ingen ha godt av. Det sies også at det en ikke vet, har en ikke vondt av og at noen ganger må man legge det døve øret til. For det er nettopp dette livet handler om. Vi skal spre rundt oss med oss selv og vår personlighet. Alle kan ikke komme overens med alle, men den som er med på leken må tåle steken. Noen ganger stoler man på folk, men ender opp med å lage ris til egen bak fordi man gir mer enn man burde gjort. For hvorfor er det slik at de vi skal høre sannheten fra skal være barn eller fulle folk? Er det ikke bedre å være ærlig hele tiden? Men det er jo ikke slik at én sko passer alles føtter.
Når sola kommer, slukkes stjernene. Så pris ikke dagen før solen går ned. Vi må alle huske på at uansett personlighet, meninger og væremåte så er det fjærene som gjør fuglen vakker. Det er ikke så mange som tør å være seg selv fullt ut, uten å være redd for hva andre tenker. Det er en sårbar ting det å være seg selv, fordi du vet aldri hvordan mennesker du vil møte på som vil bruke det mot deg. Men det er som oftest de som våger å være seg selv som er klok, og lærer mye uten bok.
Budskapet her er at noen mennesker vil bare elske deg så lenge du passer inn i deres boks. Ikke vær redd for å skuffe dem. Fordi det kommer ikke an på hvem man er, men hvordan man er det. Og hvis du gjør det som føles riktig for deg, så er det hvertfall én person som slipper å bli skuffet. Fordi kjærlighet er å gi andre rom for å være slik de er og slik de ikke er. Og det er dessverre slik at hvis du våger å være litt synlig, så vil kanskje noen forlate deg. Men de som blir igjen, er verdt alle som gikk.
Hvem er det som bestemmer om du er god nok? Det ene spørsmålet kan kun besvares med at det ikke handler om å være god nok. Det handler om at man i alle situasjoner i livet gjør så godt man kan. Bedre kan du ikke gjøre.
“Etter å ha alltid trodd at jeg må være alle jeg møter sin ‘cup of tea’, har jeg endelig begynt å innse at man ikke er for alle. Og som Walt Disney sa; jo mer du liker deg selv, jo mindre er du som alle andre, noe som gjør deg unik.”
Så jeg skal fortsette å sikte på gullfuglen, noen ganger tråkke i salaten og aldri love meg selv eller andre gull og grønne skoger, og senere snu på flisa. Fordi det er en merkelig tilfeldighet at ordet ærlighet utgjør en vesentlig del av ordet kjærlighet. Jeg skal være mot andre som jeg vil at andre skal være mot meg, mot de som fortjener det og jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for å ikke ende opp med skjegget i postkassa eller med bæsj på leggen. Og jeg skal begynne å fortelle meg selv at det er fjærene som gjør fuglen vakker. Så jeg skal spre vingene mine, sette meg til bords og spise grøten mens jeg ser på det grønne velstelte gresset som jeg vanner hver dag, og se det vokse istedefor å fokusere på hva som skjer på den andre siden. For selv om stjernene slukkes når solen går ned, er det alltid en ny soloppgang neste dag og bak skyene skinner alltid solen. Og en ting som en klok person en gang fortalte meg som er viktig for oss alle å huske på er;
“Du er ikke for alle. Jeg er ikke for alle. Ingen av oss er for alle. Andres mening om deg trenger ikke å bli din virkelighet.”
GOD HELG ❤️