Media er fullt av #blacklivesmatter protester, artikler om kjendiser som får pes for hva de har delt, instagram var fullt av svarte bilder, demonstranter fyller byen og forøvrig bryter alle former for smittevernregler (!) Jeg trodde aldri jeg skulle bruke uttrykket; jeg som hvit person. Men i dette tilfellet må jeg bruke det. Fordi jeg som en hvit person som ikke ser hudfarger ønsker å uttrykke mine tanker om mennesker med rasistiske holdninger. Til de trangsynte. Til de som er fylt med frykt for det fremmede og til de som har vokst på seg tanken om at å ha en annen hudfarge enn deg selv er mindre verdt enn deg. For når man er barn ser man ikke hudfarge på den måten du gjør. Jeg synes synd på deg. Du lever et liv med feil fargefilter på øynene. Du lever med lukkede øyer.

“Wikipedia sier: Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Rasisme er og har vært grunnlag for diskriminering eller segregering.”

Det eneste jeg ser i denne forklaringen er en fjern form for fremmedfrykt. Frykten for det man ikke kjenner til, frykt for det man ikke vet noe om, frykt for det som er annerledes. Annerledes enn deg selv. Jeg kjenner når jeg leser ordet rase, blir jeg provosert av ordet. Når jeg bruker ordet rase, er det kun når det kommer til hunderaser. Mennesker er mennesker. Vi er ikke raser. Vi er ET menneske. Alle sammen. Vi kommer bare i forskjellige innpakninger og fra forskjellige steder i verden. En verden vi alle bor i. Om det er hvit, brun, grønn, stor, liten eller annerledes enn oss selv. Tenk om vi alle skulle dømt hverandre etter utseendet eller farge på alle vi møter og puttet de i en boks før de i det hele tatt har fått muligheten til å si noe. Hat av farger. Hat av farger? Det er ikke noe som heter det. Stille!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Stille sa jeg. Stille deg til veggs, du med slike holdninger i livet. Du som vandrer rundt på denne jorda vi alle hører til på. Du som vandrer rundt med tanken om at noen mennesker ikke har like store rettigheter til å leve, like rettigheter som menneske som deg. Stille deg til veggs og fortelle deg at verden er skapt for ALLE som bor på den. Stille deg til veggs og fortelle deg at hudfarge ikke inneholder følelser, verdier, moraler eller personlighet. Stille deg til veggs og gjøre deg hudløs. Gjøre deg blind. Farge deg grå. Du som vandrer rundt i gaten og slenger rasistiske utsagn til fremmede. Stille deg til veggs og sikte deg i brystet med vitenskapen om menneskerettigheter. En pekefinger fyllt med sinne, frustrasjon og likegyldighet. Likegyldighet for hatet ditt. Du som vandrer rundt på denne jorda med filter på øynene. Stille deg til veggs og gjøre deg fargeblind med ord om fattigheten du møter av å se farger på feil måte. Dine sanne farger gjør verden gråere. Dine sanne farger som på min fargeskala ikke skinner. En farge jeg ikke ønsker å se skinne. Stille deg til veggs og gjøre deg fargeløs. Dine farger vil aldri skinne sterkere enn hjerter fyllt med gleden over samhørighet. Samhørigheten for alle som bor på denne jorda. Du som vandrer i gatene med tanken om at mennesker kan plasseres som farger på et ark eller et maleri, plasseres på en skala over godt eller vondt. Verdt eller ikke verdt. Et maleri du aldri vil kunne male da mennesker ikke er farger. Stille deg til veggs og fortelle deg at hatet du gir, blir hatet du får. Du som vandrer i gatene og tror at dine rettigheter er viktigere enn de som er født med mørk hud. Stille deg til veggs og gjøre deg stum. Gjøre deg grå. Hudløs. Stille deg til veggs og gi deg min likegyldighet. Min likegyldighet over ditt sterke meningsløse hat. Stille deg til veggs og fortelle deg at hat for det ukjente og hat for hudfarge og annerledes enn DEG gjør deg svak. Svake menneske. Svake, svake menneske. Stille deg til veggs og gjøre deg grå. Stille deg til veggs og spørre deg; hvem gjorde deg menneskeblind? Hvem ga deg filteret på øynene? Stille deg til veggs og spørre deg; hvem lærte deg farger? Hvem lærte deg feil? Stille! Stille sa jeg. Rasisme. Du skal tie- være helt stille. Du skal være stum. Du skal ikke skinne- du skal være grå. Og for alltid grå.

Jeg har aldri helt forstått meg på dette med hudfarge. At det for noen kan ligge et hat for et annet menneske basert kun på fargen de har på huden. At det for noen gjør opp meningen om et menneske er mindre verdt enn andre pågrunn av utseendet. Til alle dere rasister eller mennesker med rasistiske holdninger der ute:

Du vandrer på denne jorda som alle som den ENE rasen vi er; nemlig mennesker, vandrer. Du kan vandre rundt med filter på øynene, leve med hatet du har inni deg. Leve med deg selv og jeg skal fortelle deg at troen på det vranglærte skal gi deg mer hat. Hat som gjør deg fattig. Fattig på mennesker. Fattig på livet. Gå inn i deg selv og skam deg over det du ser og det du aldri får se; mennesker for den de er. Skam deg over å bruke farger feil. Vranglært fargelære. Farger er vi lært fra vi er små at er vakkert og viktig. For meg er du liten, for meg er du full av frykt. Redd. For meg er du et vandrende trangsynt menneske. Fattig. For meg er du et tilfelle av et svakt menneske. Fremmedfrykt. Du og jeg ser ikke farger på samme måte. Vi ser ikke det samme du og jeg. Du ser gjennom et filter av frykt og hat. Jeg ser gjennom årvåkne øyer. Øyer av riktig fargelære med et filter av menneskeverd.
Du er grå, du ser grått og du vil aldri skinne sterkere enn noen farger som finnes. Hud er ikke farge. Hud er ikke verdier. Hud er ikke et bevis på godt og vondt. Hud utgjør ikke mennesket. Hud ER ikke et menneske. Hud er hud. Den har akkurat samme funksjon hos alle.

“Wikipedia sier: Huden utgjør omtrent 1/6 av den samlede kroppsvekten, og er det største organet på kroppen. Den er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre organene. Hudens viktigste oppgaver er å beskytte mot infeksjoner.”

Jeg sier: lær deg anatomi. Lær deg mennesket. Lær deg medmenneskelighet. Lær deg forståelse. Lær deg farger. Lær deg menneskeverd. Lær deg livet. Lær deg at mennesker er EN rase. Vi har 2 ben, 2 armer og er både født og skapt på samme måte. Det er det som gjør oss til mennesker. Ikke raser. Hud er en kroppsdel. Ikke en farge.

Continue reading “Hud er en kroppsdel. Ikke en farge!”

Dette “problemet” tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Ikke bare for alle som er leieboere, men også dere som er heldige og eier hus med hage. For noen år siden ble interiør utrolig viktig for meg, og det har siden blitt en stor hobby som jeg har en drøm om å kunne jobbe med i fremtiden. Men dagens innlegg skal handle i hovedsak om viktigheten med å bo i et hjem du trives i. Estetisk trivsel. Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at om du misliker enten hjemmet, noe i hjemmet eller irriterer deg over noe i hjemmet så opptar det mye mental plass du kunne brukt på noe annet positivt.

“Your home should tell the story of who you are, and be a collection of what you love” – Nate Berkus

Grunnen til at jeg ønsker å skrive om dette er fordi når man lever travle liv og ikke har ork til å starte prosjekter hjemme, fordi “det kan vente” legger dette seg i en høy bunke av alle tingene som skulle vært gjort. Og når det kommer til oppussing, maling eller ommøblering vet jeg at dette for mange blir liggende nederst i bunken. Selv er jeg heldig å kunne leie en leilighet som vi har fått lov til å gjøre som vi vil med. Og når du leier, er det alltid en liten følelse inni deg som sier at du ikke er helt hjemme. Desto enda viktigere er det å kunne omringe deg med ting som gir deg glede. Selv om man i uttrykket sier at hjemme er en følelse, ikke et sted, vil det alltid være en liten stemme inni deg som minner deg på at det kun er midlertidig og ikke ditt. Gleden av å kunne gjøre det til sitt eget, er det ikke alle leieboere som har mulighet eller råd til. Derfor vil jeg komme med noen tips til hva man gjøre. Enkelt, billig og raskt. Tilgomed gå i pluss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vet ikke med deg, men selv er jeg opptatt av tingene rundt meg hjemme og synes det er så utrolig viktig å kjenne på hvilke følelser du har når du ser rundt deg. Er du fornøyd eller misfornøyd? Hva ville du forandret? Hjemme skal være trygt, avslappende og bringe frem gode følelser. Det trenger absolutt ikke å være slike tilfeller som fremstilles i sinnasnekkeren for at det gnager på irritasjonen. Det er så utrolig lite som skal til, og kan utgjøre så mye forskjell på din mentale trivsel hjemme. Når du omringes av ting som gir deg glede, bidrar det naturligvis til bedre trivsel. Men det er en velkjent ting det at man kan høre 10 positive ting og kun 1 negativ, så husker man den ene negative tingen fremfor de 10 positive. Det samme gjelder for tingene rundt deg. Hvertfall i mitt tilfelle! Og tiden nå er virkelig inne for å gjøre de tingene som skulle vært gjort. Så istedefor å klage på ork, tid eller mulighet kan du skru av TVen, legge bort mobilen og komme igang. Det gir deg en mye bedre følelse enn 6 episoder av favorittserien.

