Det å gå hjemme med barn er ikke en enkel sak. Det vet vi alle som har vært eller er hjemme med barn. Spesielt til de som klarer å lire ut av seg setningen “bare går hjemme”, leker med ilden! Og det er ikke for å virke bitter, men jeg kjenner at de som ikke har forståelse for hvor mye mødre FAKTISK gjør, provoserer meg. Ikke fordi vi trenger belønning, fordi det er å gi barna våre trygge barndomshjem og et beboelig hjem for hele familien. Men det å føle at man blir sett og hørt for alt man gjør for alle andre.
Denne går ut til alle mødre der ute som føler de ikke får gjort en dritt, går med skuldrene oppunder øreflippene og rydder hele dagen. De som føler de ikke strekker til og alltid har noe de ikke får gjort, og går rundt med tusen tanker i hodet om ting som burde vært gjort. Det handler ikke om at alt skal se perfekt ut og være ryddig og strøkent hele tiden. Nei! Leker i hele huset? NULL problem. Men det er alt det andre som IKKE er leker som tar opp plass i hodet. Det handler om å føle at uansett hvor mye du prøver å styre og stelle hjemme, så vil det uansett være halvferdige prosjekter og ting som henger over deg. Og jeg håper virkelig ikke jeg er alene om å tenke denne tanken noen ganger: “trenger vi virkelig så mye ting?” eller “kan jeg bare putte alt dette rotet i en dunk og fyre opp et bål i hagen?”. Det er ikke det at man rydder, for det er ikke det som gnager, men det at man føler at man rydder forgjeves uten mål og mening. Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? Jo, det er en mamma som prøver å få til et strøkent hjem før pyntingen til jul og skulle ønske hun kunne fått 1 time utenfor døra etter hun har ryddet og vasket og kan forlate et strøkent hjem før hun blir sprø av rot og kaos. Jeg har nå en uke tråkket over ting som skal leveres til gjenbruk, men ikke funnet tiden til det enda. I dag tar jeg turen til omgjøras og leverer inn leker, bøker og ting som ikke bare tar fysisk plass, men også psykisk.
Heia alle mødre! Vi gjør mye vi ikke får verken ros eller belønning for. Belønning? For å være hjemme med barn? Belønningen kan være så lite som et ‘du er superflink’ eller ‘takk for alt du gjør som jeg ikke ser’. Fordi det skal sies at vi elsker barna våre over alt i hele verden, men den “jobben” vi gjør i hjemmet mens mannfolka er på jobb er ting som ikke blir lagt merke til. Fordi når de kommer hjem, har man tross alt ryddet en hel dag og det som tidligere så ut som en slagmark, er nå akkurat slik han forlot det.
Jeg skulle likt å se de som ikke skjønner hvordan det faktisk er å gå hjemme; være på jobb en hel arbeidsdag med sjefen hengende over skulderen og rope om den samme tingen sammenhengende i 3 minutter og sutre hvis de ikke får viljen sin, bli dratt i buksebeinet hvis de ikke gjør som sjefen ønsker, ha sjefen sittende med huet oppi underbuksa mens de gjør sitt fornødne på toalettet og klatrer opp på fanget mens de prøver å få 5 minutter med kaffepause for seg sjæl. Har du takket dama eller kona di for alt det hun gjør som du ikke ser? Eller er du en av de som kommer hjem til ferdiglaget middag i et ryddig hjem og ikke så mye som sier hvor mye du setter pris på henne og alt hun steller i stand for at både du og barna dine skal ha et trygt, rent, ryddig og et kjærlig hjem? Husk å skille jobb og hjem. Kvinner jobber de også, ikke glem det. Dette er ikke ment som kritikk til de som føler seg truffet, men skryt til de som fortjener det. Alle som føler de savner en liten klapp på skulderen.
Dette er noe jeg vet er et uendelig tema i mange hjem rundt omkring. Det handler ikke om feminisme eller likestilling. Det handler om at man noen ganger trenger å høre at noen ser deg, er takknemlig og anerkjenner det du gjør som ofte blir glemt bort.
Heia alle kvinner, mødre og hjemmeværende mødre. Dere er supre, selv om alle tingene du skulle gjort ikke blir gjort, må heller ikke du glemme alle de tingene du faktisk gjør og får til. Gi deg selv litt ros og husk at det er SÅ lov å ta seg et pust i bakken og ikke gjøre en dritt innimellom. Sett deg ned og les en bok, se en serie eller kle på deg og reise ut å handle så fort mannen kommer hjem fra jobb, ALENE til DEG SELV. Eller bare gjøre noe for deg selv fordi du fortjener det! Du kan ikke gi av deg selv hele tiden, og samtidig ALDRI innimellom kun tenke på deg selv. Det kalles ikke egentid, det kalles egenkjærlighet!
GOD MANDAG ALLE DAMER. DERE ER FADER MEG NOEN TRUSELØSE USMINKA HVERDAGSHELTER ❤️