Nå må vi bare snakke litt om å slutte snakke om dette uendelige temaet. Tynn, feit, rund, slank, chubby, syltynn, farlig overvekt, farlig undervekt, stor, liten, veltrent, utrent, overtrent, litt trent. Ærlig talt folkens. Hvis vi skal begynne å snakke om kroppspress, så er det mye mer å snakke om av HVA som bidrar til kroppspress enn dette samfunnsutviklede problemet. Legg merke til at jeg sier HVA og ikke HVEM. For ordet kroppspress blir nå slengt rundt oss i hytt og pine, og har vel alltid vært brukt i negativ betydning. Selv når det kommer til å være sunn og ha en sunn livsstil. For det presser jo andre folk til å ta vare på egen helse. Eller er det helt fjernt? Når ble det feil å være sunn og ta vare på seg selv? Jeg kjenner at dette begynner å provosere meg dette med ordet kroppspress. Det har gått for langt.
“Vi har alle forskjellige kroppsfigurer, tenner, øyne, personligheter og væremåter. Takk gud for det da vi alle mennesker har smak som så godt kjent i uttrykket er som baken, nemlig DELT! Det forandres ikke bare fordi vi deler mer, følger og irriterer oss over det vi ikke er enig i.”
Jeg vil gå mer inn på dette med den overdrevne bruken av ordet kroppspress. For i hvilke sammenhenger brukes egentlig ordet? Jeg skal bevege meg ut på farlig farvann å si; ved usikkerhet, feilplassert fokus og manglende eller bortglemt lærdom. Det er mulig jeg tar helt feil med mine påstander, men ikke misforstå meg. Å gå frem som eksempler med rumpa full av silikon og gladelig poste bilder av den unaturlige stumpen, kan såklart få frem en viss musinnelse, og skape tullete idealer hos usikre og lettpåvirkelige mennesker. Shit, nå trår jeg kanskje gjennom alle eggeskallene jeg burde listet meg over, men ærlig talt. Når skal vi skjerpe oss? Vi kan snart ikke snu huet til verken høyre eller venstre og se noen som vi så gjerne skulle hatt håret til, leppene, puppene, rumpa, hoftene, armene, øynene til? Satt skikkelig på spissen, fordi det blir rett og slett for dumt. Verden blir mindre, fordi vi deler mer og er mer eksponert enn tidligere fordi vi velger å dele mer eller følge med på det. Derav også mer vi kan irritere oss over. Om dette snart ikke blir tatt tak i fra den andre siden av problemet, vil dette eskalere til å bidra verre enn det gjør bedre. Vi må snu om. Lurer på om de stammene i jungelen som flyr med blader foran sine private deler, kjenner på kroppspresset? De løper så og si nakne året rundt. Tviler på at kropp er så nøye der. Jeg skal ikke skryte på meg å være så kjent med den delen av verden, men jeg tipper de er mer opptatt av andre ting. Som seg selv og sitt eget liv? Vill gjetting. Jeg ser bilder av meg selv for 10 år siden og får “kroppspress”, så det handler ikke om andre. Det handler om oss selv og våre egne ønsker og forventinger til oss selv, og presset vi selv legger på oss SELV. Som da ofte stikker dypere enn kroppen og utseendet. Det handler om andre typer usikkerhet, men som vi legger over på det overfladiske fremfor å ta tak i de underliggende problemene. For det er vel slik det har blitt i denne verden. Overfladisk. Utseendet er viktigere å bry seg om enn hva som er på innsiden. Når vi bruker nesten mer tid med trynet planta inn i telefonen og følger med på og blander oss mer i andres liv, enn å ta oss bedre tid til å fokusere på eget liv så er det resultatet. Hva forventer vi egentlig? Da snakker jeg ikke bare om utseendet. Kroppen er det du lever i, men det som er deg, lever inni den.
