Hverdagen for mange er nå snudd på hodet, men istedefor å skrive om hva dette gjør med oss tenkte jeg heller å skrive om hva vi glemmer å sette pris på, bare fordi ting ikke er slik vi ønsker. Det er lett å fokusere på alt det vi ikke kan gjøre nå som verden så og si stopper opp igjen. På en måte føles det som at friheten vår er tatt fra oss. Vi kan ikke ta valg som ikke lenger bare går utover oss selv, men alle andre. Jeg skulle i utgangspunktet skrive om mine meninger om hvordan folk sine sider kommer frem i denne pandemien, men jeg sparer den. I dag trengs det noe positivt. Jeg ønsker å minne alle på å ta vare på alle hverdagsøyeblikk som glemmes oppi alt av hverdagstress, frustrasjon og negative fokus. Når sist satt du pris på et rotete hjem, frustrasjon over lite egentid, isolasjon og karantene?

Jeg har valgt å være hjemme med datteren min til hun er 2 år, og de siste månedene har vært tøffe. Både fordi hun er klar for barnehage, har veldig godt av å leke med andre barn, og fordi jeg kjenner at det er krevende å få gjort noe som helst her hjemme med en aktiv skravlete frøken fra morgen til kveld. Men denne morgenen tok jeg meg selv i å være utrolig takknemlig for alt det slitsomme som følger med det å være hjemmeværende mamma. Tiden jeg får, pågrunn av tiden jeg har. Den tiden mange av oss tar for gitt til å stoppe opp å huske på, har mange blitt frarøvet, fått brått revet bort eller til sin store sorg aldri får muligheten til å oppleve. Da snakker jeg ikke bare om barn, men om alt annet i livet. Hverdagsøyeblikkene som vi husker som de fineste minnene.

Jeg er ikke Dalai Lama eller Mor Theresa, men jeg tror kanskje jeg ikke snakker helt ut av ingensteds når jeg sier at stress og fokus på det negative gjør at vi lett kan glemme de små tingene i hverdagen som utgjør selve livet. De tingene du aldri trodde betydde så mye.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

“Som når du går på diett og fokuserer på alt du ikke kan spise fremfor det du KAN spise. Da blir plutselig dietten veldig tøff og vanskelig å motiveres av – det samme gjelder livet.”

Vi er midt i en pandemi, og det folk fokuserer mest på er hva vi IKKE kan gjøre fremfor de tingene vi får mer av. Vi glemmer kanskje egentlig hva som skjer i verden nå pågrunn av feil fokus. Mange glemmer at dette ikke handler om hva vi ikke kan gjøre og hva vi ikke får lov til. Glemmer at det du faktisk kan gjøre mer av, får andre i verden ikke muligheten til igjen. At det faktisk handler om liv og død. Du lever. Viruset har ikke tatt ditt liv, eller dine kjæres liv. Den har tatt mange andres liv og her sitter du forøvrig ganske uberørt av døden og klager over alt du ikke får lov til å gjøre. Du får lov til å leve. Skal ikke det egentlig være bra nok for deg? Du er heldig. Ikke fordi det er en selvfølge. Har du tenkt på det?

Jeg går og rydder med en smule boblende oppgitthet og leie følelser av rydding etter et aktivt barn som finner gleden i å rote ut av alle skuffer. Ryddingen føles uendelig og helt på måfå. Det ender ikke! Jeg blir snart gaaaaaaal! Lei. Drittlei rot. Sliten av mas. Men den lille kosen innimellom ryddeslagene og lekingen er så verdt all frustrasjon. Rot. Må rydde igjen. Tråkker på leker. AU, NÅÅÅ! Vaske opp etter søling. Mating. Søl igjen. Vaske igjen. Grining pågrunn av ikke møtt vilje. Trøst. Kos. TID! Tiden jeg har. All rotingen, sølingen og griningen. Tingene jeg brått hadde savnet og gitt alt for å oppleve igjen om det brått ble revet bort fra meg. Dramatisk å tenke, tenker du? Ja, men har du noengang stoppet opp og tenkt tanken? Det er lett å ta alt for gitt. Fordi når tiden går, årene løper fra oss og vi er opptatt av de mindre viktige tingene i livet fordi vi stresser over ubetydelige bagateller som brått kan bli de minnene vi savner aller mest. Det er da vi faktisk innser hva livet handler om. Ikke hva vi ikke kan, men hva vi får muligheten og tiden til å gjøre.

“Lei, takknemlig, heldig, uheldig, upåvirket, påvirket, sorg, begravelse, karantene, isolasjon, respirator, ingen symptomer, frisk, permittert, hjemme med barn, hjemmekontor, mistet jobben, dagpenger, risikogruppen, bryr deg ikke, Kari Jaquesson, egoistisk, medmenneske, ensom, stor familie, bekymret, redd, likegyldig. Hvem er du? Heldig eller utakknemlig?”

Det er en slitsom tid for oss alle. Hvis vi setter oss ned og ser på situasjonen som skjer RUNDT oss i hele verden. Alle de menneskene som begraver sine nærmeste, barna sine, foreldrene sine, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, mann eller kone. De som jobber som helter og litt til. Du leser, og ser på nyheter fra en varm sofakrok. Det påvirker ikke DEG. Enda. Det kunne vært deg. Det kan bli deg. Det påvirker oss alle, på en eller annen måte. Folk mister jobbene sine og må kanskje stenge ned livsverket sitt. Hvordan har pandemien gått utover deg? Er du en av de heldige som meg? Eller er du en av de som klager og sutrer over alt du ikke kan gjøre fordi vi skal unngå at flere skal måtte begrave de kjæreste de har?

Du har kanskje MER tid med barna dine, MER tid under taket du kan kalle hjem, FÅR facetime med foreldrene du fortsatt har i live eller “BARE” kunne snakke med de vennene du har over telefon. Ironisk nok ble den teknologien som har ødelagt for vårt samhold i samfunnet, den ene tingen som kan knytte oss sammen. Hva klagde de over når spanskesyken herjet?

GOD HELG ❤️ HOLD DEG HJEMME 🧡

Dette innlegget er noe helt annet enn jeg som regel skriver om. Bloggen min skulle i utgangspunktet handle om gjenbruk og måter å spare penger på, med litt tanker rundt andre ting. Men ettersom det har blitt mange innlegg om psykisk helse og tunge temaer tenkte jeg i en tung tid både for meg selv og sikkert andre der ute legge ut et litt annet innlegg fordi det er perfekt med tanke på årstid og selvfølelse, samtidig som vi alle burde holde oss hjemme!

Har du ikke “thigh gap”? Sliter du med følelsen av å være gjennomsiktig og ikke matche den lyseste foundationen på vinteren? Ikke råd til å gå til hudpleier? 

