Det skal så lite til for små kropper og oppleve store traumer. Vi skal vokse opp i trygghet, med fysisk og psykisk nærhet. Tilstedeværelse og følelse av glede. Vi skal vokse opp med følelsen av å være elsket og at vi er mer enn gode nok bare ved å være oss selv. Vi skal ikke behøve å være spesielle på noen annen måte eller være best i noe for å være spesiell for andre. Når man er førstegangsmor leser man mye, og selv om ingen barn kommer med en bruksanvisning er det jaggu meg godt å Google innimellom. Og det er spesielt en ting jeg leste som har satt seg fast i hodet mitt:
“Noe av det viktigste du gjør i barnets første leveår er å vise glede over å tilbringe tiden med de. Uttrykke glede ved å bare være sammen.”
Det får meg ikke bare til å tenke på livets viktigste lekse for hvordan vi skal behandle det mest dyrebare vi har, men alle rundt oss. Greit nok. I den voksne verden er det ikke akkurat lett å gå å bite tenna sammen og glise seg støl i trynet når gubben har gått deg på nervene eller du kjører bil og tilsynelatende INGEN biler har fungerende blinklys. På en dårlig dag kan de minste ting få begeret til å renne over. En dag iblant er vi grinete, sure og rett og slett bare ordentlig møkkalei alt ansvaret og stresset som medfølger dette voksenlivet vi ikke kommer unna. MEN. Det jeg vil frem til nå er dette med å vise glede bare over å være med. Være med.
Dette gjelder ikke bare de som allerede er litt skjøre, nedfor eller følsomme. Dette gjelder alle. Vel. De som bryr seg om andre enn seg selv med andre ord. Fordi dette med å vise glede over å bare være sammen. Man skal ikke bare behøve å ha psykiske utfordringer for å kjenne på dårlige dager heller. Alle har de, og ingen kommer unna. Men for å komme til poenget med hele innlegget, så vil jeg i kjølevannet av hvordan livet vårt har blitt snudd opp-ned de siste månedene og hva det kanskje har gjort med tankegangen til mange mennesker. Ikke bare de som før ikke tenkte stort lenger enn nesa, men alle. De som tok ting for gitt. De som tok mennesker for gitt. For er det bare jeg som har kjent på følelsen av at verden har blitt så overfladisk og selvopptatt at vi skal behøve en epidemi som bringer frem frykt for å miste ikke bare de vi er glad i, men livet og vanene våre slik vi er vant med?
“Glede er ikke noe som kommer til deg. Glede er noe du må finne selv. Og fasiten på et lykkelig liv ligger ikke i selve lykken. Den ligger i jakten. De små tingene du gjør som gir en bitteliten lykkerus hver dag som du senere vil huske som det fineste i livet. Det er lykke!”
Jeg har siden den første depresjonen traff meg for mange år siden, hatt en tankegang som kanskje ikke mannen i gata normalt sett har. Jeg har alltid i bakhodet; hva hvis? Hva hvis jeg ikke lever i morgen. Hva hvis du ikke lever i morgen? Hva hadde jeg angret på? Hva ville jeg angret på at jeg IKKE gjorde? For det er faktisk slik at det er bedre å gjøre mer og ingenting er verre enn å ikke gjøre noe.
Så når alt kommer til alt. Vårt første leveår. Vårt siste leveår. Jeg ikke bare tror, men vet at å vise glede over å “bare” være med hverandre er viktig HVER dag. Før covid-19, etter covid-19 og hver dag resten av livet. Om et smil fra en fremmed kan gjøre din dag. Tenk hva det gjør med oss mennesker om de vi er glad i hadde vært flinke til å uttrykke glede over å være sammen med oss og den tiden vi har sammen. For realiteten er at om et smil fra en fremmed kan gjøre dagen din bedre; Tenk deg hvilken makt vi alle sitter på over hvor mye vi kan gjøre for ETT menneske bare ved å uttrykke takknemlighet over hvilken betydning de har for oss. Fordi en dag er ikke det å “bare” være sammen en ting som lenger føles som noe lite og hverdagslig. Det betyr alt. Spesielt når vi ikke lenger har muligheten til å være med de vi er glad i, er tiden vi brukte sammen noe av det mest verdifulle vi hadde. Når en klem kun blir til et minne og ikke lenger en mulig handling.
Fra et følelsesmenneske sitt synspunkt håper jeg denne epidemien har etterlatt seg dype spor i alle der ute. Dype spor som minner oss om viktigheten av å ikke bare ha hverandre og klemme de vi er glad i, men viktigheten av å ta vare på hverandre og vise glede over at vi har hverandre uansett hvor travle vi er. Og ikke minst at ingen sosiale medier og kommunikasjonsmidler kan erstatte en klem fra de vi er glad i. Aldri. En klem kan aldri moderniseres slik alt annet rundt oss tilsynelatende gjør. “Virtuell klem” har aldri vært et mer trist uttrykk å bruke, før ordet klem var noe vi plutselig ikke fikk lov til å gi eller få.
Barndomstraumer er usynlige og noen ganger en blødning vi ikke finner årsaken til. Det er da kanskje like viktig at vi som voksne gjør det vi vet er viktig uansett. Nemlig å aldri ta hverandre for gitt og vise hverandre kjærlighet så ofte vi kan. Vise hverandre glede over tiden vi har med hverandre når vi lærer at tiden vi har med hverandre, er det til slutt ikke vi selv som bestemmer over. For den tiden vi tror vi har, blir plutselig tiden vi trodde vi skulle få, men aldri fikk. For er det noe vi har alle har kjent på kroppen i det siste, er at livet brått kan forandre seg. Og noe av det dummeste vi gjør er å sitte med anger over ting vi aldri igjen vil få en ny sjanse til å gjøre.
Så disse usynlige sårene vi alle bærer på. Det ene behovet vi ALLE mennesker har til felles og er født med er behovet for betingelsesløs kjærlighet og nærhet. Det behovet varer HELE livet. Et behov som aldri uansett hvor stor, sterk, tøff og barsk du er noengang vil forandre seg fra den dagen du blir født helt frem til den dagen du dør. Vi leges litt hver dag med hjelp av hverandre og menneskene rundt oss. Det er også da viktig å ha i bakhodet at den motsatte effekten har minst like stor makt- om ikke større?
“Inkluder. Vis glede over tiden med andre. Bruk tiden godt. Lev som at hver dag er den siste med de du er glad i. Ta aldri noen eller noe for gitt og klem de så ofte du kan.”
Tiden leger alle sår er ikke er korrekt uttrykk i alles liv. Noen legger aldri helt fra seg sårene fra barndommen, men vi kan ihvertfall alle sammen prøve å pleie de så godt vi klarer. #altblirbra
GOD HELG ❤️
