Hvilket press snakker du om nå? Presset. Det evig Presset med stor P. Det vi stadig føler på uansett hvor vi snur oss og hva vi prøver å gjøre. Presset som tvinger frem det negative stresset. Stresset som gjør oss syke og psyke.
Jeg tar avstand fra kroppspresset.
Jeg tar avstand fra forventningspresset.
Jeg tar avstand fra prestasjonspresset.
Jeg tar avstand fra utdanningspresset.
Jeg tar avstand fra materialismepresset.
Jeg avstand fra suksesspresset.
Jeg tar avstand fra det evige negative presset og stresset. Hvorfor? Fordi jeg vil leve. Jeg er ikke her for å oppfylle krav jeg selv ikke har behov for å fylle, bare fordi andre forventer det. Tvert imot.
Du tror kanskje at du er satt på denne jorda for å oppfylle samfunnets krav til deg om å gjøre det som er “det riktige” å gjøre fordi det er din oppgave. Selv om det gjør deg ulykkelig og går imot dine egne ønsker for deg selv. Du bruker timene dine, dagene dine, ukene dine, månedene dine og årene dine på å gjøre det som er forventet av deg. Men innerst inne gjør det deg ikke lykkelig fordi du vil jo helst gjøre noe annet enn hva som er forventet av deg. Jeg er her for å fortelle deg at du ikke er satt på denne jorda for å oppfylle noen andre krav enn de du setter til deg selv. Uten påvirkning fra andre. Kun deg. Hva DU ØNSKER å få til. Jeg har valgt å gå en vei jeg aldri før har gått. Min egen. Ikke samfunnets. Ikke andres. Og spesielt ikke det jeg påvirkes av å gå fordi jeg FØLER AT JEG MÅ, fordi ALLE ANDRE GJØR DET. Vi mennesker skal ikke være som alle andre. Vi skal være som oss selv. Akkurat som vi selv ønsker å være. Gjøre de tingene vi vil gjøre for oss selv, slik at vi kan ha det bra med oss selv. Jeg velger slowliving og skal finne den riktige veien for MEG. Så lenge du ønsker andre godt, er god mot andre, er empatisk og har gode intensjoner, gjør du det beste du kan gjøre for deg selv og andre.
Vi bor et land uten krig, med mindre fattigdom enn mange andre land og med utdanningsmuligheter. Men vår krig har blitt mot det evige presset om å skulle prestere hele tiden. Med penger, status, materialistiske ting eller oppfylle andres forventninger til oss. Så mye at vi har glemt hvem vi selv er og hva vi faktisk vil selv. Vi bor i et land uten krig, men likevel er vi landet der halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Vi bor i et land uten krig, men likevel er vi en av landene som er mest stresset. Stress avler frem utallige sykdommer og smerter hver dag. Det er ikke stresset som er problemet i seg selv. Hva tenker du selv om dette? Føler du et press?
Hvis du skulle startet med helt blanke ark i morgen, hva ville du endret på? Hva vil du ha mer tid til? Hva vil du gjøre mer av som gjør deg lykkelig? Hva ville du gjort mindre av som gjør deg ulykkelig? Og hvem bestemmer egentlig over hva som er riktig å gjøre for deg? Velg deg selv, og la barna dine finne ut av ting selv også og husk at ingen av oss er skapt for å gjøre noe som ikke gjør oss lykkelige bare fordi det passer inn i andres forventninger. Det er derfor mange av oss føler vi ikke passer inn. Fordi det er ikke vi som ikke passer inn i samfunnet, men fordi samfunnet ikke har gjort plass til at det er lov gjøre det man selv trenger å gjøre for å finne sin egen plass for å passe inn. Vær deg selv, og gi plass til at andre også skal være seg selv.
HA EN FIN REFLEKSJONS TIRSDAG ❤️