I mange år har jeg sliti med huden min, selv om jeg har fagbrev som hudpleier, har det tatt meg nesten 10 år å finne noen favoritter som funker på en VELDIG vanskelig hud. Da prøver du både rimelige og dyrere produkter for å finne det som funker. Med en hud som lett får utbrudd ved dårligere kosthold, kaldt vær eller stress, vet jeg veldig godt hva det gjør med selvbildet og selvfølelse når du stadig ser deg i speilet og er misfornøyd med det du ser. Fordi det handler faktisk ikke bare om uren hud, men om hvordan du føler deg med deg selv fra utsiden og inn, som innsiden og ut. Spesielt når det kommer til huden. Noen lever med akne, mens andre blir frustrert over EN kvise i panna. Dette er en av de tingene vi ofte tar for gitt, nemlig en sunn og fornøyd hud. Ikke alle er så heldige! Det er heller ikke alle som har råd til dyre luksusprodukter, spesielt ikke for å teste hva som funker. Så siden jeg allerede har gjort den delen, vil jeg dele det med dere!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Nylig kjøpte jeg rens på Normal fordi jeg tenkte å gi noen nye billigprodukter en sjanse. Og jeg merket allerede første dagen at jeg ELSKET de! Så til alle dere som sliter med vanskelig hud slik som meg selv;

Tørr på nesa og flasser om jeg ikke skrubber huden annenhver dag. Sorte prikker som aldri forsvinner uansett hvor mange timer jeg står og klemmer de ut. Blank i T- sonen samtidig som jeg peller av løsnede hudflak på nesa. Ingen foundation vil sitte på huden uten å legge seg som et lag utenpå, og du kan egentlig bare ta et papir å tørke vekk alt uten behov for sminkefjerner fordi sminken ikke sitter godt nok. Blank på sommeren, og tørr men fet på vinteren. Foundation som matter ned får deg til å se ut som du allerede har en fot i grava, mens andre som skal gi glød gir deg uttrykket av at du forvekslet settingsprayen med olivenolje rett dør du gikk ut døra. Kjenner du deg igjen? Isåfall, les videre.

Selv har jeg rocacea og sliter med betennelseslignende kviser hvis matinntaket mitt er slurvete og usunt. Den største synderen for irritert hud for meg var melk. Dette drikker jeg ikke lenger, og det utgjør MYE for at mine akne og kviseutbrudd ikke lenger er så problematiske. Jeg vet hvordan det er å være frustrert, deprimert, sint og lei av å slite med huden. Spesielt når stress er en av årsakene og du blir påminnet stressnivået ditt i speilet hver dag. Så her kommer mine tips til de som måtte trenge det:

1. Drikker du melk? Slutt! Tro det eller ei, det er ikke bra for kroppen eller huden din.

2. Stress ned! Ingenting i livet er verdt det stresset du påfører kroppen. Du vil vel leve lenge?

3. Kutt ned sukker, spis sunt og drikk vann! Jeg merker stor forskjell når jeg har drukket nok eller for lite vann både på glød og tørrhet!

Mine favorittprodukter er produkter jeg virkelig kan sverge til, da jeg har prøvd mye som absolutt ikke funker. Disse er de jeg har kommet frem til foreløpig og kan gå gode for og som jeg går til innkjøp av når de er tomme fordi de er mine must haves i skapet.

Noen av produktene jeg bruker er langt fra budsjettpriser, men husk at dyrere produkter er drøyere i bruk og vil være budsjettvennlige i forhold til sjeldent innkjøp. Billige produkter er ikke alltid så billig dersom du må kjøpe det jevnlig. Min dyreste krem har jeg i minst 2,5 – 3 måneder før jeg kjøper ny 😊 Dette vil jeg at du skal ha i bakhodet.

RENS

– IVY AIA var nye produkter for meg, og jeg absolutt ELSKER DISSE! Moussen inneholder Niacinamide, de er uten parfyme og er veganske. Disse kjøpte jeg på Normal og kostet under 150,- samlet. En annen ting jeg er veldig opptatt av er å ikke bruke pleieprodukter eller rens som inneholder parfyme. Huden din trenger næring, ikke godlukt. Sprayer du parfyme i ansiktet? Nei. Så hvorfor smøre huden med det. Da snakker jeg såklart i hovedsak om i ansiktet!

-Priori peelingen er jeg helt avhengig av å ha. Ettersom jeg har rocacea og såkalt grov hud i ansiktet med store porer må jeg faktisk peele huden annenhver dag. Denne er utrolig god med fine korn som er mild for huden. Drøy i bruk, og jeg har 1 tube i 6 mnd!!

STORE PORER? 

Disse padsene inneholder sterke syrer, og dette merkes på huden når den brukes. Den minsker porene og er utrolig god for de som sliter med blank T-sone. Denne boksen har jeg i evig tid da jeg ofte klipper 1 pads i 4 deler. En aboslutt must have!

MASKE

Jeg har flere masker som jeg liker godt, men hvis vi skal sammenligne pris og resultat, er disse absolutt på topplista mi over rimelige ansiktsmasker som gjør jobben sin! Disse får du kjøpt på normal i engangsposer eller tuber. Finnes i mange forskjellige typer for ulike behov. For huden har som oss forskjellige behov til forskjellige tider. Om jeg skal anbefale deg å ha en maske i skapet, er det en pleiende maske som gir fukt og næring til huden.

ANSIKTSKREM

– NIACTIL advanced pro er mitt absolutt dyreste produkt, men også det ALLER viktigste. Dagkremen din skal være pleiende og dekke din hud sitt behov, samt være grunnlaget for sminken din gjennom dagen. Dette er den eneste kremen som funker for meg. Det vil si at den bærer huden min uten å klusse til sminken min som andre kremer tidligere har gjort. Den funker for ALLE hudtyper, kan brukes alene eller som serum og er en 24 timers krem- som betyr at du kan bruke den som nattkrem også.

– Clinique moisture surge overnight mask gir meg god fukt gjennom natten, og jeg føler jeg våkner med litt glød. Selv om jeg fortsatt er på jakten etter den perfekte nattkremen, er denne foreløpig først på lista over en god fuktighetsgivende nattkrem.

– Mario Badescu drying lotion er Kylie Jenners favoritt, og for en som er på evig jakt etter den perfekte hudpleierutine måtte jeg prøve den. Den har blitt værende de 5 siste årene, og av god grunn. Dypp en q-tips i bunnen uten å riste flasken, putt på de kompisene som ikke er invitert på festen. Da snakker jeg selvsagt om ubudne røde kviser i ansiktet. Våkn opp med minsket eller forvunnet kvise. Jepp, den FUNKER!

SELVBRUNING

Lei av å være gjennomsiktig eller ikke matche med concealeren du ellers bruker som highlighter? Jepp, vinter is kåming sier jeg bare, og det betyr ikke solkysset hud og fresh farge. Denne koster faktisk ikke mer enn den er verdt, fordi den funker utrolig bra for en vanskelig hud. Du blir brunere, enkel å bruke og den tørker ikke ut huden. Denne forblir min absolutte favoritt, og jeg har akkurat kjøpt ny da den andre var tom. Det hjelper å føle seg bittelitt freshere i denne årstiden. I NEED THIS! Fås på Vita.

SMINKE

– Exuviance multi-function concealer. No words needed. Den smelter inn i huden og blir der hele dagen. Jeg brukte denne sammen med bareMinerals foundation på min bryllupsdag og jeg fikset ikke på sminken en eneste gang i løpet av dagen. Dvs på nesten 17 timer. Trenger jeg å si mer? Og ja. Den er bra for huden din!

– RIO SUNSET glow oil. Hvem skulle tru at nokon skulle bu i denne hver gang jeg sminker meg? Den gjør virkelig underverker under sminken og gir deg en så utrolig fresh glød. Jeg er frelst, fresh og fucking fab når jeg bruker denne. Fakta altså.

– Max factor. Din gamle ørn. Jepp, dette er det eneste kompaktpudderet og foundation jeg kan bruke over lengre tid uten at huden velger å spy den ut. Uttrykket spy i virkelig betydning fordi huden min støter ut mange foundation. Noen funker en liten periode, mens andre velger å gå av toget før vi har kommet oss ut av døra, typ. Denne holder seg på.

Er du som meg og “” “mangler””” thigh gap? 

