Lifeonbudget – Både hode, helse og lommebok trenger et budsjett

I kjølevannet av den tragiske nyheten om Ari Behn, ønsker jeg først og fremst å si kondolerer til hans nærmeste. Det er ikke mange uker siden jeg skrev et innlegg om hvor viktig det er at psykisk helse kommer mer opp og frem i lyset. Dessverre er det slik at det kommer frem når det er for sent. Selvmord tar livet av langt flere mennesker enn hva vi hører om. Grunnen er at det er altfor mange som lever i denne stillheten jeg snakket om. Den vonde, altoppslukende, intense og så altfor tilstedeværende smerten du ikke kommer unna. Ingen smertestillende kan dempe smertene, ingen plaster kan plastre over.

Legebesøk på legebesøk. Du får plager i kroppen, smerter du ikke kan forklare, kroppen begynner å danne seg et forsvar fordi den lever på nødmodus i altfor lang tid og gjør det den kan for å overleve. Det psykiske begynner å tære på den fysiske helsen, og du blir mer og mer sliten. Hjelpen du så sårt ønsker og trenger, den får du ikke. Du blir ikke trodd, du føler deg dum og det eneste du ønsker er at noen skal se deg. Du ønsker bare at noen skal se hva som feiler deg, noen som prøver å forstå og hjelpe deg. Hjelpe deg selv til å forstå deg selv. Men ingen ser, og hånden du så gjerne vil strekke ut blir bare tyngre for hver gang. Til slutt har du ikke ork igjen til å engang prøve å løfte hånden og du forblir i stillhet. Dette tror jeg dessverre er en av grunnene til at det er altfor mange som ikke får den hjelpen de trenger. Undertegnede kan relatere til dette. Mitt råd er å bytte lege til en som ikke kaster deg ut av kontoret sitt etter 5 minutter, men som tar seg tiden til å høre på deg. Vi tenker at fastlegen ikke kan hjelpe oss, men det er der det må starte, og det er derfor SÅ viktig at du har en lege som oppriktig ønsker å hjelpe deg. Jeg er overbevist om at det er mange som ikke får den hjelpen de trenger, fordi legen ikke har tid til å lytte eller kompetansen til å lytte til mennesker med pyskiske plager, og ikke bare fysiske. Noen glemmer mennesket i stolen.

“De mest kreative sjelene er de mest fargerike, men ingen ser mørket på innsiden. Man blir på en måte litt blendet av alle fargene og blind for hva som skjuler seg på innsiden. Men om man tar seg tiden til å se de i øynene, vil du se at lyset ikke lenger er der som det en gang var…”

Det jeg tror de fleste kreative sjelene har til felles er at de ofte har et dypere og annerledes syn på livet. Det jeg mener med dypere syn er de store spørsmålene. Hva er meningen med livet, hva kan jeg bidra med i denne verden og hva er egentlig vitsen om jeg ikke får det til? Det er så mange forskjellige årsaker til at depresjoner utløses, og det finnes uttallige grunner til selvmord! Jeg synes det er så viktig å få frem til de som ikke har vært i situasjonen selv eller kjent på depresjon at selvmord ikke er et VALG. Det er ikke en egoistisk handling som gjøres fordi man gir opp. Det er et utfall etter lang tids sykdom. Det er et menneske som ikke ser en annen utvei. Et menneske som har stått ved utallige veikryss med flere retninger og prøvd alle men fortsatt endt opp på samme sted. Et menneske som har kjempet ikke bare en, men flere harde kamper og tapt hver gang. Det er så mange som tror at selvmord er en feig utvei når ting blir vanskelig. Det er så mange tror at selvmord er som å falle ned i kjelleren gjennom et hull i gulvet du snubler i; at du møter veggen og gir opp med en gang. Ikke alle vet at det kan være en trapp med 3 trappetrinn, 50 trappetrinn, 2000 trappetrinn eller en trapp du har gått nesten hele livet. Trappen leder deg ikke oppover. Denne trappen fører deg bare nærmere et enda dypere stup. Det vonde og kalde mørket. Kan du tenke deg hvor sliten du er etter flere år i den samme trappen? Beina dine vil til slutt ikke være i stand til å bære deg, melkesyren har for lenge siden tatt over, lungene dine higer etter luft, kroppen din er utslitt, du er tørst men har ikke vann til å slukke tørsten og hodet ditt som hele veien har vært din verste fiende, gir til slutt helt etter og gir opp.

“Hvert steg er et steg nærmere den mørke kjelleren. Hvert steg du tar kan du merke lyset og varmen i ryggen bli svakere og du kommer stadig nærmere den mørke kalde kjelleren. Uansett hvor hardt du prøver å snu faller du videre ned trappen. Fordi det føles tryggest i mørket.”

Vi dømmer, er fordomsfulle, sære, tradisjonelle, vanedyr som frykter det ukjente og det som er annerledes, vi skal være best, vi blender helst inn fremfor å stikke oss ut, prater ikke med fremmede folk på gata men slår av prat med ukjente på fjellet, vi er gammeldagse og er ikke stort glad i forandring, og de som skiller seg ut skjønner vi oss ikke helt på. Nei, jeg sier ikke at ALLE er slik, men min egen oppfatning av hva som kjennetegner den typiske nordmannen, på godt og vondt. Sier heller ikke at jeg ikke selv kan kjenne meg igjen i noe av det. Jeg går kanskje imot janteloven og provoserer mange med disse ordene, men meninger har vi alle og dette er bare min egen skrevet ned. Vi er alle forskjellige, og godt er det!

“Fotsporene du etterlater deg, er det kanskje noen du ikke vet om som ønsker å fylle. Vi må begynne å ha mer troen på oss selv og vår verdi for andre”

Grunnen til at skriver dette er fordi jeg vil komme med et lite budskap til alle som ikke vet hvordan de skal håndtere, strekke ut en hånd eller oppføre seg rundt mennesker med psykiske lidelser. Det er så lett å dømme mennesker som er annerledes, det er så lett å ha fordommer når man ikke forstår seg på andre, det er så lett å frykte det man ikke forstår seg på og trekke seg unna fremfor å interessere eller engasjere seg. Det er så lett å mene at de som skiller seg ut også er tøffe nok til å takle all motstand og at når du “velger” å være annerledes, må du tåle kritikken. Dessverre er det ikke slik at selv om man har motet til å være seg selv, kan man stå imot alle stormer som kommer oss i møte. De som virker så sterke på utsiden er ofte de som har vondest og som er de mest sårbare sjelene du møter. De mest kreative og sterke, tror jeg også er de mest utsatte for depresjoner. Ingen penger i verden, status eller suksess kan overgå det mørket. Det kan ta hvem som helst, og ofte de man minst forventer. Det er dette som er grunnen til at vi trenger å vise mennesker rundt oss mer forståelse og være snille mot alle vi møter. Vi trenger å gjøre dette mer synlig, slik at det for andre kanskje føles lettere å være åpen. Vi trenger bedre ressurser og tilbud som gjør det lettere å oppsøke hjelp!