Mine tips for gratis/billig “oppussing”:

1. Finn.no

– Maling, møbler, pynt, planter, blomster, kontaktplast. Det er nesten ikke noe du ikke kan finne på finn som folk gir bort. Selv har jeg malt gratis, tjent penger på å selge møbler for så og hente billigere/gratis på finn, ommøblert og byttet ut møbler uten å bruke 1 krone. Det er så uendelig med muligheter for forandring uten å bruke masse penger. Gjenbruk er GULL!

2. Kontaktplast

– Jeg ELSKER kontakplast. Ikke bare er det enkelt, men du kan bruke det overalt uten å måtte bytte ut ting, men bare forbedre det som allerede er. Dette brukte vi masse der vi leide før. Noen utleiere ønsker ikke å male eller la deg gjøre noe i leiligheten og vi brukte kontaktplast på en hel vegg, på benkeplaten på kjøkkenet, fliser på kjøkkenet. Om du vet du skal leie noen år fremover er det absolutt verdt pengene for trivselen. Og det kan enkelt fjernes igjen uten å etterlate seg noe av skader. Du beskytter faktisk de overflatene du bruker. Vinn-vinn for både depositum og utleier. Anbefales til alle!

3. Ommøbler

Dette tipset har jeg kommet med tidligere, men jeg får ikke sagt det nok. BYTT ut tingene dine. Det er så lett å forbli i gamle vaner, og da er det også lett å overse tingene rundt deg. Her igjen er farger SÅ UTROLIG viktig. Har du ikke kjøpt deg nye gardiner de siste 10 årene, bruker samme blomstervasen hver gang eller har du fortsatt samme pyntegjenstander du har hatt siden du flyttet inn for enten 5 eller 25 år siden? Selv om du tror at du ikke påvirkes av tingene rundt deg, vil du fort merke om du har nye farger og gjenstander når det først er byttet ut. Det trenger ikke koste deg noe heller. Spray det du allerede har, flytt det til et annet rom eller selg det og kjøp nytt/finne på finn.no. Selv er jeg besatt av vintage og antikk. Noe som ofte er helt gratis eller veldig billig. Jeg har gått mye i pluss ved å selge og hente gamle ting. Det gjør det desto mer gøy! Jeg er heller ingen trendslave. Jeg bare fyller hjemmet med det jeg elsker. Noe som gjør at jeg aldri trenger å bytte ut noe for å være “oppdatert”. Et hjem skal ikke preges av trender. Det skal fortelle en historie om de som bor der.

“One should never be the oldest thing in one’s house” – Patsy Stone

Grunnen til at interiør er så viktig for meg er fordi hjemme skal være et sted du skal komme hjem til etter en slitsom dag på jobb, stedet du skal slappe av, stedet du skal være og føle trygghet og glede. Om jeg skulle stilt deg spørsmålet: om du skulle bestilt deg et hotell når du skal ut å reise. Betyr det noe for deg hvordan det hotellrommet ser ut? Uansett hvordan ferie du skal på. Er det viktig at det ser fint, rent og hyggelig ut? Jeg tror de fleste ville betalt litt mer penger for et finere hotellrom. Så hvorfor tråkker du hver dag i ditt eget hjem med ønsker om forandring, men fortsatt ikke tar deg tiden til å forandre på det? Om et hotellrom for en 2 ukers ferie, som du skal tilbringe mindre tid i enn 2 uker i ditt eget hjem er verdt å betale 1000 kroner mer for. Hvorfor er ikke ditt eget hjem det?

GOD HELG ❤️

H & M – Rund bomullsduk – Grå//Day Stativ med 3 Hyller Svart 60 x 15 x 54 cm//vidaXL Bambusgjerde 500×30 cm//SKENE//H & M – Fotoramme i metall – Gull//PR Home//PR Home//PR Home

Så var det påske da folkens! Eller hjemmepåske må jeg vel si siden det skal påpekes i alle sosiale medier at vi er hjemme. Ikke bare påske. Så til alle dere som aldri har noe annet enn “hjemmepåske” hvert år, god “vanligpåske” til dere? Jeg er ikke en av de som er så heldig å ha en hytte å reise til i påsken, så om man ikke savner en hytte å reise til ellers i året, skal man jammen meg få påminnelsen i år! Eller misforstår jeg det med hjemmepåske? Karantenepåske? Samme hvor vi er, så lenge vi er sammen med de vi er glad i, ikkesant?

Ja, så var det dette med å være sammen. Noe vi tidligere kanskje tok for gitt når det nå er en ting vi ikke kan. En annerledes påske for noen, for andre ikke. For det jeg tror vi kommer til å merke aller best i år er at vi ikke kan være med hvem vi vil, hvor vi vil og gjøre akkurat hva vi vil. Noe som kan få de fleste av oss til å kanskje ta opp gamle hobbyer eller gjøre ting vi aldri ellers tar oss tid til i det daglige livet før Coronakrisen ankom landegrensen vår. Legg merke til at jeg sier tar oss tid til og ikke har tid til. For det er rart det der med at når vi plutselig ikke har noe annet valg, ser vi at alle de timene vi nå “plutselig” har blir vanskelig å fylle for mange av oss. Jeg har snakket så mye om alt dette i tidligere innlegg, men som jeg tror veldig mange ikke tenker over før de faktisk sitter i situasjonen som vi gjør nå alle sammen. Vi skal alle sammen utføre en dugnad som vil sette mange mennesker i posisjoner de aldri hadde tenkt skulle hende dem og kan plutselig sette seg inn i situasjonen til andre som lever med dette hver dag. Jeg snakker da om ensomhet, arbeidsledighet og psykisk sliten. Noen innser at de bruker for lite tid med mennesker de burde, andre kjenner på savnet fordi de vet hvor dyrebart det er å ha menneskene sine rundt seg og andre trist nok merker ikke store forskjeller på denne sosiale distanseringen, fordi de er ensomme hele året ellers. Være arbeidsledig og da ha mindre inntekt enn normalt og kjenne på frykten for sykdom. Frykt for det ukontrollerbare og ukjente. Ja, det er nå vi kan kanskje få en forsmak på hvordan andre som sitter i andre situasjoner enn oss selv, har det i sin hverdag. Uttrykket; du vet ikke hva du har før du mister det, har aldri hatt så felles forståelse som den har nå. Vær der for hverandre!

Så tilbake til dette med tiden vi har til overs nå. Hva gjør du? Går du mer tur i skog og mark eller blir du sittende mer foran glanekassa? Blir du kreativ eller tafatt? Får du lavere eller høyere skuldre? Om jeg skal gjette på hva som gjelder for mange, så er det at vi har senket skuldrene fra det daglige stresset, og finner frem kreativiteten og andre aktiviteter som tidligere ikke er prioritert. Jeg tror trist nok at denne epidemien får mange av oss til å lande litt fra alt som jeg vil kalle moderne sosialisering og ta oss tid til det som gir oss mer ro i sjelen enn stresset vi bærer på i vår ellers så hektiske dagligliv. Vi får endelig tid til å puste med magen og kjenne solen i ansiktet før den så vidt stikker frem før den bytter plas med månen.

“Nå som påsken er her og gul er fargen som fremmer kreativiteten, kan vi kanskje bruke fargen og vårsolen som inspirasjon til å bruke hodet på annet enn stress” 

Det kan fort bli lett å falle i dårlige vaner som er vonde å vende i disse tider. Jeg var også en av de som tok denne krisen tungt på kroppen de første ukene. Ble sittende å lese altfor mye nyheter til det punktet at drømmene mine inneholdt sperringer av Ullensaker kommune fordi epidemien hadde forverret seg. Det er viktig å følge med litt, men ikke la det gå deg helt til hodet. Ta deg heller en liten pause fra nyheter og bruk hodet på noe som gir deg tid til å tenke på noe annet.

Jeg klarte heldigvis å ta meg selv i nakkeskinnet og endelig dra frem symaskinen som har stått ny og ubrukt i flere år. Selv om jeg ikke er en av de som har bidratt med sying av smittevernutstyr, så må jeg ærlig innrømme å si at de hittil 5 syprosjektene som har entret klesskapet mitt med selvprodusert og egndesign av gamle klær gir følelse av mestring, produktivitet og en liten mening i lange dager. Bruke hodet og kreativiteten blandet med farger, gir en undervurdert hverdagslykke som gir deg en indre ro. Farger er generelt undervurdert og noe vi absolutt ALLE sammen trenger nå om dagen!

Om du ikke er en av de kreative sjelene som har en hobby å drive med, så anbefaler jeg å omringe deg med farger. Ta på deg den genseren du føler er for knæsj, fargelegg, farg håret med en balsamfarge du kanskje ikke har turt tidligere, eller bare legg ekstra merke til alle fargene som nå titter frem i naturen. Sett på komedier, ikke skrekkfilmer. Humor er den beste fargen for depresjoner og nedstemthet.

Personlige tips til mer farger og oppløftende påvirkninger i dagens hverdag:

Dokumentar: HEAL – for et godt mindset.

Realityserie: RuPauls drag race – med farger, humor og oppløftende budskap.

Serie: The good place, after life og Jane the virgin. Disse seriene har gitt meg noe hvertfall.

Jeg anbefaler også laste ned en app på telefonen som heter ‘paint by numbers’. Den er et fint avbrekk fra TV, omverdenen og FULL AV FARGER! Skru av TV og gjør noe annet innimellom. Personlig kan jeg noen dager bli ekstra nedstemt om jeg føler jeg ser for mye TV og gjør altfor lite produktivt. Du kan gjerne kalle å fargelegge lite produktivt, men likevel sitter du med en helt annen godfølelse enn om du sitter foran TVen. Om du ikke ønsker å følge noen av tipsene så kan du alltids beundre det fine fargespillet som så fint vokser seg lenger i etterveksten for hver uke som går.