Dette personlige rådet gir jeg fordi det FUNKER SOM F! Jeg har ikke kikkehull mellom beina, så lårene gnisser og det blir klamt skal jeg si deg. Ja, om du kjenner til det sjæl så vet du hva jeg snakker om. Men etter jeg begynte å bruke deo på innsiden av lårene, har jeg endelig funnet noe som redder det problemet. For jakten etter kikkehull mellom beina har aldri vært på min to do- liste og never will be. Denne tørrstiften, altså. PRØV! Jeg LOVER at det funker 🙏

Så. Jeg er ingen influencer med spons av diverse produkter, men kjenner frustrasjonen rundt å enten være halvfornøyd med tingene du bruker eller aldri finne det du ønsker. Det er vanskelig- ikke bare fordi vi hjernevaskes av reklame av halvræva ting som ikke kan holde det de lover eller som er bra for oss ELLER huden vår. Mitt ene tips er til slutt å IKKE PRØV NOE NYTT OM DU HAR FUNNET NOE SOM FUNKER! Ikke la deg påvirke av reklamer, selgere eller fristelser fordi innpakkingen er lekker i fargen eller dufter rent og godt. Det er faktisk ikke alltid det er så flott som det ser ut. Hold deg til de tingene du vet funker for deg! Det er så mye lettere å fokusere mindre på utseendet hvis du slutter å fokusere på stadig nye skjønnhetsprodukter og aldri bli fornøyd. Det gjør faktisk mer med deg enn du tror. Tro meg.

Jeg har fortsatt ikke funnet en øyekrem som jeg kjenner effekt av. Har du kanskje noen tips? Setter isåfall pris på en tipskommentar 🙏

Verdensdagen for psykisk helse. Tenk at vi har en dag i året som vi liksom skal dele masse ubetydelige ting i sosiale medier den ene gangen i året. Misforstå meg rett, det er flott å dele og vise solidaritet. Men for å være helt direkte og kanskje litt for ærlig så synes jeg faktisk at det noen ganger blir på måfå. Hvorfor? Fordi at du deler et innlegg av en eller annen som har skrevet noe om psykisk helse ikke hjelper de rundt deg som du aldri spør om, ser eller bryr deg stort om hvordan egentlig har det. For å fortelle dette fra en som står på den andre siden av innleggene om psykisk helse, skal jeg sette ord på det slik at forhåpentligvis alle forstår.

Dag ut og dag inn. Annenhver dag. Hver andre, tredje dag. Hele uka, eller kanskje bare helgen? Det har ingen utløpsdato, ikke alltid en forklaring og veldig sjelden går det seg til uten noe form for hjelp. Enten det er av menneskene rundt oss eller profesjonelle. Jeg snakker ikke da om generell psykisk helse, men om psykiske lidelser. Fordi psykisk helse skal ikke bare dra med seg de som lever med en lidelse. Vi alle har en psykisk helse. Eller som jeg ville kalt det- helse! En god helse betyr helheltlig god helse. Det henger sammen, uansett hvilken vei du vrir og vender på det. Så da kommer jeg til det jeg faktisk kjenner provoserer meg med dette om å tørre å spørre. Hvorfor?

Selv har jeg stått i mye smerte, alene. Vonde tanker har jeg for meg selv, alene. Det vonde bærer jeg på, alene og det jeg sliter med sliter jeg med, alene. For selv om man går i terapi er det ikke det som å gå til legen og få smertestillende for et vondt kne. Nei, du lever med smertene hver dag. Alene. Og grunnen til at jeg nærmest blir sint av dette med å spørre er fordi av egen erfaring så skal du være en av de veldig heldige om du har en eller flere rundt deg som spør. Da mener jeg ikke spørsmålet folk ofte slenger ut av seg etter man ikke har snakket på en stund fordi det har “vært så mye” den siste tiden, eller det overfladiske spørsmålet “alt bra?” Jeg mener de som spør og faktisk ønsker å vite. De ekte menneskene. De ekte vennene. Hjelpe. Bry seg. Stille opp. Lytte. De som kaster alt de har i hendene for deg når de hører på stemmen din at noe er galt. De som lytter til tårene dine og setter av tid, enten det er i telefonen eller et besøk for å kun høre på din smerte. Det er DE menneskene jeg snakker om. De som SPØR. De som kommer og de som faktisk stiller et spørsmål de takler å få det ærlige svaret på. Ikke fordi de føler de må spørre fordi det er det obligatoriske man spør om når man aldri snakker sammen.

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

“Du svarer som regel; det går fint. Det går greit. Og med deg? Eller så svarer du kanskje nei, det har gått bedre men ting går seg vel til etterhvert. Med et håp om at personen leser mellom linjene!” 

Som person er jeg veldig direkte, og ærlighet står først på lista mi over viktige egenskaper og verdier. Jeg har derfor også valgt å holde mine ekte venner tettest til brystet. Alle andre bruker jeg ikke lenger mye av tiden på. Fordi er det en ting jeg vet som psykisk syk er det at å ha mennesker rundt deg som vet at du sliter, men ikke ser ut til å bry seg så mye i form av å aldri spørre eller bry seg så mye når du sier en sjelden gang ‘ikke så bra’, det er mennesker som får ensomheten til å bli enda mer ensom. For jeg vet ikke med alle dere andre der ute, men når noen du føler egentlig ikke bryr seg om svaret ditt, stiller spørsmålet “hvordan går det med deg?” så svarer du ikke;

Nei, nå skal du høre her. Den siste uka har jeg faktisk undret litt over dette med livet. Hva er egentlig vitsen? Vondt har jeg hele tiden, meningen med livet sliter jeg med å finne og jeg ser rett og slett ingen grunn til å fortsette slik da jeg ikke orker mer. Jeg aner ingen råd faktisk. Har du noen?
Du svarer som regel; det går fint. Det går greit. Og med deg? Eller så svarer du kanskje nei, det har gått bedre men ting går seg vel til etterhvert!

Konklusjonen er at det hjelper ikke å spørre om du ikke takler sannheten eller svaret som gjør at du må sette av din tid til å kanskje være en støtte. Det hjelper ikke å spørre for å så lukke både ører og øyne om du ikke ønsker å hjelpe. Det hjelper ikke for oss at du spør om du ikke faktisk bryr deg nok til å bekymre deg om at svaret du får ikke er ærlig. Så mitt ønske til alle som leser dette er å faktisk heller si: jeg håper alt er bra med deg, jeg tenker på deg. Jeg har dessverre ikke kapastitet til å være der for deg fordi jeg vet ikke helt hvordan jeg kan hjelpe, men jeg håper virkelig du har noen rundt deg som du kan snakke med.

Du må gjerne tenke at dette er utrolig kynisk skrevet, fra et svart hvitt syn. At dette er kun mine egne meninger og tanker. Og ja, det kan nok være det. Men fra ei som nå har noen av de beste venninnene og en fantastisk ektemann som faktisk ser meg, ser min smerte og hører på stemmen min når ting ikke ‘går greit’, vil jeg også påpeke at følelsen av å ha NOEN som bryr seg kontra å ha ingen som bryr seg gjør ikke bare noe for oss som sliter, det gjør noe for oss alle mennesker. Ensomheten tilhører ikke bare psykiske lidelser og depresjon. Den er overalt. For uansett hvor mange mennesker du har rundt deg, betyr ikke det at du har mange mennesker rundt deg som du kan regne med at er der når ting går mot stupet. Du kan ha 20 venner, men ingen å snakke med. Ingen du kan ha de dype, viktige samtalene med. De som du kan gråte foran. Jeg har flere ganger skrevet at mennesker trenger mennesker, og da mener jeg ikke overfladiske vennskap, tjenster og ‘fyllavenner’. Jeg mener mennesker som for deg gjør en forskjell på ensom eller ikke helt alene. Fordi å føle seg alene som psykisk syk får man ofte en daglig påminnelse av. Men om du har noen som du vet at prøver så godt de kan å få deg til å føle deg litt mindre ensom, det er de menneskene jeg snakker om. De utgjør ofte forskjellen på liv og død.