“Denne sykdommen begynner å spre seg som en usynlig epidemi, men som vi ikke har funnet kuren til. Når skal vi slutte å se på psykisk helse som et tabu, fremfor en sykdom?”

Til alle dere der ute som trenger noen å snakke med; skrik ut så høyt dere kan til hvem som helst! Det vil alltid være noen som hører deg, alltid være noen som har hatt eller har det slik som deg og det vil alltid være noen der ute som kan hjelpe deg. Ikke lev i stillhet. Hev hodet og hev stemmen! Å ta valget om å forlate livet er aldri den eneste løsningen, fordi det vil alltid være noen som trenger AKKURAT DEG. Det finnes bare en av deg, og jeg er sikker på at vi alle og enhver er mye mer verdifull for noen enn det vi kanskje selv tror! Dette gjelder oss alle.

Året står på hell og vi går om noen dager inn i et nytt år, og du som leser dette har vært så heldig og hatt enda et år å legge bak deg og enda et nytt år å feire. Bruk neste år med folk som gjør deg godt, løfter deg opp og gir deg energi. Unngå mennesker som drar energien ut av deg, trykker deg ned og sårer deg. Mennesker påvirker mennesker, og har større påvirkning enn du tenker over eller vet, så vær snill og ta vare på hverandre. Jeg tror vi alle hadde hatt godt av å løfte blikket fra telefonene våre og opp mot de menneskene rundt oss. Kanskje du ser at noen der ute kanskje trenger deg mer enn det du tror?

“Det er lett å ta alt rundt oss for gitt i en verden hvor solnedganger har blitt til instagram bilder, fremfor et øyeblikk vi tar oss tiden til å nyte mens den skjer”

Godt nyttår ❤️

Oppi alt julestress, gaveshopping og all fokus på at vi spiser så mye usunn mat, vil jeg skrive litt om hvilke tanker jeg har rundt det med den ensomme julekvelden. Julen er jo for oss alle stort sett det samme. Det handler om tradisjoner, god mat, gaver, kjærlighet, familie, samhold og inkludering.

“Tenk om julens sammenkomster, inkludering og samhold kunne vart året rundt. At vi kunne føle oss litt mindre ensomme på en vanlig søndag eller tirsdag. Ville julen blitt annerledes, eller ville vi bare blitt flinkere til å tenke på hverandre hele året?”

Jeg er i overkant glad i julen og alt som følger med. Selv om jeg i år går på diett, setter ikke det noen stopper for stemningen av den grunn! Fordi det handler ikke bare om maten og HVA vi spiser, det er HVEM vi spiser den sammen med! Julen består av julebord etter julebord, familiemiddager, sammenkomster og juletradisjoner som koste hva det koste vil, skal overholdes. Vi inviteres overalt og blir inkludert som aldri før. Nesten som at man skal ta igjen for tapt tid sånn på tampen av året. Det inviteres inn til julaften for de ensomme og familier som har en ekstra plass rundt bordet, åpner dørene sine. ‘Der det er hjerterom er det husrom’ blir nesten et eldgammelt ordtak som vekkes til live etter mange år i dvale og sprer seg som ild i tørt gress i de sære norske hjem. Ja, jeg sier sære fordi det er ikke å skyve under en stol at vi nordmenn er sære. Vi blir liksom ekstra gavmilde, ekstra omtenksomme og ekstra inkluderende i julen. Det er en veldig fin ting og er blant noe av det som gjør at jeg elsker julen så mye som jeg gjør. Samholdet og all omtanke som spres som aldri før.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kan være jeg er alene om å tenke dette, men er det ikke trist at man ellers i året nesten glemmer litt det man påminnes om i julen? Den ledige plassen som nå fylles, står ellers tom resten av året også, gjør den ikke? Tenk om vi kunne tenkt at ensomheten for noen er der 365 dager i året, og ikke bare denne ene kvelden. Tenk om invitasjoner om en plass rundt bordet for de som ikke har noen, kunne vært en gest man gjorde bare fordi man ønsket å glede noen på en vanlig tirsdag. Misforstå meg rett; ingen skal sitte alene på julaften, men er det ikke like trist å være alene på sin egen bursdag eller nyttårsaften også? Julen er vel egentlig ikke et unntak. Vi bare tenker at det er ekstra viktig i julen. Men det er vel hva vi gjør mellom denne julaften og neste julaften som er viktigst?

Tiden man har sammen settes ekstra stor pris på i julen. Vi minnes om at familie, venner og kjærlighet er det viktigste vi har i livet, og at vi mennesker skal ta vare på hverandre! Ingen skal sitte alene på julekvelden. Mange mener at en ensom julekveld er den mest ensomme dagen i hele året. Jeg kan godt forstå det, og synes det er utrolig fint gjort av alle de som åpner hjemmene sine. Og en dag håper jeg å kunne gjøre dette selv også!

“Oppsummert føler jeg at julen er en årlig påminnelse mange trenger i dette digitale kaoset 2019 vi lever i for å få en nødvendig påminnelse om hva livet egentlig handler om; Kjærlighet og tilhørighet.”

Du våkner kanskje til en julestrømpe om du er heldig. Samtidig blir du minnet på at du hvert år lurte på hvordan mamma og pappa klarte å fylle den uten at du våknet. Du skrur på nrk for kanskje første gang i år for å se på 3 nøtter til askepott. “lalalalalalalalalalalaaaaalaaaa” Melodien vekker opp så mange minner som drar deg rett tilbake til barndommen, og du kan med en gang kjenne gleden som om den var i går. Når du så alle julegavene under treet som endelig skulle pakkes opp! Åh, den spente gleden! Du må smile for deg selv når du tenker tilbake på julemorgenen i pysjen og frokosten var innholdet i julestrømpa. Det er som et godt minne med savn fordi du vet at du aldri vil få det tilbake igjen og du noen ganger så gjerne skulle ønske du kunne være barn igjen den julemorgenen! Tidsmaskinen skulle så inderlig eksistert nå. Bare i 10 minutter, så jeg kunne vært 10 år en gang til…Du svelger unna klumpen i halsen som plutselig kjentes ut som på størrelse med den største kula på juletreet. Julen kan bringe frem mye følelser hos oss alle. For noen gode og for andre vonde. Det er vel kanskje det som gjør oss så mye mer følsomme også i denne høytiden?