“Det er utrolig viktig å prøve å se fargene i alle mørke situasjoner, og nå trenger vi alle sammen farger enda sterkere enn før. Kanskje sterkere farger enn vi er vant med. Om det er hva vi kler på oss i eller hva vi gjør” 

Jannicke ble spilt på repeat i kassettspilleren på barnerommet, og jeg kan fortsatt huske sangtekstene, melodiene og hvilken rekkefølge sangene kom i på de gamle kassettene, som tekstene nå gir mer trøst enn de gjorde som liten. Og som jeg har sagt tidligere, er ofte barnesanger noe vi voksne nesten har mer behov for enn barna våre til tider, og det er kanskje i tunge tider det er viktig å huske på at når vi som barn fikk høre at det alltid blir bra igjen, stemte det som regel. Vi måtte bare lære oss å være tålmodig.

Hør på sangen – – > Jannicke – farger og fantasi

Så med andre ord; nød lærer naken kvinne å spinne og i nøden spiser fanden fluer. Hvem av de er du?

Jeg valgte å være en naken kvinne som spinner, dro på meg kreativitetshatten og satt igang med syprosjekter. Her er et av de enkleste. Her har jeg bare sydd vest/topp av en altfor stor strikket genser! Flerbruksplagg ble det også. Ermene ligger fortsatt og venter på å bli brukt til et annet prosjekt, så vi får se hvor mange plagg EN genser kan utgjøre. Jeg har noen fler ting jeg kommer til å dele, men vi starter i det små. Gjør deg selv en stor tjeneste; sitt ikke å spis fluer mens du maler fanden på veggen med mørke farger. Da sier jeg heller det er bedre å kle seg naken slik at å spinne blir en viktig og selvpålagt nødvendighet i alt det som nå føles som en uendelig elendighet i en verden som nå ikke er slik vi kjenner den. Men det blir bra igjen – vær tålmodig ❤️

GOD HELG og GOD PÅSKE 🐥❤️

Denne bloggen følger med godt og blanda. Det har nesten blitt som er form for terapi ettersom jeg har innsett ting mens jeg skriver og underveis. Nesten som en åpen dagbok. I såååå lang tid har jeg vært redd for å gjøre ting og bli dømt fordi det er ikke bra nok, teit eller dårlig. Men pågrunn av trofaste lesere som gir med positiv tilbakemelding, har jeg bare fått mer selvtillit til å skrive mer. Dette er noe av det rareste hittil som har poppet opp i hodet. 

Hva var livet?

Livet var korte forelskelser, bekymringsløst og flyktig. Det var lange sommerkvelder med møkkete føtter i sandaler og en pung full av mynter. Livet var full av nysgjerrighet, sterke vennskap og trygt. Det var en tid hvor grått kun betydde regnskyer på himmelen og fargeblyanter. Det var da utfordringene ikke var avgjørende. Livet var en boble i trygghet uten viten om den store verden.

Hva er livet?

Livet er lange forelskelser, full av bekymringer og flyktig. Det er lange sommerkvelder, men også korte vinterdager og tomme lommebøker. Livet er eksponert som dagen er klar, utgåtte vennskap og kan ofte føles utrygt. Det er ikke lenger bare regnskyer på himmelen som kalles grått. Livet er en sprukket boble som med tiden avslører den store verden.

Hva blir livet?

Det vet ingen. Livet blir det man gjør det til, hva man får til utifra hva man ikke fikk til. Livet blir et liv levd med rett til å feile uten en dommer i spillet. Livet blir ditt, godt og viktig. Livet blir vakkert hvis du lærer deg å se fargene på trærne, vifte med tærne, dømme forbi klærne og se viktigheten i hver eneste gode sjel som bor under stjernene. Det blir flyktige bobler som vil sprekke under solnedganger i medvind mot neste soloppgang.

Et bilde fra tiden hvor livet var enkelt og jeg ikke ante hva ryggsekken jeg hadde på kom til å inneholde. Den gangen ryggsekken var lett. Gamle bilder minner oss på hva vi har blitt og hva vi har tatt med oss i den lette sekken vi bar på som små. Nå er ryggsekken full, den er tyngre, men også fylt med desto flere gleder enn den var når den var lett. En full ryggsekk inneholder godt og blandet. Noe som vil gjøre den lett å bære.

Jeg har skrevet mye om viktigheten med å ta vare på de rundt oss. Det gjelder ikke noe mer nå enn før, fordi det alltid er viktig. Det er alltid viktig å ta hensyn til andre. Men jeg håper alle som leser dette ser viktigheten i å være ekstra bevisst på de rundt dere nå om dagen fordi det kan være lett å glemme og nå er hverdagen til mange der ute snudd på hodet. Husk at denne situasjonen vi sitter i kan gjøre mange som har det psykisk tungt fra før, ekstra ensomt og tøft. Det er en situasjon som omhandler en ting ingen av oss har kontroll over, og som kan gjøre de fleste bekymret. Oppfordrer alle der ute til å ta en ekstra telefon eller sende en ekstra melding til de dere vet det gjelder ❤️ Ta vare på hverandre og HOLD DERE HJEMME!

GOD HELG ❤️

Hjemmekarantene, isolasjon eller bare en av de som faktisk tar forhåndsregler, følger retningslinjene og holder deg hjemme? Det er mange av oss nå som er så heldige at det “eneste” vi møter av utfordringer ved dette viruset, er at vi går på veggen hjemme og at vi ikke kan møte folk eller gå på butikken. For noen er litt syke, noen veldig syke og noen vil miste noen av dette viruset. Selv om permitteringer er en krise, vil jeg påpeke at så lenge du og dine er friske, skal vi være takknemlig for det og huske på at ingen penger kan kjøpe livet eller helsen vår. Men oppi alt dette kaoset og alt fokuset på krisen, tenkte jeg heller å komme med noen tips til hva vi kan bedrive tiden med slik at litt av tiden fremover blir litt lettere å holde ut. Selv om det er mange som mest sannsynlig er godt igang med mye av dette allerede! Og nå som det eneste vi kan gjøre er å være ute i frisk luft, hjemmekontor, hjemmetrening og hjemmekos er det kanskje ikke er så lett å finne gleden ved det akkurat nå, men vi er SÅ heldige med at våren endelig titter frem og sola har meldt sin ankomst flere dager på rad. Våren er her! ☀️

Nå er det ingen dørstokkmil vi må over for å komme oss på trening, ingen ting vi skulle fått gjort som vi aldri får tid til og to do-listene som lenge har vært nedskrevet uten utstrøket utførte oppgaver, kan endelig fullføres. Er det ikke litt rart det der med tiden? Nå som vi alle blir tvunget til å holde oss hjemme, så ser vi alle tingene vi ellers tar for gitt og hvor mye tid vi plutselig egentlig har i døgnet, nå som vi ikke har noe valg? Ikke at jeg skal tale for alle der ute, men mye av det handler om hva og hvordan vi prioriterer tiden vår ellers. Nå som vi har mer tid enn noengang til å være sammen, men ikke kan, ser vi kanskje hvor verdifullt det er å kunne være med hverandre. Nå som vi ikke får lov til å oppsøke menneskemengder eller andre, ser vi hvor mye vi egentlig trenger hverandre? Hvor mye vi generelt trenger å ha mennesker rundt oss. Kjente og ukjente.

Noen tips jeg har på lager for å få tiden og dagene til å gå, som kan være tidkrevende prosjekter, små gjøremål eller store oppgaver. Ikke bare fordi vi kanskje ikke vet hva annet vi skal gjøre med all denne tiden vi plutselig har, men fordi det hjelper for å klarne hodet litt i dette koronakaoset som virvler rundt i de slitne hodene oppå de stressa nakkene våre om dagen. Vi trenger en liten pause fra tunge nyhetssartikler, alvorlige taler og evigvarende nyhetssendinger om Koronaviruset.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1. Omorganiser klesskapet. Ja, OMorganiser! Ikke bare rydd. Forandre på hvor du har de forskjellige klærne i klesskapet. Det gir deg faktisk ny inspirasjon til antrekk og du ser klærne dine på en annen måte enn før. Jeg har til en forandring hengt opp alle mine tykke gensere, alle bluser og skjørt fremfor å brette de inn i hyller, og jeg har plutselig mye bedre oversikt og ser klærne på en annen måte! Kjøp brukt! Denne kåpen kostet meg 10,- på Fortunas på Årnes. Ja, du leste riktig. TI kroner! Tiden for gjenbruk, er NÅ!

2. Prøv klærne og sett sammen antrekk mens du rydder i klesskapet. (Les mitt tidligere innlegg om Hvordan rydde i klesskapet)Ja, vi rydder gjerne i klesskapet ofte men husker du å prøve klærne? Jeg kan love deg at du kvitter deg med mye mer som du ikke trenger om du gjør dette! Og når du har kvittet deg med det du ikke skal ha, prøver du å sette sammen nye antrekk av det du beholder. Igjen – ny inspirasjon og bedre oversikt! – legg ut det du ikke skal ha for salg!

3. Gjør det samme i alle skuffer og skap i alle rom. Når sist ryddet du i kjøkkenskapet? Trenger du virkelig 30 påleggsbokser og 25 matbokser? Og om du har mulighet så omorganiser gjerne i kjøkkenskapene også! Det er faktisk undervurdert hvor lite forandring som skal til for å gi mye glede og godfølelse.

4. Så var det denne to do-listen da. Garasjen, boden, male listene, vaske vinduene eller kanskje fasaden på huset? Det er så mange ting vi ellers i hverdagen utsetter som henger over oss i lang tid fordi vi aldri har overskuddet eller tid til å gjøre det. Det krever tid, energi og masse ork. Men når vi er ferdig føles det som vi har vunnet VM- gull i sporten ‘skulle gjort’.