“Det er innsiden din som bestemmer hvordan du føler deg på utsiden. Den innsiden som utgjør den du er uavhengig størrelse eller farge. Fornøyd med deg selv handler ikke om kropp og skjønnhet. Det handler om SÅ mye mer”
MITT syn på ordet kroppspress. Rett og slett fordi jeg selv er drittlei av å høre om det, og fordi vi er nødt for å gå i roten av problemet. Usikkerhet. Og hvor starter den? Lenge før vi aner. Hva skaper usikkerhet? Si gjerne media, sosiale medier også videre. Men virkelig? Skal vi fortsette å legge all skyld på sosiale medier, reklamer og “influencere”? Eller skal vi starte der noen burde startet for 20 år siden. På skolebenken for eksempel. Der du lærer at Lisa kjøpte 20 bananer, brukte 8 kroner og satt igjen med 3 elefanter. Nynorsk, som kun blir brukt i tilfeldige programmer på NRK, som du forøvrig betaler mer for og bruker mindre enn det du gjør som støttemedlem på treningssentret på nyåret. Hvor er timene om læren om livets utfordringer? Lære litt om hva livet kan kaste i trynet på deg? Økonomi, psykisk helse, PRESS?! Få inn faget som handler om livet. Vi kunne hatt et eget fag som heter press på skolen. Og kroppspress er bare et av hundre typer, og langtifra det største etter min mening. Fordi om vi kunne lært oss mer om at innsiden og det du har mellom øra er tusen ganger viktigere enn noe annet, tror jeg vi ville vært mye flinkere til å vært litt snillere mot oss selv og kanskje andre? Du lærer så lenge du lever, sies det. Og sånn skal det være. Du lærer av alt som skjer deg i løpet av livet, men noen ting synes jeg faktisk vi skulle hørt litt mer om på skolebenken. Skulle gjerne lært litt mer om viktige ting, som for eksempel psykisk helse. Spesielt ettersom det er et så stort problem i dagens samfunn. For realiteten er at å få karakterer i tidlig alder i et fag som er totalt uødvendig, skaper negativt press. Feil press i tidlig alder! Sier seg selv at det ikke bidrar til mindre psykiske plager, men det motsatte. Det starter så altfor tidlig, og kan være selve roten til årsaken for at du plutselig sitter igjen med 8 kroner på konto fordi du har kjøpt deg 3 elefanter, og må spise banener resten av måneden. For uten å spøke så er vi alle mennesker forskjellige, og noen ikke skapt for å takle høyt press. Livet kaster mye banener på oss i løpet av livet. Så det er opp til deg om du skal spise de eller ikke. Eller var det sitroner? Surt, bittert eller søtt. Spis bananer eller drikk sitronsaft. Livet skjer. Uansett. Det handler om å takle det du møter i verden. Og for noen voksne er det såklart å ha en fin kropp da viktigst. Men da mener jeg også at du er litt ute på blåbærplukking på et nypløyd jorde og fisker etter gull. Meningsløst, overfladisk og trist. Det er lov å ta vare på seg selv og føle seg bra, men vi må få lov til å gjøre det alle på hver vår måte uten at det skal bli et rabalder. Kropp er kropp! Get over it, og vær fornøyd med den du er tildelt eller gjør det du må for å føle deg vel i den, og la det være med det. Men ikke plag andre med dine egne komplekser, slik at vi viderefører dette problemet til barna våre og legger enda mer fokus på ‘problemet’. Gjør som du vil med din egen kropp, så tror jeg andre klarer å gjøre det samme med sin uten å behøve å høre noe om hva det får DEG til å føle. Skal vi kanskje snart be rike folk om å slutte å kjøpe seg fine ting, fordi vi ikke har råd til det samme så vi føler så fælt på pengepresset og urettferdigheten? Nei, jeg sier ikke at kroppspress er teit. Jeg sier at vi burde slutte å bry oss så mye om det, så kanskje barna våre følger etter? Det går faktisk ann å ta valget om å gi litt f i det vi ikke liker. Enkelt og greit. La folk være folk. Sosiale medier er kommet for å bli. Lev med det og godta det du ser der, eller lev uten det. Kjære 2020. By på mer enn overfladisk fokus, begynn å ta tak i FAKTISKE problemer og slutt å bruk ordet kroppspress på brødskiva om morran’. Det bidrar bare til enda mer fokus på alt annet enn det vi trenger å ha fokus på; generelt press!
Usikkerhet, press av alle slag, for høye forventinger i tidlig alder, lite kunnskap om hva livets utfordringer har å by på og derav sjokk når verden faktisk plutselig møter opp på døra. Det er der det starter. Ordet press. Og grunnen til at dette er grunnsteinen til kroppspress er at selv om jeg ikke er utdannet psykolog, forsker eller noe annet innen temaet så sier det seg selv at om du er oppriktig fornøyd med deg selv for hva som helst, stolt av noe av det du får til og kjenner på mestring av hva som helst, så kjenner du ikke like stort behov for å være som andre. Spesielt utseendet. Perfekt må ut, og god nok må inn. Hvor starter det? I barndommen, både hjemme og på skolen. I barndommen legges grunnlaget for hvordan du takler ting videre i livet, og om vi lar vårt fokus som voksne ligge på dette vil det bare være å kaste enda mer bensin på bålet. Slik ser jeg det hvertfall. Vi må tenke som med andre ting; Stress avler stress. Fokus på kropp, avler fokus på kropp. Positivt eller negativt. Når riktige ting kommer inn i hodet, vil det ikke komme feil ut gjennom øya. Vi må starte med å skape god selvfølelse i tidlig alder. Vi må bidra til mestringsfølelse og egenkjærlighet! Vi må lære selv å mestre tanken om å være god nok for oss selv, ikke om vi er god nok for andre.