Du er voksen, blir eldre og minnene deretter. Gavene under juletreet har minsket gradvis med årene, og det er julemiddagen som nå er det du gleder deg aller mest til. Og selvfølgelig 3 nøtter til Askepott. Men det er noe med julaften som får deg til å ønske at du var barn igjen. Sånn føler nå litt hvertfall jeg det. En påminnelse om at den tiden du har nå får du ikke tilbake. De små tingene du tenker ikke er så viktig, blir plutselig et minne du husker flere år fremover. Du husker ikke gavene. Du husker stemningen, menneskene og tradisjonene.

“Det får meg også til å tenke at jeg skal bruke tiden min med mine nære og kjære hele året. Jeg skal ikke sitte en julaften og angre på tapt tid med de jeg er glad i og at jeg burde prioritert annerledes. Jeg vil bruke den tiden jeg har, med de jeg har. Hele året!”

Jeg har nå blitt mamma selv, og mine tradisjoner skal nå videføres. Jeg skal nå fylle julestrømpe på natta uten at hun hører det, gjøre så godt jeg kan for at hun tror på julenissen så lenge som mulig, vise henne 3 nøtter til askepott og disneys jul, sørge for at hun blir servert god mat, gi henne tradisjoner som gjør at julaften skal være et godt og fint minne med savn når hun sitter om 30 år med sine egne barn og husker tilbake.

Men utenom dette skal jeg bruke tiden mellom hver julaften på å vise henne kjærlighet, at vi skal ta vare på hverandre hver dag, inkludere alle rundt oss så godt vi kan hele året, aldri ta tiden vi har med de rundt oss for gitt. Og det viktigste av alt; uansett hvor travle vi er, og dårlig tid vi føler vi har, så handler det ikke om hvor mye tid vi har, men HVA og HVEM vi prioriterer å bruke den tiden på!

Før jeg avslutter med å si GOD JUL og GODT NYTTÅR til dere alle som tar dere tiden til å lese, vil jeg bare slenge ut en siste mening:

Jeg håper alle som har barn denne julaften gjør alt de kan for å gi de like trygge, gode og glade juleminner som jeg har fått i alle år. Gaver fikk jeg alltid nok og sikkert også for mye av, men som kort forklart over her, er det ikke gavene jeg husker aller best. Så til dere der ute som kanskje ikke har så god råd og kan gi barna deres akkurat det de aller mest ønsker seg, så er det ikke dette som tas med videre i livet. Mange gaver ender ofte opp på Fretex etter noen år uansett. (Og tenk, all den tiden vi bruker på å stresse med disse julegavene hvert år!) Det er kjærligheten du viser de hele året, stemningen rundt bordet og tradisjonene du gir de og at du gjør det du kan for de uansett hvilken økonomisk situasjon du er i, som de vil minnes i voksen alder. Penger betyr lite når det kommer til stykket. Til dere som har åpnet dørene og dekket på til en eller flere ekstra i år; For en utrolig fin ting å gjøre for å vise barna deres at inkludering er viktig. Uansett.

Hvilken jul husker du, og hvilken vil du at dine barn skal huske? ❤️

GOD JUL ❤️❤️

Nei, jeg snakker ikke om det koselige Putti Plutti Pott- stykket. Skjegget til nissen kan vente, for du må finne selvinnsikten om du skal være med på denne sledeturen. Jeg ønsker ikke å lage et langt om lenge og lengre enn langt innlegg, men et ganske bastant og ærlig skal du se at det blir. For JEG mener nemlig det skal være på detta viset!

Året står på hell og vi spiller julesanger til vi blir grinchen i trynet, ørene blir spisse og skjegget blir hvitt. Og det er EN sang med ETT budskap som jeg kjenner at kiler meg litt i irritasjonshåret i nesa; i nydelig sopran synges det.. OooOg minnes om at julens bud er kjærlighet og freeeeeeeed! Og hveeeer gang tenker jeg; nei, tenk så fin verden hadde vært om dette var bud som kunne vart hele året! Kjærlighet og fred altså…og hva er kjærlighet og hva er fred? To ting som først og fremst burde starte inni deg selv. Egenkjærlighet og fred i sinnet ditt. Så godt det lar seg gjøre hvertfall.

Hvor vil jeg med dette? Jeg vil at du skal ta deg to minutter hvor du reflekterer over året som har gått. Har du kastet bort tiden på mennesker som ikke gir stort mye tilbake uansett hvor mye du gir, vært i en jobb som drar all energi ut av deg, vært i et forhold som står og trekker livsgleden ut av deg like hardt som kjerringa med nesa i stubben? Eller var det stubben i nesa? Vel, det kan vel forsåvidt ses på begge måter. Fordi tingen er at det er kun DU som kan styre (hvertfall mesteparten) av tingene i livet ditt. Det er lett å sette seg fast i stubben. Den gode gamle, trygge og “gode nok” stubben.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

DU har ETT liv. Jeg sier DU med store bokstaver fordi det er ditt liv. Ingen andres. DITT! Du skal ta valg som påvirker deg, du skal gjøre ting som føles riktig for deg og du skal gjøre det med hodet hevet høyt og godt over alle de som mener du tar feil. For det er ingen andre som kan fortelle deg hva rett og galt er for deg. Jeg har alltid sagt at det viktigste du gjør i det ene livet du har, er å være god mot andre og mot deg selv! Og forøvrig kan du gjøre som du vil.

Vi lever med altfor mye forventninger fra alle kanter, kriker og kroker. De tyter frem i jobben, av familie, venner, på sosiale medier og kan dukke opp ganske så upassende spesielt når man er på et sted i livet man ikke takler de så bra. Forventinger er et ord som er så utrolig negativt ladet i mange tilfeller. Spesielt om det er andres forventninger og ikke dine egne. Meninger du ikke har bedt om, belæringer du ikke ønsker, kommentarer du kunne vært frabedt og kritikk som ikke er i nærheten av konstruktiv. For selvkritikken, det er den verste og kan være ganske destruktiv i seg selv.

“Vi lever i et evig forventningpress. Vi lever i et konstant “jeg må være best” samfunn, som ikke avler annet enn stress. Vi glemmer det som er aller viktigst.”

Hvert eneste år er jeg evig takknemlig for de jeg har rundt meg, takknemlig for nok et år med mine nære og kjære. Nok et år jeg har kommet meg gjennom, nok et år jeg har lært av både oppturer, nedturer, feil og suksess. Nok et år jeg kan legge bak meg, og muligheten til å fortsette på det neste! Det er så lett å ta folkene rundt deg for gitt, fordi de er der jo alltid. Men plutselig er de ikke det, og du sitter igjen med følelsen av å ikke utnyttet tiden din mens du hadde den. Men da er det for sent. Da sitter skjegget nemlig fast i postkassa også, for den muligheten kommer aldri tibake igjen.