5. Rydd, rydd, rydd og rydd! Roteskuffen, roteboden, rotekjelleren, rotegarasjen. Vi har alle alltid noe å rydde i som regel. Jeg vet ikke med dere, men å rydde er en deilig form for terapi. Uansett hvor lite eller stort, så føles det godt etterpå. Jeg pleier å si at når jeg ikke kan rydde opp og sortere tankene i hodet, hjelper det alltid å rydde tingene utenfor. Rydde i sminke, vaske sminkekoster, kaste sminke, teste alle neglelakker, teste alle leppestifter, teste alle øyenskygger. Gjør det samme med barnas tusjer, puslespill, rydde bort leker, rydde bort utvokste klær. Kommoden du går forbi hver gang på vei til badet som du stapper ting du ikke vet hvor du skal ha, så du ‘bare putter det oppi der imens’ og 3 år senere finner du kvitteringer fra kiwi på en fiskekake på 30 kr. På tide å organisere litt?

6. Hjemmespa. Om du har et skap fullt av diverse og kunne hatt spa hjemme hver dag i 3 år eller om du ikke har noe i det hele tatt. Har du ikke masker eller spaprodukter, kan du lage dette av ting du har i kjøkkenskapene eller kjøleskapet. Hvor ofte får du tid til å ta fotbad? Mulig du er flinkere enn meg til å gjøre det, men det finner sted i sjeldenheten hos meg. Tross hvor avslappende det er.

7. BYTT, FLYTT ELLER DYTT! Redekorere hjemme. Ommøbler, male en vegg eller møbler med malingsrester du har stående, eller bare endre på dekoreringen rundt om i huset. Tips!

– samle alt av dekor og planter fra alle rom og legg de samlet på et sted.

– bytt ut eller bytt om på planter i vaser og potter. Annen vase, blir “ny” plante.

– ommøbler på hvor du har hatt det tidligere.

– tenk nye måter å dekorere på. Telysholder til vase eller vase til telysholder? Små skåler i kjøkkenskapet du ikke bruker? Putt oppi noe kaffebønner og stapp oppi et telys.

– ommøbler hjemme, mal møbler eller lag en kontrastvegg i stua eller soverommet!

– når er vel en bedre tid å handle gjenbruk på? Når du søker på ‘maling’ på finn er det nå 4450 annonser under dette søket. Sjansen for å finne noen som selger maling i nærheten av deg, er da ganske stor! Det samme gjelder for alt annet. Dette er tiden for gjenbruk, folkens! (PS: finn skriver om hvordan vi skal forholde oss til dette i denne tiden. Så FØLG reglene!)

8. Rydde i bilder, både digitale og de gode gamle mappene med fremkalte bilder. Telefonen, nettskyen eller pcen er full av bilder vi kunne slettet, men om jeg ikke er den eneste i to sko som glemmer det så tar det faktisk lang tid å rydde opp i dette og det blir sjelden gjort. Selv om hver gang du skal legge ut et gammelt bilde i en gratulasjon på facebook og du må bla til du får krampe i tommelen og lillefingeren. Og de gamle fremkalte bildene som ligger i en støvete eske på loftet eller i kjelleren som du aldri setter deg ned å ser på mens du mimrer. De bildene som etter 20 år fortsatt ikke har blitt plassert i et tomt fotoalbum som du forøvrig også kjøpte for like mange år siden ment for bildene. Ikke fordi det tar all verden med plass, men fordi det er en oppmumtrende ting å gjøre i disse tider. Samtidig som en eske blir tømt!

9. Vårrengjøring ute. Da mener jeg ikke bare rundt din egen husvegg. Veien du går til toget hver dag, med hunden eller generelt i lokalsamfunnet. Har du lagt merke til søppelet langs veiene du går hver eneste dag? Ta med deg søplesekk, hansker og plukk søppel! Det finnes nok av steder det trengs. Gjør det for miljøet, godfølelsen og for å få frisk luft under nesa mens du gjør en god gjerning!

“10. Stress ned og finn det positive i denne tiden vi er inne i; du får mer tid til deg selv og kan plutselig finne gleden ved en rennende elv. Du får mer tid til dine nære og noen byrder blir kanskje lettere å bære. Du får mer tid til å se fargene på trærne og desto mer tid til å vifte med tærne. Du får mer tid til fred og ro, og MYE mindre tid til å la stress gro.”

Vi er inne i en tøff og krevende tid. Enten om du er påvirket i form av sykdom, permittering, står midt oppi alt og går på jobben du må gjøre, og om du er bekymret og redd. Tiden nå er for å ta vare på oss selv og hverandre, ta hensyn til hverandre og stille opp for hverandre, og det er det som skal få oss gjennom denne krisen vi nå står i. Fellesskap! Hverdagsheltene er ikke bare leger, butikkmedarbeidere og alle andre som står i jobbene sine for å holde landet igang. Vi alle må nå tre inn i nye roller som kanskje krever mer av oss enn tidligere. Vi må alle holde motet, håpet og troen oppe. Ikke bare for oss selv, men for barna våre og de rundt oss. Vi må nå alle sammen bidra til fellesskapet mer enn aldri før. Hverdagshelter finnes nå som det alltid ellers gjør, i hvert enkelt hjem! En hverdagshelt er ikke bare en som forandrer flere hundre eller tusenvis av liv. Nå er det mødre, fedre, søsken, besteforeldre, venner, kollegaer, naboer. Ja tilogmed frivillige ukjente.

“Hverdagshelt er en alminnelig, hverdagslig person som (i det stille) utfører en (enkeltstående) heltedåd ;person som tappert og selvoppofrende utfører, utholder hverdagslige gjøremål.”

Det vi nå setter ekstra godt pris på, er det vi ellers tar for gitt. Vi må huske at hverdagshelter alltid har kommet i forskjellige farger og fasonger, men nå kommer fargene bedre frem i en tydeligere form. HVERANDRE!

Jeg legger til slutt ved et kort og enkelt, men så utrolig viktig og aktuelt sitat i denne tiden som jeg håper ALLE tar med seg videre:

“Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen. – Mor Teresa”

GOD HELG ❤️

Ja, så var det kanskje ikke en overraskelse at det kommer et innlegg om alt rundt dette kaoset som nå står på. Jeg skal innrømme at jeg i starten var en av de som tenkte at nå må vi slutte å la skremselspropagandaen til mediasirkuset påvirke oss til å leve i frykt. MEN, så renner det inn meldinger på telefonen fra senter, helsedirektoratet osv. Dette er nå en nasjonal/global krise. Og det jeg da sitter og tenker på er. Hvordan takler vi som samfunn og medmennesker denne pågående krisen?

Det florerer av innlegg på facebook, media og overalt om at folk hamstrer mat. Misforstå meg rett folkens. Dette er IKKE verdens ende, det er ingen zombie apokalypse eller alien invasjon vi står ovenfor. Jeg skal nå være kynisk realistisk og sette et ørlite syn på saken om hvordan vi kanskje bør forholde oss til denne krisen. For sant skal sies, som tidligere sagt; vi lever i en egoistisk verden i 2020. Vi tenker på oss selv, gjør som vi selv vil og gjør det minste vi trenger for andre så lenge vi har det vi trenger selv. Dette gjelder såklart ikke alle der ute. Det finnes faktisk folk som tenker på andre, gjør det de kan for andre og sørger for at andre har det de trenger fremfor å bare tenke på seg selv. Da snakker jeg ikke om det naturlige som egne barn, egen mann og kone eller egen familie. Jeg snakker om oss som et samfunn.

Hver og en av oss er en liten brøkdel som utgjør den store kaka som vi nå kaller samfunnet. Unnskyld mine egne tanker om hvordan det er blitt i dagens samfunn, men jeg har alltid sagt at jeg har en gammel sjel og hører vel kanskje mentalt sett ikke til i vår moderne verden. Den digitale verden. Ironisk nok, ettersom jeg har både snapchat, instagram, blogg og facebook. Jeg er som mesteparten av oss, en slave for tiden vi lever i. Skulle gjerne stilt inn tidsmaskinen på 1950 og satt meg gladelig inn. Men sånn fungerer det dessverre ikke. Verden utvikler seg. Og bra er det. Men IKKE når den utviklingen som omhandler fellesskapet går i feil retning.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fordi for å være helt ærlig, så ønsker jeg meg altfor ofte tilbake til tiden hvor vi fortsatt lekte ute, fikk skrubbsår på knærne, klatret i trær, ringte på for å leke, ringte på hjemmetelefonen for å få tak i hverandre. Den tiden personsøkeren i beltet til pappa var banebrytende, discman var nåtidens spotify, tamagotchi var facebook, og fotoknudsens fremkalte bilder i postkassa var dagens instagram. Tiden hvor samfunnet fungerte som et ekte samfunn. Vi hadde ikke digitale distraksjoner, ingen unnskyldninger kalt sosiale medier, å spille playstation var ikke ansett som å være sosial, og når ordet kommunikasjon betydde en lang telefonsamtale eller et besøk, mobbing var verbalt og ordet troll var noe vi kun hadde hørt om i eventyr. Når Askeladden kappåt med trollet, ikke når nettrollet mobbet jenta til døde. Nå lever vi med stive nakker pågrunn av negativt stress og har påbegynnende pukkelrygger fordi vi er slaver til mobilene våre. Vi har “aldri tid” til noe fordi vi har glemt hva ordet prioriteringer betyr. Vi er så slitne at vi ikke lenger har tid til hverandre fordi vi bruker opp tiden vår på å stresse oss syke og utslitte over meningsløse, ikke så livsviktige ting. Vi “kommuniserer” over korte videosnutter av barna våre eller bilder av middagen vår. Vi tagger hverandre i morsomme bilder og ærlige fakta på jodel, mens vi sitter og ler av oss selv fordi vi kjenner oss igjen i de. Når sist ringte du en venn du ikke har snakket med på lenge, bare for å prate? Når dro du sist og besøkte noen uten å avtale 1 måned i forveien eller ringte på for å se om de er hjemme? Jeg er ikke et unntak, men som en del av slik det er blitt har man nærmest ingen valg. Om ringeklokka på døra plinger, sender jeg også mannen min et undrende blikk i nærmest frykt for hvem eller hva som står utenfor døra. For ja. Folk? Som ikke har sagt ifra at de kommer. Nei, ikke mulig tenker vi. Si meg gjerne imot. Si meg gjerne imot om du er uenig i at digital verden + mennesker = egoistisk verden. Hvorfor? Svaret er enkelt; Vi glemmer hverandre. Vi har “ikke tid” til hverandre lenger. Hvordan? Hvordan har det blitt så stor forandring på 10, 15 eller 20 år?