Hardt og brutalt. Ja, beklager for å si det men jeg gidder ikke å pynte på sannheten for at noen ører ikke takler dystre sannheter. Jeg skriver det som det er fordi ingen andre gjør det. Og den stygge sannheten er at desto mer vi graver ned sannheten, desto vanskeligere blir det for oss som faktisk sliter å føle oss verdige nok til å snakke vår sannhet. For den er ikke noe du pynter juletreet med, men det du helst lar stå i en nedstøvet eske oppå loftet. Og hvor langt kommer vi med det? Bakover i tid. Og jeg vet ikke med dere andre, men jeg vil på ingen som helst måte dit igjen. Jeg vil gå fremover i tid og skrive ærlig slik at vi alle kan føle oss litt mindre alene. Jeg vil ikke lenger skrike for døve ører. Jeg vil bli hørt, sett og at alle der ute som kjenner som meg vil lese dette og føle at jeg er der sammen med de i den smerten de bærer på.

Stupet føles mye kortere og enda mindre skummelt når det ikke føles som at noen står bak deg for å holde deg igjen om du noen gang skulle falt utfor. Derfor har jeg alltid skrevet og alltid ment det jeg skriver når jeg sier: bry deg, inkluder og løft opp hodet fra telefonen din. Det er noen som trenger at du ser dem. Ikke bare spør for å spørre. SPØR.

Hvordan går det med deg? Sånn egentlig. Går det virkelig bra med deg? Fordi hvis du ikke har det bra, vil jeg høre om det. Ikke svar at det går bra hvis det ikke gjør det. Jeg bryr meg om deg og vil at du skal ha det bra så da må du være ærlig med meg så jeg kan vite hva jeg kan gjøre for deg. Ikke vær redd for prate med meg, fordi jeg ønsker virkelig det beste for deg.

DET er å spørre….

Dersom du kjenner deg ensom, alene og kjenner på vonde tanker vil jeg råde deg til å snakke med din fastlege. Det er første steget du må ta for å få den hjelpen du trenger. Det er ofte vanskelig å be om hjelp, men det er alltid noen som kan hjelpe bare du strekker ut en hånd. Usynlig smerte blir ofte glemt, fordi vi lærer oss å skjule den eller leve med den. En liten del fordi det fortsatt er ansett som tabu å ‘slite’. Tabu er å ignorere realiteten; at psykisk helse ikke er mindre alvorlig enn fysisk helse. Helse er helse.

Fin huskeregel: hode, skulder, kne og tå for å stå ❤️

GOD TIRSDAG ❤️

Dine øyne blå. Nysgjerrige og fulle av håp. Fremtid. Dine hender små så rene og tillitsfulle, med et grep om tryggheten – min hånd. Vårt bånd så sterkt og ubrytelig. Din munn så uskyldig og fulle av spørsmål og famlende ord under opplæring. Stemmen din så spørrende og optimistisk. Ditt hode så fullt, men med plass til så mye mer. Tenkende, undrende og lærevillig. Ditt blikk så fullt av kjærlighet og trofasthet. Ditt ansikt så rundt med kinn som viser en mettet mage. En kropp så sterk med tegn på omsorg. Trygghet. Ditt hår av krøller i en strikk av kjærlighet. Ditt smil med makten til å smelte. Din latter med evnen til å lyse. Lyse opp dager som føles så grå, med dine øyne blå. I dine øyne blå så nysgjerrige og fulle av håp. Der finner jeg mitt svar – svaret på livets mening ❤️

Alle barn skal ha en trygg oppvekst og alle barn skal føle en ubetinget kjærlighet – slik de gir oss ❤️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

GOD HELG ❤️

Har du noengang tenkt på hva som vil stå på din egen gravstøtte når du blir borte? Det gjør jeg. Kirkegårder bringer alltid med seg litt dystre og sentimentale tanker hos meg. Derfor har jeg begynt å bruke tiden min kun med de jeg vil bruke tiden mellom datoene på gravstøtten min, og sluttet å dvele ved alt annet. De som er der i det gode og det onde. Ikke bare i oppturer og medgang. For det finnes nok av mennesker som kun ønsker å ha deg i livet sitt fordi du er en eller annen form for ressurs for de, enten det er til hjelp eller til egen vinning. Det høres kanskje sykt ut, men vi vet alle at det er sant, uansett hvor mye vi ønsker at det ikke er tilfellet. Noen ønsker ikke å ha deg for deg, men for hva du kan bidra med. De viktige menneskene? Det er de menneskene som tar deg for akkurat den du er og vil ha deg i livet sitt bare fordi de ønsker det. Ikke fordi de trenger deg til noe. De andre bør du om nødvendig kutte ut, eller hvertfall kutte ned. Kutt ned tiden med de, og finn mer tid til de menneskene og tingene som mater deg med alle de gode følelsene. Du finner ut at du selv gir akkurat like mye som du ønsker å gi av deg selv til de som faktisk ønsker å motta. For det er nemlig ikke slik at alle ønsker å motta det du ønsker å gi. Selv om det er av det gode. Og det- det er helt greit! Fordi den tiden du bruker på de som virkelig betyr noe overgår alt annet 🖤

Ikke gi det du har av deg selv på de som ikke setter pris på det eller fortjener det. Bruk istedet mer av deg selv til det som faktisk gir deg noe tilbake. Jeg snakker ikke da om ting, tjenester eller tid – men om følelser. De følelsene du sitter igjen med etter å ha lagt feil fokus og de følelsene du sitter igjen med når du endelig legger riktig fokus, fører med seg to veldig forskjellige følelser OG tanker. Du vil fort merke at den kjærligheten og tiden du har lagt på feil plass tok med seg en liten viktig del av deg også. En del du sårbart kjenner på i underbevisstheten.

Det høres ofte veldig drastisk og dramatisk ut å kutte ut mennesker fra livet ditt, men jeg kan fortelle deg at for at du skal være et lykkelig menneske er du nødt for å tenke på hva som bidrar til den lykken. Vi er faktisk alle sammen ansvarlig for vår egen lykke. Derfor må vi selv være ansvarlig for de som påvirker den også. Mennesker trenger mennesker. Men om det blir på feil grunnlag, påvirker det lykken til hvertfall den parten som føler seg uviktig for annet enn tjenester. Tiden og følelsene du legger i riktig mennesker og prioriteringer vil gi deg mye mer tilbake og vil endelig gi deg mer av noe også. For det handler ikke om egoisme, det handler om egenkjærlighet 🖤

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

GOD MANDAG ❤️

I et samfunn fullt av dobbeltmoralske krav, forvrengte verdier og prestasjonsforventinger som går forbi mestringsfølelse og bidrar til det motsatte. Vi skal leve som alle andre men samtidig annerledes, men annerledes er heller ikke bra nok. Følge flokken er svakt, men går du din egen vei blir du dømt for det du gjør. Du skal helst være så perfekt som mulig, men pekes ned av fingre som har møkk under neglene, blod på hendene. Det skal ikke være lett å bare være i dag. Du skal helst være det du er, samtidig som du er som alle andre. Tenke riktig, fordi definisjonen av riktig settes av alle andre. Samfunnet. Deg. Meg. Vi. Riktig er ingen fasit som settes av andre. Et samfunnsproblem vi alle står ovenfor. Vi er alle skyldige. Fordommer. Hat. Meninger. Vi trenger godhjertet likegyldighet. Likegyldighet for andres valg. Folks valg er folks liv. Respektere. Godta. Støtte. Dine verdier. Din kropp. Din moral. Ditt liv. Ditt riktig. Hva forteller det oss når likegyldighet har blitt et ord som blir av positiv betydning og beskrivelse som vil bidra til å godta andre mennesker? Mennesker som ikke tenker som deg. Mennesker som ikke er deg.