Ikke overse de som er gode mot deg, ikke la noen fortelle deg hva som er riktig å gjøre for deg, ikke ta noen rundt deg for gitt, vær deg selv og vær stolt av det, gjør det som gjør DEG lykkelig og ikke la deg påvirke så mye av andres forventninger til deg. Du kan bare gjøre det beste du kan, og har du gjort det kan du ha god samvittighet.

Vi har alle forventninger til oss selv, og spesielt som en utrolig selvkritisk person kan dine egne forventninger til deg selv være mer enn nok, og noen ganger kanskje også for høye. Jeg snakker selvfølgelig ikke om forventninger som å gjøre det du skal gjøre i f. Eks en jobb, men generelle valg du tar i livet. Grunnen til at jeg er så utrolig opptatt av dette er fordi jeg selv har innsett at så fort forventningene mine til meg selv blir for mange, så kryper jeg inn i skallet mitt og begynner en selvdestruktiv prosess om å bare gi opp alt. Nettopp fordi det blir for mye. Og det er nettopp derfor jeg vil tilbake til dette med overskriften på innlegget.

“Vi er rundt 7,7 milliarder mennesker på jorda. 267 mennesker fødes hvert minutt, mens 108 mennesker dør. Du er 1 av 7,7 milliarder, du var en gang en av de 267, og du vil en gang være 1 av de 108. Ikke kast det bort!”

Spontaniteten og impulsiviteten min henger sammen med min EUP (emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse), men vettet mitt følger deretter med tanken om at den dagen jeg ligger for døden, vil jeg ikke angre på alle de impulsive valgene jeg tok, eller den gangen jeg brukte altfor mye penger på de skoene, eller når jeg kjøpte en dårlig julegave som ikke slo an. Jeg vil tenke tilbake og reflektere over om jeg gjorde mitt beste. Mitt beste som person. Gjorde jeg andre mer godt enn vondt? Brukte jeg tiden min på det jeg ønsket å gjøre, eller ble jeg så påvirket av andre at jeg ikke fikk levd det livet jeg selv hadde ønsket? Ville jeg kunne se tilbake og vite at jeg brukte det ene livet jeg fikk på MEG?

Det er mulig dette blir altfor dype tanker, tankevekkere og ord som treffer feil for noen. For noen har ikke så dype tanker om livet. Det er noe av det som følger med psykiske utfordringer. Du ser på livet fra en side ikke veldig mange gjør på både godt og vondt. Og jeg er veldig glad for at jeg noen ganger tenker mye på det. Det får meg til å gjøre meg selv godt. Bruke tiden med de som gjør meg godt, og som får frem det gode i meg, med de jeg er aller mest glad i og de som er aller mest glad i meg. Jeg prøver å gjøre det som gir meg glede, og så langt det lar seg gjøre å unngå det som gjør meg nedfor. Der det starter er å tilbringe tiden din med de som ønsker å tilbringe tiden din med deg. Enkelt og greit. Ikke bruk energi, tid og følelser på de du stadig søker anerkjennelse fra men ikke får, ikke dilte etter de som ikke ser på det som en selvfølge å inkludere deg. Du har flere personer i livet ditt som er glad i deg og flere som ønsker tiden din. Ikke glem de som alltid er der, de som alltid vil PRIORITERE deg inn i hverdagen sin. Hold deg unna mennesker med mentaliteten “vil du være med, så heng på!”

Du skal aldri behøve å henge deg på, du skal ha følelsen av å være ønsket, elsket og god nok for andre. For vi alle mennesker har forventninger til oss selv, til andre og tilgomed til livet og hva livet har å gi oss. Men den viktigste forventningen er den som omhandler inkludering, fordi for alle oss mennesker er det den viktigste, såreste, vondeste, men også beste følelsen når det gjelder.

“Så i denne siste delen av året. Hva gjorde dette året for deg? Hva ønsker du til neste år? Hvilke forventninger har du?”

Jeg forventer å fortsette med tanken om å bestemme over eget liv, så godt det lar seg gjøre slutte å la meg påvirke av alt rundt meg som får meg til å tvile på meg selv, mine valg og mine handlinger som omhandler MITT ene liv! Jeg skal først og fremst ta ordene kjærlighet og fred. Bli flinkere til å vise meg selv kjærlighet og fortsette å vise kjærlighet til de rundt meg. Prøve å slutte fred med alle demoner, selvdestruktive tanker og forventningspress. Julens bud for meg er en ytterst nødvendig påminnelse for oss alle mennesker om at all kjærlighet vi viser hverandre i julen, skulle vi vært MYE flinkere til å vise hverandre alle de andre dagene mellom hver eneste julaften!

Ta kontakt med de du savner, bruk tiden med de du er glad i. Ikke glem at denne julaften kunne det like godt vært du som sitter rundt et bord hvor en plass plutselig er blitt ledig. Der det i fjor satt en person som kanskje var frisk, lo og skålte god jul!

Nattmenneske er hun. For henne skinner månen sterkere enn solen. Mørket er det trygge, nakne stedet hvor det er rom for å bare være. Ingen forventinger, ingen lys, ingen lyd. Alle sover, og du kan noen ganger føle at du er den eneste som er våken. Nesten den eneste på hele kloden pågrunn av stillheten. Natten er din beste venn, fordi solen og dagen derpå er skummel. Den er konfronterende, lyset skinner på deg og du føler at den viser frem det du prøver å skjule så godt på innsiden. Dagen du må kjempe deg gjennom blir din verste fiende, en evig lang kamp for å beholde masken. For hva om masken faller av og noen ser det?

“Ikke vær redd for å kjenne på dårlige dager, de kommer uansett og gjør de bedre dagene enda bedre, hodet ditt og viljen din sterkere og livsgleden større!” 

Tankene om natten kan bli intense, vonde, kreative og altfor mange. Sengen? Det betyr at når jeg våkner, så er det dag igjen. Nei! Ikke la det være dag riktig enda. Jeg vil bli her litt til. I natten hvor jeg bare er. Bare være våken litt til, slik at dagen ikke kommer så brått. Kan det ikke bare være natt hele tiden? Eller til jeg er klar for dagslyset? Bare gi meg tid. Ikke press meg. Dagslyset presser meg. Får meg til å føle meg mer dyster enn natten selv. Natten gir meg tid, natten gir meg trygghet og den gir meg plass til å være med meg selv med tankene mine alene. En god ensomhet. Mørket gjør det trygt. Mørket beskytter meg fra verden!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Kreativiteten blomstrer på natten. Jeg får så mange gode ideer, geniale tanker og ting jeg må gjøre. Så kommer dagen og ødelegger det for meg!” 