“Hva er et samfunn? Vi mennesker har alltid vært avhengige av å samarbeide med mennesker rundt oss for å dekke behovene våre. Derfor har vi alltid søkt sammen i samfunn, hvor vi kan samarbeide om skaffe oss det vi trenger av mat, klær, skolegang, helsetjenester og trygghet. Vi kan definere et samfunn som en gruppe mennesker som velger å leve sammen over lengre tid, i et avgrenset område.” 

Føler du at du er en del av et samfunn? Føler du at du får behovene dine dekket? Samhold, inkludering, føle omsorg, gi omsorg og føle tilhørighet, ivereta mennesker rundt deg og se videre enn kun dine egne behov? Tar du hensyn til å bidra til å dekke andres behov? Hugg av meg armen for å skrive at når ble vi så oppi oss selv, så egoistiske at vi KUN klarer å fokusere på oss selv når vi selv har vårt å tenke på? Når ble vi så selvopptatt at vi glemte at andre også har sitt å tenke på? Skal vi bare glemme hverandre? Hadde ingen noe “å tenke på” for 20 år siden? Når ble det greit å glemme hverandre fordi vi har oss selv å tenke på? Har vi glemt å være medmennesker? Har vi glemt at vi må ta vare på hverandre, ikke bare oss selv? Isåfall. Dask meg i trynet og kall meg tulling, men da synes jeg vi burde endre holdninger og tenke 20 år tilbake. Når folk trengte folk.

Kjære medmennesker. Kjære alle slaver av den digitale verden. Kjære 2020-sirkus. Kjære samfunn. Dette er ikke kun et innlegg i kjølevannet av at dere griske, egoistiske og lite medmenneskelige som har hamstret mat som at jorden går under i morgen. Dette er et rop om hjelp! Et rop om at hjelpes meg, kan vi skru tiden tilbake? Til når folk trengte folk. Ikke folk trengte facebook. For ærlig talt hva slags verden har vi blitt?

Som en overtroisk, moraliserende, standhaftig, ærlig og gammel sjel som føler verden har blitt til et tragisk utfall av utvikling som går i feil retning for oss, så må jeg si min mening. Og det er. Skjerp oss! Skjerp oss alle sammen! Skam oss alle sammen! Vi skal leve SAMMEN, ikke hver for oss. Vi skal ta vare på oss selv, MEN også andre! Til alle dere som har glemt hvordan verden fungerer. Søk opp samfunn på Google. Det første du ser er et bilde av mennesker i en ring, som forøvrig er i alle regnbuens farger. De holder hverandre i hendene. Og til alle som er voksne nok til å lese dette jeg skriver, så vet vi alle hva det symboliserer? Ja, nemlig. SAMHOLD! Et ord som vi i den pågående krisen skal få testet oss som folk og samfunn på nå. Og ta mine ord som en overtroisk tenker. Er dette en krise vi trenger for å våkne opp og se hva vi er på vei til å bli? Er dette en test vi trenger for å få opp øynene? Er dette en krise som endelig kan sette ting litt i perspektiv for oss og få oss til å lande på jorda igjen? Den jorda vi er satt på SAMMEN for å fungere SAMMEN.

For hvorfor må vi bli syke eller død for å innse hva som er viktigst i livet? Hvorfor må vi gjennom en slik krise for å innse hva vi er her for? Vi er her for EN ting. Hverandre. Så kjære alle sammen. Slutt å kun tenk på seg sjæl og drit i andre. Noen stikkord vi burde notere oss ned før vi går ut døra nå er ikke god håndhygiene, antibac og nyse i albuen. Noter dette: Hensyn, medmenneskelighet, samhold, omsorg, hensyn, hensyn, omtanke, hensyn, samfunn og HENSYN!

Jeg legger ved noe som jeg føler gir mye mening i dagens krise og ironisk nok er fra kinesisk horoskop som i år er rottens år:

Hunden er ambisjonens symbol og dette er også et tema i 2020. Mange kommer til å ta initiativ, men husk at det er opp til deg selv om du ønsker å delta eller ikke. Om du bestemmer deg for å delta, husk alltid å spørre deg selv om dette er noe som tjener både deg selv og andre. Om svaret er ja kan du delta med god samvittighet, hvis ikke burde du tenke deg om. Siden apen innehar Yang-energi som er energisk, ambisiøs og aggressiv er vi nødt til å ta i mot Ying-energi med åpne armer. Ying-energi er mer vennlig og mykere og er viktig for at vi skal holde oss ydmyke, edle og medfølende. Ditt kinesiske horoskop for 2020 råder deg til å følge hjertet i år og fokusere på å gi nye og positive opplevelser til alle.

Fokuser på:

– Mer kjærlighet og tålmodighet til deg selv og andre.

– Delta i andres lykke ved å delta i veldedige formål, samt ved å hjelpe andre når det er nødvendig.

– Realiser dine hensikter ved å være disiplinert

Så med dette avslutter jeg ikke bare denne gangen med GOD HELG, men GOD BEDRING ❤️ Ta vare på dere selv, hverandre og nok en gang. Kan vi være så snill å begynne å tenke på andre enn oss selv?

Vi gjør uttallige forsøk i livet, og bommer gang på gang på skuddet vi fyrer av mot gullfuglen. Et liv brukt på feiltak er bedre enn et liv brukt på ingenting. Vi prøver, og vi feiler. Vi er mennesker. Men når du har gitt alt av deg selv over lang tid, så mye at lufta har gått ut av deg. Hva gjør du da? Når du over lang tid har vært mot andre som du vil at andre skal være mot deg, men ender alltid opp med å kjøpe katta i sekken. Ja, selv om du føler at du ikke lenger gidder og ønsker å gi opp? Når du er på randen til å gi opp. Tenk heller da på hvem som kommer til å sitte igjen med skjegget i postkassa, og må tørke møkka vekk fra leggene sine når du gang på gang gir uten å forvente tilbake, og gir mer enn andre fortjener. Husk at like barn leker best, så ikke gå over bekken etter vann. For meg har det alltid vært så enkelt som å kalle en spade for en spade. Eller kall det kanskje vanskelig, fordi de fleste heller ønsker å gå rundt grøten. Jeg setter meg heller ned og spiser den, fremfor å spise mine ord. Sånn er det. Vi er alle forskjellige, vi alle tråkker i salaten noen ganger og vi alle burde i noen situasjoner i livet ta av oss silkehanskene for å fortelle folk hvor skapet skal stå og det er absolutt ingen vits å gråte over spilt melk. For den som ikke tar seg vann over hodet, ser bare toppen av isfjellet. Når sant skal sies, er det best å holde kjeft sies det. Men med riktig filter, ydmykhet og selvsinnsikt så står jeg heller bak at ærlighet varer lengst. Og at man alltid har i bakhodet at brent barn skyr ilden.

Det er dessverre slik at vi alle noen ganger i livet kaster stein i glasshus, men ingen er så stor at han ikke må tøye seg, ingen er så liten at han ikke må bøye seg. Så når det kommer til stykket, skal det ikke stå på vilja. Høye fjell kaster lange skygger, men det blir ingen skygge uten lys. Livet er for kort for å tro at gresset er grønnere på den andre siden, og vi er nødt for å lære oss at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Å love hverandre gull og grønne skoger, vil ingen ha godt av. Det sies også at det en ikke vet, har en ikke vondt av og at noen ganger må man legge det døve øret til. For det er nettopp dette livet handler om. Vi skal spre rundt oss med oss selv og vår personlighet. Alle kan ikke komme overens med alle, men den som er med på leken må tåle steken. Noen ganger stoler man på folk, men ender opp med å lage ris til egen bak fordi man gir mer enn man burde gjort. For hvorfor er det slik at de vi skal høre sannheten fra skal være barn eller fulle folk? Er det ikke bedre å være ærlig hele tiden? Men det er jo ikke slik at én sko passer alles føtter.

Når sola kommer, slukkes stjernene. Så pris ikke dagen før solen går ned. Vi må alle huske på at uansett personlighet, meninger og væremåte så er det fjærene som gjør fuglen vakker. Det er ikke så mange som tør å være seg selv fullt ut, uten å være redd for hva andre tenker. Det er en sårbar ting det å være seg selv, fordi du vet aldri hvordan mennesker du vil møte på som vil bruke det mot deg. Men det er som oftest de som våger å være seg selv som er klok, og lærer mye uten bok.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Budskapet her er at noen mennesker vil bare elske deg så lenge du passer inn i deres boks. Ikke vær redd for å skuffe dem. Fordi det kommer ikke an på hvem man er, men hvordan man er det. Og hvis du gjør det som føles riktig for deg, så er det hvertfall én person som slipper å bli skuffet. Fordi kjærlighet er å gi andre rom for å være slik de er og slik de ikke er. Og det er dessverre slik at hvis du våger å være litt synlig, så vil kanskje noen forlate deg. Men de som blir igjen, er verdt alle som gikk.