“Vi må vise, lære og oppfordre våre barn og yngre generasjoner litt mer om det å være glad i seg selv for den de er og for det de får til, fremfor hva de ikke får til. Ikke minst gå frem som gode eksempler på det som er viktig i livet. Hvordan skal vi gjøre det når vi selv lar oss påvirke så negativt av andre mennesker som vi gjør? Det må starte hos oss voksne, som forøvrig har mistet helt fokus på det viktige. Vi må få lov til å gjøre det vi trenger for oss selv, uten å bli dømt for det bare fordi det ikke er normalen for deg selv eller alle andre. Det er jo nettopp dette som gjør oss usikre og skaper kroppspress. Ikke det vi gjør, hvordan vi velger å se ut, men hva alle andre skal mene om det. Men hva godt gjør det?”
Hva ser du? 6 år og 30 kilo forskjell. Det du ikke ser er hva som foregår på innsiden. Noe jeg alltid har vært klar på er at så lenge JEG ikke føler meg bra med meg selv, har det ingenting å si hva andre sier. Uansett. Jeg gjør det jeg må for meg selv for å føle meg vel i egen kropp og eget sinn. Ingen sosiale medier kan forandre på det. Kun meg selv.
Jeg skulle så gjerne snakket mer om dette temaet, men det enkle er ofte det beste. Jeg er ikke blåøyd og tror at kroppspress BARE går på disse tingene og at det ikke er et problem. Det er bare et av mange. Jeg må bare si hva jeg tror er hovedproblemet. Usikkerhet. Fordi hvis vi ikke er gode nok, så må vi hvertfall være pene nok? Blææææ. Vi lever i en fordomsfull verden, og det vil ALLTID være press. Og jeg gidder ikke engang å ramse opp alle typer press. Poenget er; Skal vi fortsette å snakke om kroppspress, eller skal vi snart snu om å begynne å fokusere generelt på ordet press? For jeg kjenner at jeg bryr meg midt i den ene av alle de stjernene jeg har på kroppen om kroppspress fremfor prestasjonspress? Sett hva du vil av ord foran press som du kjenner på og gjør noe med det. Den eneste som kan gjøre forandring på det du er misfornøyd med, er deg selv. Så kan vi bare slutte å være så opptatt av hva ALLE ANDRE driver med og heller fokusere på oss selv? For de som lar seg provosere, påvirke og irritere over hva andre mennesker velger å gjøre for seg selv og sitt liv, har mye større utfordringer som bør tas tak i. Da er det ikke utseende som er hovedprobelemet! Så budskapet her er vel om du er så misfornøyd at du lar deg så sterkt påvirke over hva andre gjør med sin kropp og SITT EGET LIV så er det kanskje på tide å ta tak i det som du selv er misfornøyd med i ditt, så skal du se at du sakte men sikkert bryr deg mye mindre om hvilke valg andre tar fordi du er fokusert på deg selv og jobber mot dine egne mål. Så vil du til slutt innse at problemet ikke ligger i utseendet, men noe helt annet som ikke er i nærheten av å være like overfladisk som utseendet, verken ditt eller andres?
Jeg vil nok en gang råde voksne folk til å gå tilbake til noen av de første og mest enkle tingene vi har lært da vi var små. Barnesanger. Mye viktige budskap i barnesanger nemlig. Om vi bare kunne tenke som et barn en gang iblant for å finne de enkleste simpleste svarene uten å overkomplisere, overtenke og overanaylysere med våre voksne hoder så tror jeg det ville vært mindre krig i verden og mye mer forståelse av hverandre. Tenk om vi kunne vært så forståelsesfulle som vi en gang var. Når vi gikk i barnehagen og alle barn så like ut fordi man ikke så utseendet, men innsiden? Vi burde lære av barna. Spesielt når den voksne verden har blitt som den har blitt. Overfladisk. Vi lærer i barnehagen at vi skal leke sammen, dele og være snille. Så kanskje vi skal prøve å leke bedre sammen, dele ting vi ønsker å dele uten å måtte ta dritt fra andre pågrunn hva det gjør med andre og heller fokusere på å være snille mot hverandre? Vi burde kanskje alle voksne hatt en uke i barnehagen og lært litt igjen. Tror mange av oss kunne hatt godt av det da det ser ut til at vi har glemt de mest grunnleggende tingene i livet som vi lærer før vi klarer å tørke oss sjøl. Avslutter med et lite vers fra en eldgammel barnesang, og håper den gir litt mening.
“Tenk om vi kunne leke sammen alle sammen
Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen
Noen ville le og noen ville skrike
Meget er forskjellig
Men inni er vi like”
GOD HELG ❤️