Du skal jobbe. Slite. Du skal være din egen vilje av stål. Du skal klare deg. Du skal prestere bedre. Du skal være god nok. Du skal huske på alle andre. Du skal huske deg selv. Du skal glemme deg selv. Du skal overleve. Du skal leve. Du skal dø. Du skal skrive på tørre ark med sort på hvitt. Du skal skrive med penn på et vått papir. Du skal være. Du er. Du skal aldri forbli. En sjel i en kropp som står som en ensom skygge i mørket. Som solen skal skinne på og gjøre til to. Du skal se til nord mens du går mot sør. Du skal være deg selv. Du skal være som alle andre. Du skal følge strømmen. Du skal gå din egen vei. Du skal lete til du finner. Du skal finne uten å lete. Du skal ikke. Du skal aldri. Du skal kun være det beste du finner i deg selv. Resten kan skrives på våte ark med blyant. De skal skrives ned og regne bort sammen. De skal ikke styre. De skal ikke være. De skal ikke bety. De skal være som avskjed på grått papir. – JBS

Hvilken verden er vi i ferd med å skape for disse? Perfekte skapning. For alltid perfekt akkurat slik du er. Slik du blir. En verden skal forme deg. Gjøre deg tvilsom på hvor perfekt du er. Perfekt akkurat slik du var, slik du er og slik du blir. Vi har alltid sagt at ‘ingen er perfekte’ , men er det ikke nettopp dette som gjør oss perfekte? Fordi perfekt har ingen fasit. Ingen riktige svar. At vi er akkurat den vi er, uten å tvile på at det er mer enn godt nok og vite at vi er akkurat slik vi selv ønsker. Ikke bli overtalt til å tro noe annet. Tro mindre om oss selv. Det er perfekt. Perfekt for deg. Perfekt for meg. Perfekt for oss. Alle oss. Alt annet vil være uperfekt. Vi blir født perfekte. Hvem har bestemt at alt som former oss etter fødselen forteller oss at vi ikke er det?

GOD HELG ❤️

Jeg skal bygge en mur og aldri stille ryggen til. Jeg skal klatre uten stige, slik som hen vil. Hver eneste murkloss skal være min trapp. Annenhver kloss kan være av papp. Jeg skal falle noen ganger halvveis til topp. Jeg skal fortsette å klatre til hen sier stopp. Jeg skal male hver eneste ene kloss. Noen med farger, noen sort, noen hvite som en perleport. Jeg vil klatre på alle jeg klarer å finne. Hver eneste en skal pusses og skinne. Der solen treffer skal jeg sole meg rik, der månen lyser skal jeg godta det slik. Klosser plassert som et kaos for øyet, men sannheten er at det er bygget så nøye. Muren skal stå, den skal ikke rives. Som bevis på et liv ingen ord kan beskrives. Ord blir usynlige tråder i vinden. De blåser avsted uten feste og mål. Mens følelser samtidig blir kastet på bål. Klosser av farger, i sort og med sår, skal jeg klatre dem slitne år etter år. Når muren er bestiget og jeg har nådd toppen, skal jeg kjenne på mestring i hodet og kroppen. For muren er min evige lære om livet. Læren om alt som kan dukke opp fra sivet. Muren er mitt liv fyllt med farger og hull. Jeg skal stelle meg mot den med farger av kull. Tegne hver kloss med kullet jeg har. Jeg skal ikke viske bort noe som var. Det gode, det vonde som utgjør min mur. Et kunstverk malt av min livslange tur. Fortid og fremtid er da og nå. Men akkurat her skal jeg være og stå. Stå med ryggen mot muren og klatre om jeg må. Aldri gi opp selv om dagen er blå. Jeg skal over muren når tiden er kommet. Jeg skal bygge en mur slik jeg ønsker den selv. Min mur er av farger, i sort og med sår. Slik innsiden min er her nå hvor jeg står. Om veien blir kort, lang eller brå. Skal jeg aldri tvilen komme om hvilken vei jeg skal gå. For muren står støtt med skavanker og skjønnhet. Den bygges med slitne hender. Med hjerte av stål. Den skal klatres, farges og bestiges en gang. Jeg skal bygge en mur som skal være min sang. Jeg skal bygge en mur med følelser og sinne. Jeg skal bygge en mur bare jeg kan finne. Muren står støtt og skal aldri rives. Jeg skal bygge en mur som skal være mitt liv. Av minner, med penn, av kull og med driv. – JBS

Ha en fantastisk søndag ❤️

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Jeg aner ikke hvor mange år jeg har ønsket meg barn, og når jeg endelig ble mamma og holdt barnet mitt for første gang innså jeg den virkelige meningen med livet. Det perfekte lille mennesket jeg har skapt ut av ren kjærlighet. Det lille nurket som kunne forveksles med en liten perfekt dukke og som fylte meg med en følelse av kjærlighet jeg aldri før har kjent på. En forelskelse som ikke kan beskrives før man sitter der selv med sitt første barn på armen. Allerede under graviditeten ville jeg beskytte det med livet mitt, fordi det er det mest dyrebare du har og det viktigste fokuset ditt.

Men når det er sagt så finnes det i dette landet dessverre en skyggeside ved det å få barn. Hvor trist er det ikke å bare lese den setningen? Skyggeside og barn skal ikke høre sammen i samme setning, men det er derfor desto viktigere å sette ord på det. Jeg er ikke en person som er engasjert i politikken, men nå skal jeg uttrykke min forakt for politikerne som bestemmer dette med permisjon, NAV og barnehagestart. Skam dere! Virkelig. Skam!

“Å separere barna fra de nærmeste skaper ikke bare stress, men følelsesmessig tilbaketrekning i ung alder og vil ha varige negative følger. Da grunnlaget for mestringsfølelse og selvfølelse skal dannes, skal vi sette barna i en vanskelig situasjon slik at det forstyrrer den følelsesmessige utviklingen til barnet” 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Først vil jeg starte med å si at det er helt bakvendtland at jeg som får inntekten min i hovedsak fra NAV har flere fordeler som forelder enn de som jobber hardt i faste jobber. Jeg som ikke kan jobbe er nå en av de heldigste i dette landet som mamma, fordi jeg faktisk kan være hjemme med barnet mitt UTEN å bli satt i en kinkig økonomisk situasjon eller skape dårlig psykisk helse hos barnet mitt og meg. Du vet. Mor og barn. Eller offer og fødemaskin som dere kan kalle det. Jeg får kontantstøtte fordi jeg har valgt å ikke sende mitt sårbare vesle vesen i barnehage før jeg føler at det er riktig tid for både hun og meg. Og det er jo slik det burde være. Jeg skal kunne ha friheten til å selv velge hva som er best for MITT barn og min familie. Men realiteten er en annen. Realiteten er at politikerne velger for meg og mitt barn. For far. Min familie. Ville du latt andre tatt valgene dine for deg og fortalt deg hva som er best for deg? Nei er svaret på det. Men likevel er det slik. Dere stjeler fra oss den mest dyrebare skjøreste tiden i mitt barns liv. For hva? Penger? Jeg vil ikke engang høre noenting om at dette er fordi far skal få mer tid med barna. For dette handler ikke om noen andre enn barna!