Hvem er det som bestemmer om du er god nok? Det ene spørsmålet kan kun besvares med at det ikke handler om å være god nok. Det handler om at man i alle situasjoner i livet gjør så godt man kan. Bedre kan du ikke gjøre.

“Etter å ha alltid trodd at jeg må være alle jeg møter sin ‘cup of tea’, har jeg endelig begynt å innse at man ikke er for alle. Og som Walt Disney sa; jo mer du liker deg selv, jo mindre er du som alle andre, noe som gjør deg unik.” 

Så jeg skal fortsette å sikte på gullfuglen, noen ganger tråkke i salaten og aldri love meg selv eller andre gull og grønne skoger, og senere snu på flisa. Fordi det er en merkelig tilfeldighet at ordet ærlighet utgjør en vesentlig del av ordet kjærlighet. Jeg skal være mot andre som jeg vil at andre skal være mot meg, mot de som fortjener det og jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for å ikke ende opp med skjegget i postkassa eller med bæsj på leggen. Og jeg skal begynne å fortelle meg selv at det er fjærene som gjør fuglen vakker. Så jeg skal spre vingene mine, sette meg til bords og spise grøten mens jeg ser på det grønne velstelte gresset som jeg vanner hver dag, og se det vokse istedefor å fokusere på hva som skjer på den andre siden. For selv om stjernene slukkes når solen går ned, er det alltid en ny soloppgang neste dag og bak skyene skinner alltid solen. Og en ting som en klok person en gang fortalte meg som er viktig for oss alle å huske på er;

“Du er ikke for alle. Jeg er ikke for alle. Ingen av oss er for alle. Andres mening om deg trenger ikke å bli din virkelighet.” 

GOD HELG ❤️

Shopping som terapi. Hvorfor tyr vi til denne løsningen? Noen trøstespiser, andre trøsteshopper. Vi har vel alle trøstespist en gang iblant, og det kan jo forklares med at vi synes vi fortjener å unne oss noe godt i magen når vi har det kjipt. Og det føles godt akkurat der og da frem til det treffer magen, og samvittigheten samtidig kicker inn. Gulp. Den skikkelig dårlige samvittigheten for at vi har pumpet i oss masse usunne ting som vi vet ikke bidro til ønsket effekt i det vi kjenner metthetsfølelsen, men det motsatte. Men ikke alltid. Vi skal ikke komme unna at å spise usunt noen ganger faktisk hjelper litt! Og det er HELT lov, for det er søren meg viktig å kose seg!

Så kommer vi til dette med trøsteshopping. Det tok meg MANGE år før jeg innså at jeg brukte shopping som terapi, og hvorfor. Og selv om jeg har kommet frem til min sannhet, betyr ikke det at dette gjelder alle andre. Men kanskje den gjelder for andre der ute også. Endelig har jeg kommet frem til fasiten; det handler ikke om nye ting. Det handler om ønsken om forandring!

Når du shopper eller bruker penger for å døyve smerter du ikke kan kontrollere på innsiden, vil det ikke bidra til annet enn dårlig samvittighet. Du ender opp med ting du ikke trenger, som du har kjøpt med dårlig samvittighet og kanskje med penger du egentlig ikke har eller burde bruke. Det er en SÅ kort lykkerus der og da, som vi noen veldig få øyeblikk senere angrer på fordi det ikke hjalp likevel. Igjen. Så hvorfor gjør vi det?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det skal sies at uansett hva så kommer jeg alltid til å elske shopping. Men forskjellen fra flere år siden og nå, er at jeg kan shoppe med ren samvittighet fordi jeg er bevisst på når jeg trøsteshopper og bruker det som “terapi”. Vi kan gjerne le av dette med trøsteshopping, og det holder ikke med mine egne hender å telle på for hvor mange ganger jeg har ledd med venninner av det fordi man kan relatere. Men hvor morsomt er det egentlig?

“Vi kan aldri kjøpe bort depresjon, smerte eller tristhet. Likevel fortsetter vi å prøve, likevel fortsetter vi å feile. Fordi svaret ligger ikke fremfor oss. Det ligger nederst under alt annet. Og det er så mye lettere å ty til enkle løsninger”

Det har tatt år, mange terapitimer, mye penger, mye dårlig samvittighet, mye selvkritikk, mye selvhat, mye opprydninger og mye selvbevissthet for å ha kommet frem til min sannhet. At uansett hva som skjer, har skjedd og fortsatt sitter igjen, vil jeg aldri kunne hjelpe meg selv med å shoppe bort problemene mine. Jeg må ta tak i de. Det blir som å skulle nøste opp i metervis med et flerfarget innviklet garn med følelser. Jeg ønsker å skrive om dette, fordi jeg vet med 100 % sikkerhet at det sitter mange damer, men sikkert også menn der ute som gjør akkurat det samme som meg. Kjøpe bort det vonde med nye ting. Men en ny genser i skapet, leger ikke sårene. Den er bare enda en metafor hengende i klesskapet for uarbeidede sår og følelser. Nye eller gamle. Spiller ingen rolle. Påminnelsen henger der likevel på en henger full av dårlig samvittighet.

Som jeg nevnte i tidligere innlegg prøver jeg nå å dekke det behovet jeg brukte med å shoppe før, med å organisere og rydde. Både hos meg selv og hos andre. Fordi det handler ikke bare om forandring i eget klesskap, eget hjem eller nye ting for meg selv. Det startet med det, og etterhvert som jeg har blitt mer og mer klar over de gangene jeg ønsker å shoppe fordi jeg ønsker forandring på innsiden, har jeg tatt det videre til å kunne hjelpe andre også. Det som nå funker for meg nå er at jeg bruker mine indre konflikter til å se gleden i generell positiv forandring. Vite at jeg bruker mine evner og kunnskap til å gjøre noe produktivt, uten å bruke penger. Gjøre ting som får meg til å føle meg bra. Punktum. Ikke ting som får meg til å føle meg bra, MEN dårlig igjen etterpå. Det blir en ond spiral som du ikke kommer deg ut av fordi det er som ordtaket; gammel vane er vond å vende. Så vi må prøve å vende det vonde til en positiv vane! Forandring vi ikke kan gjøre noe med på innsiden, utgjør våre valg på utsiden. Vi trenger bare å vende vanene våre slik at valgene vi tar på utsiden ikke motarbeider ønskene for forandringen på innsiden. Noen ganger må vi starte i bunnen av bunken, istedefor å ta tak i det letteste tilgjengelige. Det er følelser i bunn av bunken, og det materialistiske ligger oppå som en fristende rykende fersk sjokoladekake med smak av dårlig samvittighet, og ettersmak av sur manglende selvkontroll. En selvkontroll du ikke kan gjøre noe med uten hjelp fra andre.

“Til alle dere “terapi-shoppere” der ute. Jeg oppfordrer deg til at du stopper neste gang du shopper fordi du er litt deppa, trist eller lei. Vil dette hjelpe deg? Hvis ikke; si nei, legg det fra deg og gå din vei.”

Det er ikke sånn at vi bare kan velge å ikke shoppe. Det er en avhengighet som alt annet. Og til de som vet hvordan det er, vet dette veldig godt selv og hvor vanskelig det er å motstå fristelsen. Noen doper seg, noen spiser, noen drikker, noen spiller, noen trener og noen shopper. Det er mange forskjellige grunner til at vi mennesker tyr til de tingene vi gjør, for å prøve å få oss til å føle oss bedre. Noen er mindre skadelige, noen sunnere, noen farligere og noen dyrere enn andre. Men det de alle har til felles er at vi bruker det til det samme. Forandre ting vi ikke kan kontrollere, forklare eller klare på egenhånd. Så denne går ut til alle som kan relatere til det jeg skriver. Jeg har vært der og er der fortsatt, men på en billigere og sunnere måte.

“Nye hårfrisyrer, stadig nye hårfarger, shopping. Alle disse tingene var min egenterapi i mange år. Men det var kortvarig lykke som satt igjen enda mer kaos på innsiden. Ikke minst nye problemer”

Trening og kosthold, for en bedre selvtillit til egen kropp. Spare ut håret mitt, for å jobbe med egen selvkontroll. Gjenbruk, for god samvittighet til lommeboken og miljøet. Ommøblering, for å roe kaos i hodet og ikke bruke penger. Disse tingene jobber jeg med. For en shopaholic, med trangen til å stadig forandre utseendet med crazy hårfarger og nye hårfrisyrer, er dette store livsviktige forandringer for veien mot bedre psykisk helse. Veien har vært lang å gå og det er fortsatt et stykke igjen til målstreken.

Så til alle dere der ute som kanskje akkurat har startet på veien til forandring. Husk at selv om du går deg bort et lite øyeblikk, betyr ikke det at målstreken blir fjernet, fordi det er DIN målstrek. Den står der og venter på deg helt til du passerer den. For det er tross alt DIN vei å gå, DIN målstrek du skal nå og DITT eget tempo som betyr noe. Din, og ingen andres.

PS: Det er lov å shoppe, forandre utseendet og kose seg, men det er en STOR forskjell på å gjøre fordi man ønsker det eller når man bruker det som erstatning for noe annet man trenger å forandre!

GOD HELG ❤️

Vi er alle komplekse mennesker med forskjellige opplevelser, erfaringer, oppvekst, miljø, venner, syn, moraler, verdier, følelser og alt det som utgjør den vi er. Vår personlighet. Men hvem er du når du har en form for personlighetsforstyrrelse? Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse betyr ikke at følelsene dine ikke er riktig, at du ER ustabil eller følelsene dine ikke er ekte. Følelsene dine er forsterket. På godt og vondt. Det betyr at det du føler er knyttet til traumer eller opplevelser du ikke alltid kan forklare der og da, men det finnes alltid en grunn for det og for reaksjonen din.