Solen bytter snart plass med månen. Lyset er på vei tilbake. Jeg må sove nå for nå er det snart dag igjen. Ånei!! den lyse dagen. Håper det regner, for da har jeg enda en unnskyldning til å bli i sengen. Om jeg legger meg nå kan jeg sove bort litt av dagen også. Det hadde vært fint for da kan jeg ha det litt mindre vondt i noen timer. Kanskje jeg ikke trenger å ta på meg masken, men gå uten den og være hjemme hele dagen…

Kan det ikke bare være natt hele tiden? Den er tross alt lysere, skinner penere og er tiden du kan ta av den tunge, tunge masken du bærer alle timene på dagen. Den befrir deg fra alle krav, gjøremål, press, forventninger og mennesker… Månen skinner og legger skygge over ting som solen lyser opp. Solen er så eksponerende, avslørende og det blir ikke rom for å skjule noe. Månen redder dagen og gir meg et sted jeg kan være like dyster som mørket.

“Om vi ikke hadde hatt dårlige dager, ville vi ikke visst hva en god dag er, og vi ville heller ikke klart å finne like mye glede i de små tingene!” 

Av og til tenker jeg tilbake på de verste periodene jeg har vært gjennom. Det føles godt å kjenne på slike ting noen ganger, for å bli minnet på hvor dypt man har vært og hvor langt man har kommet. Nesten som en trist, men oppløftende mestringsfølelse. Du skal ikke dvele ved fortiden, men du skal heller ikke glemme den helt. Fordi det som en gang gjorde deg svak, er det som nå har fått deg sterkere enn noengang! For de som har gått gjennom eller går gjennom depresjon, er det skummelt å kjenne på tristhet i frykt for at det er en ny depresjon som sniker seg innpå. Det er så lett å kjenne på den frykten! Men den viser deg også en side av livet som vil gi deg en lærdom du benytter deg av resten av livet. Nemlig å være 100 % tilstede i det livet du lever NÅ og at solen, dagslyset og DU skinner penere og klarere enn noengang!

Ta vare på deg selv og gjør noe av det som gjør deg glad! God Helg ❤️

Har du noengang følt deg annerledes, rar, utenfor, spesiell på den negative måten eller at noe ikke er som det skal være men bare tror at det er noe galt med deg? Da håper jeg du tar deg tiden til å lese min historie.

Noen tenker kanskje hvorfor jeg i alle dager deler dette så åpent, men jeg har følt meg så mye alene og ensom i denne verdenen vi lever i og føler noen ganger som at jeg er den eneste som lever med dette. Jeg ønsker å bruke mitt mot, min stemme og min åpenhet til å fortelle andre som meg at de ikke er så alene som de kanskje tror. For dette snakkes ikke høyt om. Men hvorfor det?

“Siden jeg var liten har jeg alltid husket meg som veldig følsom. Jeg ble fort sint, og klarte ofte å ikke styre temperamentet mitt fordi følelsene satt så løst. Min tid på ungdomskolen husker jeg som at jeg var veldig mye lei meg. Gråt ofte når jeg var alene. Men på den tiden visste ikke jeg hva depresjon var. Jeg var jo faktisk bare et barn.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Første gang jeg ble sykemeldt var jeg 21 år gammel. Det startet først som en ekstremt sosial angst, og utviklet seg til verre depresjoner. Jeg jobbet, ble sykemeldt, jobbet, ble sykemeldt, jobbet og ble sykemeldt. En sykemeldingsmaraton som har vart i snart 10 år. Depresjon som kunne komme og ta meg når som helst. Har du noen gang hatt sosial angst? Du er rett og slett redd for å møte andre mennesker og føler nesten at du skal dø om du møter noen? Hjertet ditt banker så hardt at du kan smake hjerterytmen i halsen. Magen vrenger seg og du blir bokstavelig talt dårlig i magen. Dette er sosial angst.

Perioden varte lenge, og når du har det vondt inni deg føles tiden som den går utrolig sakte. Du venter på at du skal våkne til en bedre dag, men den kommer aldri. Du håper hver dag at det skal gå over, men så enkelt er det dessverre ikke. Livet føles meningsløst, du blir verken glad eller trist for noe. Du bare er. Følelsen av at du er en byrde for alle er tilstede hele tiden. Har du noengang hatt sorg? Kjærlighetsorg, sorg eller bare gått gjennom noe som føles håpløst og at lyset i andre enden av tunnelen ikke er der. Føles som en blindvei inn i en mørk labyrint hvor eneste utgangen er et dypt stup ned til et sort ingenting, en stor vegg du ikke kan komme deg forbi uansett hvor høyt du klatrer, hvor lavt du kryper eller hvor mange mil du løper til hver side. Det føles håpløst, og når du har prøvd lenge for å komme deg forbi veggen eller ut av labyrinten begynner du å gi opp fordi livet har blitt meningsløst. Du orker ikke mer. Du er sliten. Sliten av livet. Dette er depresjon.

“Alltid vil det finnes noen mennesker som har det akkurat som deg. Du er ikke alene!”

Men alltid vil det finnes mennesker der ute som vil dømme deg, peke deg ut som lat, tro du er en snylter på NAV som ikke vil jobbe, mener psykisk sykdom bare er tull og en dårlig holdning til ting eller en unnskyldning for å ikke jobbe. For det finnes nok av de menneskene der ute. De som ikke aner hvordan det er å gå gjennom en depresjon, aldri kjent på angst eller aldri følt på sorg.

Som en ganske selvbevisst, uredd og smart person skal jeg rope ut om min utfordring, og min jobb. Den kalles MEG og jobben heter Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Arbeidstidene er fra våken til søvn minimum 16 timer i døgnet, 365 dager i året. Hviletid er stort sett på natten, men ikke alltid. Ferieavvikling er ikke mulig, fridager kan ikke garanteres og jobben kan ikke sies opp før du legger på røret. Ulønnet. Ville du tatt jobben? Ikke jeg heller om jeg hadde valget.

Jeg skal ikke utdype så veldig om denne diagnosen, da jeg kunne skrevet i votter og vinter om dette og mistet deg som leser dette oppi mye dystre ord og tanker. Jeg ønsker heller å fortelle om hvordan dette kan oppleves.

Som jeg sa tidligere sitter følelsene løst. Og det letteste med ord jeg kan forklare av hvordan dette er å leve med så vil jeg si veldig følsomt. Jeg føler alt sterkere enn deg, både på godt og vondt. Jeg elsker hardere, men faller også hardere. Følelsene går begge veier, som igjen kan føre til mye fint men også mye vondt. Jeg kan bli SÅ glad, men jeg kan også bli SÅ lei meg. Jeg kan bli SÅ effektiv, men også SÅ sliten. Jeg kan våkne en dag og være deprimert og ikke finne glede i noe, men jeg kan våkne neste dag og være glad og finne glede i nesten alt! Slitsomt tenker du? Ja, de tunge dagene er helt forderdelige. Spesielt fordi jeg er selvbevisst nok til å være klar over når disse dagene er der og jeg så sårt ønsker å fungere normalt. Kan jeg ikke bare være “meg selv” i dag? Jeg vil så gjerne få til, jeg vil så gjerne….