“Følge­forskning på ettåringer i barnehage fant blant annet en utbredt passivitet hos mange av barna da de ble observert etter­ noen måneder i barnehage. Tausheten og tilbaketrekningen var en påfallende forandring fra hvordan barna hadde framstått før barnehagestart”

Jeg merket fort at jeg ikke var klar for å sende datteren min i barnehage da ‘mammapolitiet’ samfunnet og politikerne mente jeg skulle. “De har så godt av å være i barnehage. De lærer så mye”. “Det er så viktig å sosialisere de tidlig”. NEI. Jeg kan ikke telle på en hånd hvor mange ganger jeg har hørt den setningen og blitt provosert. Oppgitt. Sint. Hva vet DU om hva som er best for mitt barn. For meg som mor? Barnet jeg ble kjent med allerede fra det ikke engang var ferdigutviklet som jeg bar i min mage inni min kropp i 8 måneder?! For ja, hun var litt prematur som betyr at jeg også måtte sendt henne enda tidligere i barnehagen om hun skulle startet da dere mener. Barnet jeg kjenner best av alle. Barnet jeg kjenner før det kjenner seg selv. Barnet jeg kjenner før det selv vet at det eksisterer. Ikke nok med at vi mødre skal gå gjennom en graviditet, amming, nattevåk, hormoner, følelser og høre på en hel haug av mennesker der ute som har så mange formeninger om hva som er best for vårt barn! Vi skal følge regler som på toppen av det går utover vårt barns psykiske helse vi selv ikke engang ønsker å følge eller er enig i! Fritt land? Hvor er friheten alle snakker så varmt om i dette landet? Friheten til å velge? Hvor??

“I følge hjerneforskning bør ikke barn starte i barnehage før de er mellom 2 og 2,5 år gamle. Likevel tvinges vi familier til å sende barna våre i barnehage lenge før de er fylt 1 år. Vi har skapt en verden hvor alt er vendt på hodet.” 

Barna våre trenger sine foreldres trygghet og nærhet det første leveåret. De trenger et tonn med kjærlighet hver eneste dag. De trenger å bli forstått og sett. De trenger å uttrykke seg og bli speilet. Hvordan skal barnet gjøre dette i barnehage hvor oppmerksomheten skal fordeles på 10, 20 eller 30 barn? Mitt ene barn krever min fulle oppmerksomhet hele tiden. Hun trenger å lære seg å uttrykke følelsene sine, lære ord og forklare seg slik at jeg forstår. Jeg som er mamma må lære meg å forstå hennes språk. Hvordan skal jeg lære det om hun skal være i barnehagen i kanskje 6-8 timer hver dag? 6-8 timer er mye for så små kropper. Det er mye tapt tid med kjærligheten og tryggheten hun trenger. Jeg fikk barn for å være med mitt barn, bli kjent med mitt barn og bruke tiden min med mitt barn. Men politikerne har bestemt noe annet. De har bestemt at jeg skal gi mitt barn angst. De velger psykiske plager for mitt barn. De velger å gi mitt barn for tidlig separasjonsangst for oss begge. De skaper dårlig psykisk helse for oss begge. Skam dere. Dere ønsker ikke vårt beste, men tvert imot.

Jeg får ikke uttrykket nok hvor takknemlig jeg er for å bruke hver dag med datteren min. Sosialiseringen de snakker om at er så viktig i barnehage har hun hatt med søskenbarn, venninners barn og babysvømming. Hun har godt språk og uttrykker seg. Og viktigst av alt blir hun forstått! Hun viser kjærlighet til alle deriblant vår familiehund. Hun løper, har god motorikk og god kroppskontroll. Hun har aldri vært syk, er blid og fornøyd hele tiden og det viktigste er at hun føler seg både trygg, elsket og sett hver dag, hele dagen. Hun utvikler seg akkurat som hun skal og kanskje enda bedre enn andre på sin egen alder. Men kan vi si det samme for barna som krabber rundt på småbarnsavdelingen? Jeg tviler sterkt på det. De føler seg hvertfall ikke like mye sett og mindre forstått.

‘Kjære’ politikere. Når skal dere begynne å tenke på barnas beste og ivareta små barns psykiske helse? Ser dere ikke statistikken på hvor mange voksne som sliter psykisk? Hvor tror dere det stammer fra? De fleste psykiske lidelse utvikles i barndommen. De mest kritiske årene i et menneskes liv er mellom 0-3 år. Og istedefor å forebygge ved å endre de hårreisende tiltakene dere har gjort MOT mor og barn viser at dere ikke ønsker å gjøre den statistikken bedre. Dere bidrar til å skape press på allerede fortvilende mødre som igjen skaper stressede barn! Ser dere ikke hva dere gjør mot denne generasjonen som skal rives vekk fra mor før det er trygt for både mor og barn? For ja, det er ikke bare barna det går utover. Det går utover oss mødre også. Deretter hele familien. Psykisk. Så ja. Hvis vi skal nevne det igjen. Psykisk press på noe så enkelt som å ivareta barns trygghetsfølelse og foreldres behov burde være enkel matte. Jeg skal gi deg et mattestykke å tygge på: barn under 1 år i barnehage + fortvilet mor – friheten til å velge – dyrebar tid som aldri kan gjenoppleves = ? X 100. Spørsmålstegn. For hva vet du som politiker eller jeg som hjemmeværende mor om hva deres regler gjør med alle andre familier? Har vi ikke nok av bekymringer som småbarnsfamilier enn at dere skal gjøre det verre for oss?

Jeg blir sint, frustert, lei meg og ikke minst fly forbanna på dere. Skam dere! Dere bestemmer over hva vi som foreldre skal gjøre. Som at ikke mammapolitiet der ute skaper nok frustrasjon for nybakte mødre, førstegangsmødre eller 4 barnsmødre allerede gjør, skal dere også blande dere inn i VÅRT familieliv og fortelle oss hva som funker best for OSS og vår tid? Vår tid sammen. Tid vi aldri får tilbake. Du som ikke engang vet hvem vi er. Kjenner oss. Men der sitter du med penn og setter regler som skal prege våre liv. Kanskje våre allerede skjøre livssituasjoner. Bestemmer hva som er best for oss. Du sitter der med pennen din og ødelegger liv. Ødelegger barna våre. For hva? Regler. Hårreisende, ødeleggende og dustete regler som bidrar til en dårlig psykisk helse.

“Psykiske lidelser er ikke noe som skjer over natten. Det kan være medfødt, men det kan også uvikles gjennom livet. Om vi lærer oss å forebygge så tidlig som ved barnas første leveår kan vi spare mange for å måtte lide senere i livet. Men politikken lar oss ikke forebygge, de mater problemet!”

Nå er det nok! Nå er det faen meg nok! Ikke kall dette landet et trygt sted å bo. Ikke kall dette landet et rikt land når dere er så fattig på kunnskap. Ikke kall dette landet et fritt land. Fordi slik det nå er for alle som ønsker å sette barn til verden, føles det som at vi må ta valget mellom om å sette barn til verden og selv ikke kunne velge hva som er best for meg som mor, far eller barnet vi ønsker så sårt å kunne oppdra slik vi selv ønsker. For uansett hvordan vi vrir og vender på det så er det INGEN av oss som kommer best ut av slik fordelingen er nå. Spesielt ikke barnet mitt. La meg selv velge. Hvor er tryggheten i å tvinge små barn vekk fra mor og frarøve de tryggheten før de har lært å uttrykke seg? Skap et godt grunnlag for våre barn. For å sette ting helt på spissen. Ønsker dere å forebygge selvmordstatistikken? Start her. For psykiske lidelser oppstår ikke over natta. Det starter her. Det starter fra start.