Jeg har så vidt nevnt noe om diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUP), men ikke snakket nok. Jeg ønsker å være åpen om det fordi jeg kanskje kan hjelpe flere der ute som kjemper med det samme. Jeg sier kjemper fordi det er evig kamp med seg selv. Det er tøft, vanskelig og noen ganger veldig vondt. Ensom og misforstått. To ord som satt sammen i et overarbeidende hode ikke går hånd i hånd. For det er ikke slik at vi som har samme diagnose har samme utfordringer. Og det er nettopp det som gjør det ekstra ensomt. Du vet at det er noen der ute som kan forstå deg på en måte, men det er stort sett et hav av mennesker som aldri vil eller prøver. Og det er derfor jeg ønsker å prøve å sette ord på hvordan det ser ut på innsiden. Min innside hvertfall.

Vi vet alle at når vi snakker om kjærlighet og følelser, pleier vi å si at man ikke kan styre hva man føler. I både kjærlighet og kjærlighetssorg er det jo en selvfølge, og vi trøster venninner med at når man mister følelser for noen så “kan du ikke noe for hva du føler”. Og det er jo helt riktig. Det er bare lettere fordi vi alle som regel har gått gjennom noe av det samme, så derfor klarer vi å trøste og relatere. Det vanskelige med å få folk til å forstå mine følelser, er at de for mange ikke gir noen mening. Fordi de ikke kan relatere. Og hvordan blir vi mennesker når vi ikke forstår hverandre? Noen prøver å forstå, noen ønsker ikke å forstå og andre kan faktisk relatere og derav vise bedre forståelse i det noen ganger uforståelige. Så la oss snakke litt om dette med forståelse.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ting du opplever, mennesker du møter, traumer, positive opplevelser, menneskene rundt deg. Alt som påvirker deg på alle måter er det som gjør halvparten av tankene dine. Både tankene dine om ting og tankene dine om deg selv. Som alle vet er vi damer flinke til å ikke bare tenke, men overtenke det meste. Så de fleste damer kan kanskje ha noe forståelse for det jeg skal si, fordi hjernen vår fungerer noe likt. Men hvordan skal jeg kunne forklare noe jeg selv ikke kan forstå eller godta? Vel, jeg skal prøve å sette ord på det på en måte som kanskje kan gi deg litt mer forståelse.

“Forståelse er ikke noe vi forventer fra andre slik verden har blitt nå. Vi dømmer mer enn å vise forståelse. Og det er også derfor psykisk helse fortsatt er sett på som tabu og vi stadig vekk skal ha formeninger om hva andre gjør og ikke gjør uten å egentlig vite hva som er bakgrunnen for det. Your way or the highway. My way or no way. La oss slutte å tenke sånn.”

Hodet mitt er som en kombinert vaskemaskin med tørketrommel uten pause og stoppeknapp, med en vrang dør som bruker hundre år på å åpne seg etter ferdig vask. Klærne inni er alle tankene som surrer rundt i hodet mitt, og de kan sammenlignes med single sokker som alltid blir liggende løst i skuffen. Det blir rot og kaos i sokkeskuffen. Sokk uten partner? Har det klikka for deg tenker du? Ja, altså sokken er tankene mine og den savnede partneren gjør jo at sokken aldri blir rullet trygt sammen som en ball som alle andre sokkeparene. Uparede sokker blir liggende ensom og skiller seg ut blant alle de andre. Jeg vet ikke med dere, men det blir kaos i sokkeskuffen av alle disse single sokkene. Vaskemaskinen er hodet mitt. Den jobber 24 timer i døgnet og om noe oppstår som jeg ikke kan slå meg til ro med, jobber den enda hardere. Akkurat som når vaskemaskinen går så fort at den flytter seg et par cm ut fra veggen, flytter stresset i hodet seg til kroppen og gjør meg sliten. Den bråker også ganske høyt. Høyt inni meg. Sånn føles hodet mitt ofte. Altfor ofte. Du har også forståvidt følelsene mine som forsterkes i tillegg, som gjør at det gjør ekstra vondt og slitsomt å tenke noen ganger. Tørketrommelen er følelsene mine. Ferdigvasket, overanalysert og selvkritisk har de gjort seg mange runder i vaskemaskinen og gjort seg om til følelser. De har tørket, klar for å tas ut av maskinen. Ut av hodet og videre ut i kroppen.

Vi alle flyter rundt i våre dagligdagse liv og bærer alle på en eller annen form for utfordring. Ikke alle er like store, ikke alle er like vonde. Men vi skal ikke sammenligne hverandre, vi skal ikke sammenligne våre utfordringer, selv om det er vanskeligere enn vi tror. Vi kan lett dømme, gjøre oss opp meninger og snakke uten å tenke. For det er slik vi fleste mennesker er. Det er så lett å dømme utifra kun oppførsel og væremåte og glemme årsaken bak hvorfor vi alle er som vi er og at vi alle reagerer og deretter responderer på forkjellige måter i like og ulike situasjoner. Men det er da vi kommer til dette med forståelse.

Vi er alle sårbare. Noen mer enn andre. EUP for meg er en kamp mot å holde inne følelser. Det kan beskrives som et ekstra lag utenpå huden. Bare et usynlig et, tvinnet sammen av alt jeg bærer på inni hodet. Både gode og vonde. Jeg kan oppfattes som sterk, hardhudet, bestemt, streng, sta og hissig. Lenge har jeg sliti med at jeg ikke klarer helt å godta meg selv fordi jeg har så mye følelser, og generelt fordi jeg føler meg annerledes. Annerledes på den vonde måten. Den ensomme måten. Sinnet mitt først og fremst. For det er slik det er. Sinne og irritasjon er det som er enklest, minst sårbart og lettest å uttrykke. Tårene kommer senere. Når ingen ser meg. Derfor kan jeg oppfattes hissig noen ganger. Men ingen ser hva jeg egentlig føler på innsiden. Jeg skjuler det godt under den “tykke” huden. Huden min er hard, men samtidig så, så tynn at den noen ganger føles gjennomsiktig. Bestemt er jeg fordi når jeg først har troen, vil jeg stå på det om jeg føler det er riktig. For dagene går så opp og ned, og de dagene troen er borte, er den virkelig borte. Spesielt troen på meg selv. Det er vel der personlighetsforstyrrelsen kommer best frem. Forskjellen på selvsikkerheten og selvfølelsen fra de gode og de dårlige dagene. Men selvinnsikten? Den er tilstede 110 % hele tiden. Og det er den som gjør det enda vanskeligere å være meg. Jeg er så klar over hvordan jeg oppfattes og oppfører meg. Jeg overanalyserer deretter. Meg selv og alle situasjoner jeg utsettes for. Jeg er den strengeste personen jeg kjenner. Mot meg selv. Hele tiden. Alltid. Det er kanskje det vondeste. Å være SÅ streng mot seg selv. Innsiden min ser ut som et kaos, og jeg blir derfor så opptatt av at alt annet må være organisert og perfekt. Jeg kan ikke rydde opp inni hodet, men jeg kan rydde det som er utenfor. Dette er en brøkdel av mine utfordringer. Noen ting holdes foreløpig inni hodet, eller innenfor døren til terapeuten frem til jeg kan sette ord på det. Det vondeste med alt? Ingen forstår. Selv ikke jeg noen ganger.

Så hvorfor ønsker jeg å være så åpen, når jeg samtidig er så sårbar? Fordi jeg tør, fordi jeg ikke er redd for å være den jeg er, fordi jeg prøver å godta at sånn er det, og sånn er jeg. Fordi jeg så sårt ønsker at dere andre der ute som sliter med det samme, eller kan relatere kan føle dere litt mindre ensom. Det kan noen ganger hjelpe å høre om andres smerte for å forstå sin egen og lese om andres tanker for å reflektere over sine egne.

“Vi burde slutte å være for harde mot oss selv. Stress har blitt en folkesykdom, og jeg tror om vi hadde vist oss selv og hverandre litt mer forståelse, hadde vi kjent mindre på presset og stresset over å hele tiden måtte være bra nok eller perfekt! Eller redselen for å være oss selv, i frykt for å være annerledes” 

Vi uttrykker oss alle på forskjellige måter, opptrer på forskjellige måter, gjør ting på forkjellige måter, reagerer på forskjellige måter og føler alle ting på forskjellige måter. Fordi vi er forskjellige. Personlighet eller personlighetsforstyrrelse. Og selv om du kanskje ikke forstår mine følelser, betyr ikke det at de ikke er reelle eller riktig. De er ikke ustabile. De er sterkere. Vi skal møte forståelse med forståelse, fremfor å møte på fordommer hvor enn vi går. Hvorfor tror du sosial angst har blitt så utbredt? Prestasjon, presset om å være bra nok og redselen for hva andre mener om oss har gjort det slik. Hvorfor har det blitt slik at vi føler vi har noe å bevise for mennesker som ikke lar oss være oss selv? Jeg skal jobbe videre med meg selv som jeg gjør hver dag, og jobbe med min egen forståelse for andre og ikke minst meg selv. For det er ikke slik at alle som virker hardhudet ikke har steder på huden hvor blyanten kan stikke gjennom og legge igjen mye følelser de ikke klarer å sette ord på. For det spiller ingen rolle om du skriver, prater eller er helt stille. Alle disse tre tingene kan være like ødeleggende som den andre. Stillhet skaper usikkerhet og følelse av manglende tilhørighet, mens enkle ord kan skape stor smerte. Usikkerhet og smerte er ikke bra sammen. I en dømmende verden er det enda viktigere å gjøre en innsats for å forstå hverandre bedre. Og kanskje spesielt de som er som meg, som er enda vanskeligere å forstå seg på, men allikevel føler alt så veldig sterkt. For vi skal egentlig ikke ha en GRUNN for å ta hensyn til mennesker rundt oss. Det skal være en simpel leveregel; å ta vare på hverandre så godt vi kan. Uansett hvor forskjellige meninger vi har og hvor forskjellige vi er, diagnoser eller ikke. Vi er den vi er, og vi skal aldri føle at vi ikke har rett til å føle det vi gjør overfor noe som helst fordi det ikke er normalen for andre.