“Den eneste tingen jeg får til på slike dager er det er å være blid mamma. Alltid. Det er ikke akkurat så vanskelig ettersom jeg har verdens snilleste og blideste datter. Men det er også det eneste jeg nesten får til på slike dager. Det er som å starte på 10 prosent strøm når du står opp, men ikke få ladet opp før neste dag.”

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse høres så brutalt ut. Både ordet ustabil og personlighetsforstyrrelse er ganske kraftige ord som ikke plinger så godt. Og det er heller ikke noe godt å leve med. Jeg kan ha dager hvor jeg er den mest sosiale blide personen, effektiviteten selv og får nesten bygd Rom på en dag. Virkelig, nesten! Jeg føler meg sterk, flink, effektiv og at jeg kunne fått til hva jeg vil! Jeg kan få impulsive innfall, som ofte har satt meg i noen kjipe situasjoner senere, men som ofte har bidratt til masse positive ting.

Jeg kan våkne neste dag og føle meg mentalt og fysisk utslitt- som at jeg har jobbet i 3 uker med et krevende og vanskelig prosjekt og samtidig lastet en lastebil full av betong uten hjelp. Tiltaksløs, totalt mislykket- jeg jobber jo ikke engang. Jeg er jo en latsabb. Meningsløs, nyttesløs for verden, usosial- med et hint av sosial angst, lei meg og sint. Hvorfor er jeg her egentlig og hva er meningen med livet?

Heldigvis er noen av de spørsmålene besvart allerede av meg selv idet jeg stiller meg de. Du er heldig. Du har familien din som er friske, du har verdens fineste datter og en mann som godtar deg for den du er. Jeg kunne egentlig ikke vært heldigere. Jeg har verdens beste venner også. Dette er de tingene jeg må tenke på når det blir for dystert. De store tingene i livet og det som gjør meg takknemlig. For hva er egentlig meningen med å ha det sånn her?

Slik føles de tøffe dagene. Jeg graver etter gull i et hav av kull, jeg leter etter svar som absolutt ingen har. Jeg er i en konstant indre krangel med meg selv. Skjerp deg, Jasmine. Dette er ikke deg. Du er blid, sterk, omtenksom, snill, beinhard, målbevisst, morsom, trofast og du kan ta over verden om du vil! Nei, du er lat, arbeidsledig, mislykket og kommer ikke til å få til noenting. Du er håpløs. Du kan bare gi opp fordi du får det ikke til uansett. Gi opp alt.

Det er SÅ mange mennesker der ute som lider av alle typer forskjellige psykiske utfordringer. De som lever i stillhet, de som er åpne, de som kjemper kamper verre en du aner hver dag som andre ikke ser. De som ikke orket mer. Psykisk sykdom er som oftest usynlig, men kan også få synlige arr på kroppen. Den spiser deg opp fra innsiden, føles ut som et åpent sår som aldri vil gro helt igjen og som du kan plastre over så mye du vil, men den vil uansett finne et lite hull å smyge seg gjennom.

Det er så mye mer utfordringer enn jeg beskriver, men jeg ønsker å legge fokus på at det finnes så mange mennesker der ute som sliter, kjemper og JOBBER. Hver eneste dag! Den vanskeligste, tøffeste og mest krevende jobben er den jobben du gjør med deg selv. De som har gått, går eller kommer til å gå gjennom dette vet det. De som aldri har, eller vil gjøre eller trenger å gjøre det kan ikke engang tenke seg hvordan dette er. Derfor vil jeg rope høyt om dette. For de som føler de ikke har styrken til å være åpen eller retten til å bli hørt.

Ikke døm andre. Noen jobber hardere enn deg HVER ENESTE DAG. Selv om du går på jobb hver dag. Du kan komme hjem fra jobb og slenge deg på sofaen og slappe av etter en slitsom arbeidsdag. Sånn er det ikke for alle. Noen har samme jobben som meg. 24 timer i døgnet, 365 dager i året uten ferie. Men vi jobber vi også. Noen drar også på jobb og prøver å fungere som alle andre. Vi gjør rett og slett en dobbel jobb. Og det er ikke alltid det går, men vi prøver.

“Ikke tro at vi som må benytte oss av NAV eller alltid NAV i ryggen synes det er morsomt å høre ordet “naver” uten å føle seg dum, mislykket eller at man blir dratt under kammen med de som faktisk bare utnytter systemet. Slik føler hvertfall jeg det, og jeg er sikker på at jeg ikke er alene om det. Noen av oss har faktisk ikke noe valg. Psykisk sykdom er alvorlig og det også en evig kamp noen ikke overlever. Tenk deg om før du peker finger uten å vite”

Ta vare på de rundt deg, men først og fremst deg selv. Personlig mening er at vi mennesker har kommet til en tid vi er mer opptatt av hva andre MENER enn hva andre FØLER. Vi er mer opptatt av sosiale medier enn å være sosiale og vi blir mer og mer selvopptatte.Vi deler ut likes i hytt og pine, vi kommenterer og vi deler. Men vi glemmer at bak alle bilder, likes, kommentarer og emojier sitter det et menneske som kanskje ikke ler seg ihjel som den emojien de sender. Det er så mye å gjemme seg bak at vi kanskje glemmer at vi er faktiske mennesker som trenger ekte omsorg istedefor et hjerte på messenger….

Legger ved et bilde av vårt triste vær. Det positive med det? Være inne, tenne lys, kose seg under pleddet i sofaen med et blad i hånden eller med favorittserien på tv og med noe godt i glasset og/eller i skåla. Nyt de små gledene du kan finne. Det finnes alltid noe å glede seg over. Og hvertfall ordene GOD HELG!

Ironisk nok har jeg aldri vært en som leser masse blogger, og engasjert meg så veldig i debatter. Noe som egentlig er litt rart, da jeg har sterke meninger og ikke er redd for å ytre de og selv har opprettet en blogg. Noe jeg prøver å være bevisst på ved å være en direkte og ærlig person, er å ikke si noe som vil såre noen eller noe som ikke har noe for seg å si. Når det er sagt har jeg nå engasjert meg i den siste bloggdebatten “mellom” Sophie Elise og Kristin Gjelsvik. Og grunnen til dette er fordi dette er noe som handler om mye mer enn å være et forbilde, plastisk kirurgi og kroppskomplekser. Det handler om oss mennesker som individer.