Dere kan løse denne tidsklemma alle snakker om. Dere kan forebygge og deretter slippe reparasjon dere må gjøre av skaden dere nå forårsaker om flere år. Hvis dette er deres måte å spare penger på, så kan jeg med en gang si at dere lager ris til egen bak og gjør dere selv en gigantisk bjørnetjeneste. Fordi det dere gjør mot familier og barn nå, kommer og biter dere i ræva om noen år. For jeg kan love dere at sykemeldinger, angstlidelser og andre psykiske plager vil bli utfallet av det dere nå gjør for dere selv mot oss. For deres pengekasse mot andres liv.

Så du som bestemmer over mitt familieliv. Hvor ironisk er det ikke at jeg som går på NAV og lever av deres penger har en større fordel enn de som jobber og sliter? Jeg er nå som jeg har fått barn, en av de heldigste i dette landet. Tryggest. Fordi jeg får være med barnet mitt og gjøre det som er best for mitt barn og min familie uten å havne dårligere ut økonomisk eller psykisk. Når det å være ute av stand til å jobbe gjør at jeg både psykisk og økonomisk har en mye større fordel enn de som faktisk tjener penger når det kommer til å få barn- da har dere gjort en utrolig dårlig jobb. Og det kommer fra ei som mest sannsynlig sitter med uføretrygd innen utgangen av dette året og samtidig er en av de heldigste mødrene der ute. Så dette skriver jeg for alle de som blir tvunget ut i jobbene sine, de som blir nødt til å sende det kjæreste de har i barnehage før de er klare for det, de som mister tid med barnet sitt som de aldri vil få tilbake, de som økonomisk sliter fordi de ønsker mer tid med barnet sitt. Mammahjerter blør i hele landet. Men det farlige med dette er at dere risikerer ikke bare utvikling, men muligens også liv. Jeg vet ikke med dere som har bestemt dette, men JEG har IKKE fått barn for at andre skal oppdra det for meg! Rive det bort fra brystet, trøsten og tryggheten for å bli satt i en barnehage hvor de skal dele oppmerksomheten og da ikke få den individuelle omsorgen de så sårt trenger. Omsorg. Har dere glemt betydningen av ordet?

Endre den tragiske tredelingen dere har kommet frem til. Og for guds skyld; begynn å ta vare på fremtiden vår. Din fremtid. Barna våre!

DET ER PÅ TIDE MED FORANDRING ❤️ TENK PÅ BARNA VÅRE!

De mest sårbare årene. De årene som er fylt med forventninger, spenning, utforskning, glede, smerte og et følelsespekter i alle regbuens farger. Ja, jeg snakker om ungdomsårene. De årene du skal finne din plass. Finne ut hva du vil. Prestere. Hvem du vil være. Høre til.

Men jeg vil først og fremst snakke litt om de vonde og sårbare sidene ved ungdomsårene. Enten det er kjærligheten, skolen, hjemme eller venner. De tingene vi skal forbinde med spenning, læring, trygghet og tilhørighet. Men så enkelt er det ikke. Ikke for alle. Vi skal som voksne gå frem som gode eksempler i alt vi gjør, men vi voksne er også bare komplekse mennesker som også gjør feil i oppdragelsen. Ingen er perfekte, så perfeksjon kan ikke skapes ut av forventninger fra voksnes ønsker som ikke dømmes basert på individuell prestasjon.

“Karakterene skal stå som et stempel i panna om at DU er flink, DU er ikke like flink. Flink til hva? Lese bok og huske? Flink til å utføre en matteoppgave du ikke engang egentlig forstår hvorfor du trenger i livet? Jeg husker selv at jeg følte meg som en dårlig elev. Jeg var uinteressert i de fleste fag, og presterte deretter.”

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Hva mener jeg med det jeg sier? Jeg mener at vi forventer mye av barna. Kanskje for mye. De skal ha gode karakterer, samtidig som flere sitter inne med andre kreative evner som ikke kan utvikles på skolebenken. Karakterene skal stå som et stempel i panna om at DU er flink, DU er ikke like flink. Flink til hva? Lese bok og huske? Flink til å utføre en matteoppgave du ikke engang egentlig forstår hvorfor du trenger i livet? Jeg husker selv at jeg følte meg som en dårlig elev. Jeg var uinteressert i de fleste fag, og presterte deretter. Og nå som sitter jeg her med mine 30 år i ryggen og føler akkurat det samme som jeg gjorde den gang. Hvorfor? Hvorfor skal jeg vite alle disse tingene jeg ikke er interessert i og som jeg deretter ikke er flink i, som igjen gir meg en dårlig selvfølelse og da miste muligheten min til å kjenne en mestringsfølelse? God nok. Er jeg god nok? Jeg får det jo ikke til. Jeg er ikke flink. Den viktigste følelsen – mestringsfølelse jeg ikke kjenner. Den som bygger meg opp.

Samtidig gikk jeg gjennom mye sårt alene. Inni meg. Skolen gjorde det ikke bedre. Klare forventninger er skummelt for unge hoder. Spesielt de som ikke er skoleflinke. De som “faller utenfor” nettopp fordi de får følelsen av å ikke være gode nok. Får det til. Og hvor mye vet man som 13 åring av hva livet har å by på? Du aner ikke hva livet slenger i trynet på deg om 3 eller kanskje 10 år. Det jeg vet med sikkerhet er at alt av press ungdom har på seg nå kan være med på å utvikle dårlig psykisk helse. Press. Forventningspress selv vi voksne ikke alltid klarer å takle. Og dette skal hvile på unge skuldre. Unge skuldre veier tyngre.

Ingen graviditeter er like. Ingen fødsler er like. Ingen barn er like. Ingen ungdom er like. Ingen voksne er like. Men likevel setter vi karakterer som alle skal strebe etter. Jobbe like hardt for å få de beste. Sette et tall eller ‘meget’ ved innsatsen til allerede unge mennesker i de mest sårbare årene de går gjennom. Prestere for poeng. Men hva er egentlig poenget?

“Jeg skulle ønske jeg kunne sittet med kunnskapen jeg sitter med i dag, for 15 år siden. Fortelle den sårbare jenta som ikke visste at hun ikke var alene om alle tankene sine. At hun var mindre ensom enn hun trodde fordi det var flere” 

Kjære 15 åring!

Du vet kanskje ikke akkurat nå hvor din plass er. Du føler deg kanskje alene og at du ikke kan fortelle noen eller har noen å snakke med om hvorfor du alltid er så lei deg når du er alene. Hvordan du har det inni deg. Du lurer på om det er noe galt med deg og at du er rar. Du er ikke rar. Du er annerledes. Du tenker annerledes og føler annerledes. Men det er en bra ting. Du kan forandre verden om du vil. Skolen er bare en av mange ting du skal gjennom i livet, og selv om du ikke har de beste karakterene betyr ikke det at du er mindre smart. Du er smart på andre måter. Smart på de viktige tingene i livet. Du er kreativ, og skal bruke kreativiteten din på så mange måter du ikke kan bruke i skolen. Slutt å tro at dårlig karakterer betyr at du ikke er flink. Det betyr at du bruker hodet ditt på andre ting. Husk at det alltid er noen du kan prate med, selv om det ikke alltid føles sånn. Det er alltid noen der ute som forstår deg og hvordan du har det. Noen som kanskje tenker akkurat som deg. Ikke vær redd for å være annerledes eller skille deg ut. Ingen av de som forandrer verden følger flokken og blender seg inn blant alle andre. De skiller seg ut i mengden og går sin egen vei. Din plass finner du kanskje ikke på mange år, men den veien du går for å finne det er verdt hvert eneste steg og hver eneste tåre du tørker, for du kommer ut av det tusen ganger sterkere enn uten motgangen du møter. Og når du føler for å gi opp; fortsett! Livet er ofte urettferdig, men det er også slik du finner ut av hvordan du skal finne glede i de minste ting og se livet på en måte de fleste ikke gjør. En måte bare du kan.