Jeg skal fortsette å spisse blyanten min for de med hard hud, men viktigst av alt for de med tynn hud. For tenk om vi alle kunne skrevet i ord med sort sprittusj på oss selv hva vi kjemper mot eller med inni oss. Hadde vi kanskje da vært mindre dømmende og mer forståelsefulle overfor alle rundt oss? Jeg vet bare at det ikke skal være nødvendig å måtte vite absolutt alt om hverandre for å godta hverandre ❤️

La oss være snille mot hverandre og begynne løfte hverandre opp og støtte hverandre uansett om vi er uenige med hverandre ❤️

Jeg har lenge elsket antikk, vintage og brukt. Både fordi jeg synes det er spennende å lete etter gamle skatter, og fordi jeg liker å ha ting som ikke andre har. For ei som er i overkant glad i interiør, klær og sko så gjør det heller ingenting for lommeboken da det pleier å koste betraktelig mye mindre enn nye ting i butikk. Jeg skulle egentlig legge ut et innlegg med masse bilder av mine vintage favorittklær og interiør, men det får vi komme til senere. Jeg vil egentlig bare påpeke en helt annen ting jeg synes er utrolig fint med gjenbruk og fokuset på det. Fra et perspektiv jeg faktisk selv ikke innså før, ja før jeg skulle sette med ned for å skrive dette blogginnlegget.

Vi lever i en materialistisk verden. Vi kjøper ting vi ikke trenger, fordi vi skal passe inn steder vi ikke hører til for å bevise noe vi ikke trenger å bevise. Jeg snakker da i utgangspunktet om det presset ikke bare blant unge, men det vi har skapt for oss selv. Oss voksne. Det er plutselig blitt så viktig å bevise noe. At vi har mer penger enn hva lommeboken faktisk tilsier og ønsker. Det er viktig å ha det beste, følge de nyeste trendene og ikke “henge etter”. Vi har blitt en generasjon hvor vi heller skaffer nytt, istedefor å fikse det vi har eller finne en måte å forbedre det på. Dette gjelder forsåvidt i mye annet enn bare materialistiske ting, men det er en annen sak til et senere innlegg. Vi er vel egentlig blitt til generasjon; bytt til nytt?

Jeg husker selv når jeg begynte å elske vintage og hver eneste Fretex butikk jeg så lyste opp som en Oase i ørkenen. Noe det forøvrig fortsatt gjør. Jeg kunne være i en butikk i lang tid og være helt i min egen verden av inspirasjon. Men samtidig var det liksom også på en måte flaut, fordi jeg tenkte at jeg kanskje så ut som at jeg var så fattig at jeg måtte kjøpe klærne mine på Fretex, fordi jeg ikke hadde råd til å gå på Bik Bok som alle andre. Men sannheten var jo en blanding. Jeg hadde dårlig råd, men var også så utrolig glad i gamle klær! Men det var jo ikke populært eller noen trend! Og når du bærer på en usikkerhet inni deg selv, tenker du veldig på dette unødvendige tullet om hva andre tenker om deg. Dette var selvfølgelig lenge før gjenbruk var i vinden og en trend som til og med kjendiser slang seg på. Men nå har både usikkerheten min, trenden og kjendiser lagt om tankegangen. Noe som er så utrolig fint! Og derfor jeg nå kommer til mitt poeng med innlegget.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg skriver dette, får det meg til å ønske å slå et slag enda sterkere enn før om dette med gjenbruk. Noen gjør det for miljøet, noen for lommeboken, noen for trenden, noen for interessen og noen for inspirasjonen. Men det er en ting vi burde ha i bakhodet, som er kanskje det viktigste vi gjør i dag. For kjøpepresset! For alt presset vi skaper rundt det å måtte ha det beste og nyeste! Det er et blogginnlegg som har flortert av Martine Halvorsen om det at foreldre skaper presset. Jeg skal ikke uttale meg om hennes shoppingvaner og om hun er flink til å handle brukt aner ikke jeg. Men jeg leste så vidt det var et motsvar til hennes innlegg om at hun annonserte for ting. Så det blir vel kanskje litt rart for ei som slår så hardt i bordet om det. Men nok om det. Dette går generelt ut til alle. Om du bidrar til kjøpepresset eller ikke. Det er jo sant det hun sier, men det skal sies at barn og folk er forskjellig. Folk har forskjellig økonomi, og derav råd til forskjellige ting. Vi kan ikke nekte folk å kjøpe det de ønsker, men vi kan prøve å bidra til at det er “kulere” å kjøpe brukt også. Jeg tror at hvis vi selv aldri trår foten innafor en bruktbutikk og ser selv og derav ikke viser barna verdien i at “brukte” ting ofte kan være kulere enn helt nye, så vil vi jo sende et budskap om at ingenting annet enn helt nytt er godt nok! Vil det ikke det?

“Jeg sier ikke at bruktbutikker er for alle, og at det vil være hele løsningen på dette syke kjøpepresset. Men det kan kanskje bidra til å bevisstgjøre at du ikke nødvendigvis har de kuleste tingene, bare fordi det er helt nytt!”

Nok en gang er det vi voksne som må ta tak i dette problemet. Ikke bare lære barna, men oss selv at det å gjøre ting litt annerledes er tøffere enn å følge flokken. Jeg kommer alltid til å være glad i shopping, men jeg har blitt mer glad i bruktbutikker enn å gå på et kjøpesenter. Det er mer spennende, bedre priser og en garanti på å ikke komme på festen med samme antrekk som sidemannen.

Jeg skal ikke peke finger, og si at om du ikke kjøper brukt så er du med på kjøpepress, for selv om jeg elsker brukt, kjøper jeg nye ting når det er nødvendig jeg også. Jeg skal prøve å få folk til å skifte litt syn på det å handle brukt. Gjenbrukskulturen er ikke bare for alternative, fattige eller hipstere. Det er for fornuftige folk! Men når det blir flaut å si at man har handlet på finn, vært på fretex eller funnet på gjenvinningsstasjonen, da har vi glemt verdien i ting. Ting er ting. Ting er ikke status! Ting er også noe som kommer og går, og som jeg tidligere har sagt er selv den helt nye julegaven du fikk i fjor en ting som en senere tid vil ende opp på gjenvinningstasjonen eller forhåpentligvis på Fretex så andre kan få glede av det. Siden jeg startet med å alltid kjøpe brukt før nytt, har jeg spart tusenvis av kroner på både interiør, klær og husholdning. Og hver gang har folk rundt meg blitt overrasket og jeg får ofte høre “du finner alltid skatter du!” og blir enda mer sjokkert når de hører prisen. Vi har blitt så opptatt av å ha alt nytt at vi ikke engang tenker tanken om å sjekke finn først, slik at vi sparer kanskje halve prisen på ting! Ting vi trenger er bare et klikk unna og en tur i postkassa eller på posten. Enkelt, dyrt og usunt.

Min oppfordring til ALLE som ikke setter foten innenfor bruktbutikker eller sjekker finn først, er å PRØVE NOE NYTT! Det er kanskje ikke vellykket første gangen, men det er ikke det når du går inn på H&M alltid heller, men du fortsetter å gå dit. Gi det flere sjanser og tro du meg, du kommer til å finne et eller annet som du kommer til å ha som favoritt i klesskapet eller på kommoden i gangen, eller selve kommoden. Når du trenger nytt antrekk, skal jeg love deg at du finner mer inspirasjon i en butikk med EN av hver, enn i butikker med hundrevis av varer å velge mellom.

“Tenk som du bør gjøre med klesskapet; minimalistisk! Mindre klær i skapet = flere antrekk + jeg har ALLTID noe å ha på meg-garanti. Som igjen = lykkeligere liv. Jeg snakker av lang erfaring med overfylt klesskap som shopaholic at mindre ting faktisk gjør deg lykkeligere!”

Så kjære alle dere som tenker at kjøpepresset er helt på trynet og til dere som delte innlegget til Martine Halvorsen. Hva annet kan vi gjøre for å bidra til å skjerpe oss? Å dele blogginnlegg? Det er klart at noen innlegg når frem til mange mennesker, men det er kun budskap og ord om oppfordring til å skjerpe oss. Ikke bare del for å vise at du støtter ordene. Gjør!

Vi kan som vi alltid bør gjøre for samfunnet, barna, oss selv, hverandre og for miljøet. Gå frem som et godt eksempel. Gjør din del. Vi må slutte å tenke ‘en dråpe i havet’. Vi må få viktigheten av gjenbruk mer frem i lyset. Det er ikke bare miljøet vi ødelegger. Vi ødelegger vårt syn på forskjellen mellom hva som gjør oss lykkelig og det å måtte ha det vi tror vi trenger for å være lykkelig! Mye vil ha mer, og der starter ballen å rulle. La oss heller hver for oss stoppe den store snøballen som ruller gjennom samfunnet. Vi trenger ikke nødvendigvis å slutte å kjøpe. Vi trenger bare å kjøpe mindre og vi trenger å kjøpe smartere!

De fineste ytterjakkene er vintage. Denne saueskinnskåpen kostet 900,- i Fretex sin nettbutikk. Varmere enn de fleste, kulere enn få og latterlig billig. Elsk på brukt ❤️

GOD HELG ❤️