Vi lever i en verden som så og si kretser rundt sosiale medier. Sosiale medier har blitt en så stor betydning for oss, at det å sende sms nesten snart er like fjernt som å bruke MSN. Satt på kanten altså, men dere skjønner greia. Deretter følger det mye påvirkning, reklame, likes, meninger, kommentarer og da debatter. Denne debatten har engasjert meg av den enkle grunnen at jeg blir provosert over folk som mobber. Og på toppen av det, får med seg en hel haug med bitre mennesker som sier seg enig. Jeg skal ytre min mening i dette innlegget. For tro det eller ei, det er mulig å ha meninger om ting og mennesker, uten å rakke ned og mobbe.

Mennesker med sterke meninger som ikke er redd for å uttrykke de, står det respekt av. For ærlighet varer lengst, og ærlighet skaper debatt og diskusjon, noe som er helt nødvendig for dagens samfunn. MEN når går egentlig grensen mellom ytringsfriheten og mobbing? Gråsonen er så uklar at man ofte kan se seg blind på den. Og i dette tilfellet er det mobbing. Mobbing hadde jeg ikke trodd vi skulle oppleve av noen som har mottatt pris for å være en influencer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er sjelden jeg gidder og bruke tid på å se på videoblogger, men halvveis inn i Kristins video fikk jeg faktisk hørt nok til å bli provosert og irritert nok til å måtte skrive dette innlegget.

Det er ekstremt mange som har hatt behov for å kommentere sine meninger om at Sophie Elise er et farlig forbilde, dårlig forbilde og skaper komplekser hos unge jenter. La meg først og fremst starte med å si at EN person alene ikke kan skape komplekser for andre mennesker. Og dere som mener dette; hvorfor bruke tiden på å følge med på noe du er imot? Allerede der starter problemet. Dagens samfunn og reklamer skaper komplekser for både unge og unge voksne. Når man i bilen hører på radioen og reklame for “Er du en av de som sliter med ridebukselår, mannebryst, dobbelthake…” Ja, det er denne verden vi nå lever i. Også skal EN person få så mye hets for å hva da, være seg selv? Ærlig talt folkens. Sophie Elise er et forbilde for unge som tenker å legge seg under kniven, fordi hun har vært åpen om at hun skulle ønske hun hadde tatt andre valg da hun var yngre, som igjen kanskje får unge til å tenke seg om to ganger. Hva hun gjør i voksen alder, skal få være hennes sak.

Dere som ytrer deres meninger om hva som er rett og galt. Hvem kan egentlig bestemme dette med hva som er rett å gjøre og galt å gjøre? Det er det ingen fasit på, men jeg vet at ingen skal få lov til å slenge dritt fordi de er uenig i andres valg. Vi bor i et land hvor vi har ytringsfrihet. Bruk den godt! Bruk den til å være deg selv. Bruk den til å fortelle det du ønsker å fortelle verden, MEN vær snill mot andre og mot deg selv.

Så tilbake til denne gråsonen og ytringsfriheten jeg snakker om. Vi mennesker er alle forskjellig, og SÅ heldig vi er som lever i et land hvor vi får lov til å ytre våre meninger og være hos selv. Eller? Det er mobbing, hetsing, meningsløse personlige meninger og unødvendige kommentarer som skaper komplekser hos unge mennesker. Som et menneske satt til denne verden har vi alle rett til å kunne være oss selv. Offentlig eller ikke. Dette skal ikke handle om plastisk kirurgi, og jeg gidder ikke engang gå inn på det temaet nettopp fordi det handler om å kunne være seg selv. Det handler om å fokusere på seg selv, og rett og slett drite i hva andre velger å gjøre FOR SEG SELV. Ja, jeg sier for seg selv og ikke MED seg selv. Du bestemmer over egen kropp, og hva du selv ønsker å gjøre med den. Er det ikke like ille å hakke løs på de som velger å benytte seg av plastisk kirurgi, som å hakke løs på de som ikke velger å gjøre det? Mobbing er mobbing. Hva blir det neste?

Hvis vi alle skal gjøre som Kristin Gjelsvik, på måten hun ytrer sine meninger hadde 3. verdenskrig allerede vært godt i gang. Vi alle har våre meninger, men er dette måten å uttrykke de på? Er dette måten å gå frem på? Hvilket forbilde setter du for andre unge? Du sitter og direkte mobber og slenger dritt som går på personlighet. Kynisk… manipulerende…. Stygge ting som sårer en allerede ganske sårbar person, som forøvrig er veldig åpen om egne komplekser. En person som er tøff nok til å være offentlig om sine komplekser. Si hva du vil om det at man er åpen om plastisk kirurgi, men alt i alt handler dette om å kunne være hvem man vil uansett hvem man er. Alle mennesker er forskjellig og alle mennesker fortjener å være seg selv. Samme på hvilket grunnlag.

Til alle dere som sitter der ute og peker finger, kommenterer, slenger dritt og til dere som mobber og forteller hvordan et annet menneske skal leve sitt liv. Alle dere der ute som mener sterkt om dette at Sophie Elise har gjort en stooooor feil her. Gå inn i deg selv og tenk etter om du er så mye bedre selv ved å påpeke andre menneskers “feil”. Forskjellen mellom deg og Sophie Elise er at du ikke blir hengt ut i media med over 1000 menneskers mening. Og om det var deg. Hadde du nå vært den du nå selv er? Den som sitter på den andre siden og ytrer dine ubetydelige meninger om hvordan en annen person skal leve sitt liv?

Kjære Kristin Gjelsvik, nå er det nok! Dette er ikke første gang du hissig og overivrig skal uttrykke dine personlig meninger. Et lite motto du bør ta oftere i bruk; har du ikke noe pent å si, så kan du holde kjeft. Du går frem i en videoblogg og forteller hvor kynisk, manipulerende og farlig en annen person er. Du burde skamme deg. DU burde hysjes ned. Du går frem som influencer og viser andre unge at det er HELT greit å være ufin, frekk og direkte mobbe andre mennesker som har andre oppfatninger, ønsker og meninger enn deg selv. I hvilken verden er dette greit?! Skjerp deg! Du er nå gravid, og skal oppdra et barn. Jeg håper du oppdrar barnet ditt og lærer det at alle mennesker skal få være seg selv og at man ikke trenger å si alt man mener selv om man er uenig. Fordi alt i alt, så er det nok hat i denne verden. Folk sliter med rasisme, homohets og gud vet hvor mange typer diskriminering. Så på hvilken siden av denne debatten sitter du på egentlig?