“Burde vi fokusere på at de presterer på skolen og får gode karakterer? Eller burde vi fokusere på å styrke selvfølelse, selvbilde, selvtillit og troen på seg selv? Vil å sette karakterer på barns prestasjoner utifra personlig innsats bidra til mestringsfølelse? Ville du fortsatt i jobben din om sjefen ga deg karakter utifra jobben du gjorde?”

Vi voksne skaper press, skolen skaper press, venner, media og forventninger skaper press. Jeg sier ikke at vi ikke skal ha forventninger av ungdommen. Det er viktig. Men jeg synes det er så mye viktigere å ha fokus på hvilke forventninger vi burde fokusere på. Burde vi fokusere på at de presterer på skolen og får gode karakterer? Eller burde vi fokusere på å styrke selvfølelse, selvbilde, selvtillit og troen på seg selv? Vil å sette karakterer på barns prestasjoner utifra personlig innsats bidra til mestringsfølelse? Kanskje for de som er flink på skolen. Men hva med resten? Hva med de? Oss?

“Smerte kan skjule seg bak rebelsk oppførsel eller det stille pliktoppfyllende. Vi voksne må gå frem som gode eksempler i alt vi gjør og ikke minst alt vi sier til oss selv, ungdommen og hverandre.” 

Kjære ungdom. Følg magefølelsen din. Vær deg selv. Skill deg ut. Farg håret grønt om du vil. Følg hjertet. Følg dine egne fotspor, og ikke gi etter for presset som går imot dine egne ønsker. Si NEI når du blir tvunget til noe du ikke vil. Si JA når foreldrene dine vil bruke tiden sin med deg. Slutt å tenk vonde tanker om deg selv. Vær stolt av deg selv når du gjør det beste du kan. Jobb hardt for det du ønsker å oppnå. Ikke følg flokken du ikke føler tilhørighet til. Lag din egen flokk. Når du føler deg ensom, er det andre som kanskje er nærmere enn du tror som har det akkurat som deg. Vær snill mot alle du møter fordi skjønnhet kommer innenfra. Om du føler deg annerledes, husk at det er positivt og at mange skulle ønske de var like tøff som deg for at du tør å skille deg ut. Og til alle dere som blir mobbet: de som mobber deg har det veldig vondt inni seg og bruker deg som en bukk – dytter deg ned for å selv komme seg opp av sin egen smerte. Kjære ungdom. Gjør det beste du kan. Vær ditt beste selv. Vær snill mot alle du møter. Vær snill mot deg selv og fortell deg selv tingene du ville sagt til din beste venn.

GOD HELG ❤️

Du våkner av at sola lyser opp nesten hele soverommet gjennom den lille sprekken i rullegardina’. Når du står opp og ser ut stuevinduet, står sola og gliser rett inn i stua og etterlater seg et gult vakkert lys og en varme som du kjenner at gir en umiddelbar lykkerus. Det første du kler på deg er bikinien og nesten før frokosten er inntatt har du allerede funnet frem håndkledet, solhatten, solkremen og en bok å lese på mens du bruner ryggen på solsengen. Vannflaska fylles opp med isbiter klar til å slikke sol i mange timer.

Du duppet av litt, men våknet idet naboen startet gressklipperen. Lukten av gress. Akkurat i tide da du fort kjente at både hodet og magen trenger en liten spisepause fra både sola og varmen. Du går inn og åpner kjøleskapet for å finne noe lett, enkelt men friskt å spise. Vannmelon. Når du ser boksen ved siden av med potetsalat har du allerede bestemt deg for at i dag er det uten tvil grilling som står på middagsmenyen. Salat, maiskolber og pølser skrives ned på lista sammen med alt annet.

Den intense varmen sola avgir begynner sakte men sikkert å avta. Klokka nærmer seg 18. I speilet viser nesa og skuldrene at du har brukt noen timer i sola. Småbrent og fornøyd går du i dusjen som du skrur på lunket for å avkjøle hode og kroppen. Ettersolkremen med duft av kokos blir smurt godt inn på hele kroppen og fremhever de brune skuldrene og etterlater seg en glød som bare solen kan gi. Du lukter sommer. Den lukten gir deg minner som passerer i en rask revy over flere sommerdager fra langt tilbake. Barndom, ungdoms- og voksenlivet. Det er noe med den kokoslukten. Du reiser på butikken i den letteste sommerkjolen i skapet og med solbrillene på hodet. Du handler inn alt som frister til grillingen. Softis med strø er påkrevd å kjøpe. Med altfor mye mat i posen pluss litt ekstra reiser du hjem med isen i den ene hånden og to stappfulle poser i den andre hånden.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Klokken er 20 og du har skjenket deg noe godt i glasset mens du sitter på terrassen og nyter det siste av kveldssolen og venter på maten som godgjør seg på grillen. Lukten av grill kommer fra alle kanter i kveld. Barn skriker, ler og plasker i basseng når det normalt sett skulle vært leggetid. Lyden av bestikk mot tallerken fra andre siden av veien. Måkeskrik. Kubbspill. Mygglys. Kveldssol. Oransje himmel. Solnedgang. Rosa himmel. NÅ er livet herlig tenker du, mens du tar en slurk og isbitene klirrer i glasset. Dette. Dette er livet!

Sommer for oss i Norge er ikke det samme som en ferie i Spania. Norsk sommer er verdifull. Uforglemmelig. Forbindes med barndomsminner og herlige sommerferier. Det er nesten noe som fjerner alle bekymringer med norsk sommer. Som at livet bare blir bedre. Enklere. Lykkeligere. Lysere.

Norsk sommer på sitt beste er når flere varme dager kommer etter hverandre og gir oss tropevarmen som gjør det vanskelig å sove på natta, men som også gir energien vår en boost. Energi.

Norsk sommer på sitt beste er når gode venner tar seg tid til hverandre og griller. Stranda.

Norsk sommer på sitt beste er når vi tar med høyttaleren ut eller med i sekken for å spille musikk mens vi nyter skyfrie dager med bading og soling. Glede.

Norsk sommer på sitt beste er når vi nordmenn kommenterer hvor varmt det er og samtidig slenger med kommentaren “er ikke lov å klage nå” til de vi snakker med eller møter. Sosialt.

Norsk sommer på sitt beste er når dagen blir brukt til å stelle hage og hus i bar overkropp eller bikinitopp. Motivasjon.

Norsk sommer på sitt beste er når mannfolka skal vaske bil og damene stresser med å få neglelakk på tærne så sandalene kan brukes. Godfølelsen.

Norsk sommer på sitt beste er når du kan sitte på stranda og se vannflaten som glitrer i solnedgangen. Lykken.

Norsk sommer på sitt beste er når det sosiale livet plutselig får en annen betydning enn før. Sommerfølelsen.

Vi tar oss tiden, bruker tiden og verdsetter tiden i solen. Vi behandler solen som vi skulle behandlet alle de vi er mest glad i. Vi behandler solen som at den kanskje ikke kommer i morgen. Vi behandler solen som at det er kilden til det evige liv og oppskriften på lykke. Vi behandler solen med tanken om det er ‘nå eller aldri’. Det er norsk sommer på sitt aller beste.
Når solen gir oss en påminnelse om at vi må gripe sjansen når vi har den og nyte den i dag, for i morgen kan den kanskje skjule seg bak et tykt skylag som ikke gir oss muligheten til å nyte den slik vi kan gjøre i dag. Akkurat nå.

Norsk sommer er verdifull. Den er uerstattelig og uforglemmelig. Akkurat som solen, er vi mennesker også. Det er viktig å nyte det når vi har muligheten!

GOD HELG OG GOD SOMMER ALLE SAMMEN ☀️🦋