Midt i dette innlegget måtte jeg ta en pause for å amme min lille datter. Min datter som jeg skal oppdra til å være god mot andre, snill mot andre og ikke minst som jeg skal lære fra tidlig stund at det er viktig å være seg selv og la andre være seg selv. At ikke alle mennesker er like, og derfor ser vi heller ikke like ut. Vi gjør da heller ikke alt på samme måte og det er sånn vi mennesker er og sånn det skal være. Vi skal ikke være slem mot andre bare fordi vi er uenig med de. NRK super har en veldig fin serie, hvor tittelen er noe vi også voksne mennesker burde lære oss å bruke mer, spesielt i dagens samfunn. Den heter så enkelt som; SÅNN ER JEG OG SÅNN ER DET!

Knøttet i magen på dette bildet er 14 uker gammel, og her var jeg misfornøyd med kroppen min og hadde vært det i lang tid. Selv om jeg langt ifra jobbet hardt nok for å bli fornøyd heller! Det er ingen fasit på hvordan man skal se ut ut for å skulle kunne føle seg bra. Det er kun DU som bestemmer når du føler deg bra med deg selv, uansett hva vekten viser. KUN deg! 8 måneder senere og med mange ekstra kilo, ser jeg på dette bildet og river meg i håret over hvorfor jeg ikke var fornøyd! Ja, jeg hadde noen kilo ekstra enn hva jeg ønsket. Selv om jeg var fornøyd med noe, fokuserte jeg KUN på det jeg mislikte. Jeg er utrolig takknemlig og lykkelig for å ha en frisk liten jente i magen, og bryr meg lite om hvor mange kilo som har fulgt med. MEN det har fått meg til å innse hvor harde og kritiske vi damer er med oss selv og vår egen kropp. Dette året skal jeg jobbe med å sette mer pris på det jeg er fornøyd med, enn å fokusere på hva jeg er misfornøyd med! Jeg oppfordrer alle jenter som leser dette til å gjøre det samme 🙆 Hva med å gjøre det til et nyttårsforsett å legge mer fokus på de tingene på deg selv du liker istedefor det du misliker? Tror de fleste damer og jenter burde bli mye flinkere til dette ❤️ lær deg og elsk det du liker ved deg selv! #elskdetduliker #loveyourbody#becomfortableinyourskin

Nei, dette er ikke noe hokus pokus! Spesielt ikke for oss damer. Det er noe du må jobbe med. Hver dag! Men hold fokus på det positive, og legg de negative tankene vekk så godt du klarer. Det er ofte oss selv som er vår verste kritiker og bodyshamer, fordi det er oss selv som lar oss påvirke av media om hva som er “idealkroppen”. Vær fornøyd med deg selv, og ikke la andre mennesker definere din kropp og om den er bra nok. Den sjela du har er plassert i denne kroppen av en grunn. Vær takknemlig og lær deg å elske det du liker ved deg selv!

Det som ER hokus pokus er hvor stor positiv forandring det vil bli og hvor mye bedre du vil føle deg av å være snillere med deg selv og din egen kropp ☀ 

Hei mandag!

Som hvert eneste år er treningssentrene overfylt av folk som skal bli sunnere og mer sporty. Men hva med å starte med en liten opprydding istedet? Det er sjelden varig forandring krever et par turer ekstra på trening og sjelden det forblir en vane. Om du ønsker en forandring i hverdagen, så starter det med et ryddig og velorganisert hjem mener jeg. Og jeg tror jeg snakker for flere enn meg selv når jeg sier; spesielt klesskapet. Skapet som forteller omverdenen hvem du er, og det skapet du ser inn i hver eneste dag. Så burde ikke det skapet gi deg en god følelse? 🤷‍♀️ Så…gjør det? Blir du glad av å se klærne du har eller blir du litt småfrustrert fordi du har for mye? 

“Opening up your closet should be like arriving at a really good party where everyone you see is someone you like!”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De fleste damer og jenter har et overfylt klesskap, og vi alle vet at uansett hvor mye vi rydder og prøver å kvitte oss med noe er det alltid plagg som blir hengende igjen år etter år selv om det aldri brukes. 

Selv vet jeg veldig godt hvordan det er å ha altfor mye klær, sko og vesker men “aldri ha noe å ha på seg”. Skapet blir stadig fylt opp med nye ting og de gamle ubrukte klærne blir fortsatt hengende og ikke brukt. Vet du hvorfor? Selv om det høres motsigende ut, er det slik at desto mer klær du har desto mindre har du å bruke. Nettopp fordi du har altfor mye å velge mellom, og mye “fyll” som bare tar opp plassen. Et klesskap med mindre klær er det lettere å finne klær i! 👈

Jeg regner med at hver gang du rydder i skapet, tar du kanskje en hylle eller skuff av gangen? Eller kanskje en kategori som topper først og legger inn igjen. Dette er metoden jeg selv har brukt i alle år, og hver gang blir jeg kvitt like lite. Denne metoden skal du herved aldri mer benytte deg av. Jeg skal fortelle deg metoden du skal bruke og jeg kan love deg at det funker!

Steg for steg skal jeg fortelle deg akkurat hva du skal gjøre. Og følg punktene, slik at det blir en vellykket og hyggelig opplevelse for deg 😊

TIPS! Før du starter er det lurt å gjøre deg opp en mening om hvordan stil du ønsker å ha, da det blir lettere for deg å ta avgjørelser. Mitt tips er å se etter inspirasjon på f. eks pinterest eller i moteblader om du er usikker, ikke har en spesiell stil og ønsker å kanskje fornye deg.

“If you like it, wear it!”

Dette gjør du:

1. Sett opp håret, fjern sminken og ta på deg behagelige klær som er enkle å ta av og på. Selv bruker jeg bare en altfor stor t-skjorte eller en løstsittende kjole. Eller rett og slett bare stå i undertøyet om du rydder et sted det lar seg gjøre. Sparer deg for MYE av og på-kledning 👌

2. Finn deg en god snacks og putt i favorittskålen og hell favorittdrikken i favorittglasset ditt. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi du skal omringe deg med ting som gir deg en god følelse, og bare det å spise av en koselig skål fremfor å knaske ut av en pose kan faktisk sette en litt koseligere stemning. Dette høres kanskje uvesentlig ut, men jeg synes det er en viktig del av ryddingen å kose seg samtidig 👈

3. Finn ut hvor du skal rydde og sørg for at du har et stort nok speil lett tilgjengelig, da du skal prøve klærne og få sett de ordentlig på. 

4. Da starter du selve ryddingen. Det du skal gjøre er å samle ALT av klær i EN stor haug. ABSOLUTT alt. Det skal ikke være igjen et eneste plagg i klesskapet. Har du klær flere steder i huset? Samle ALT. Se på det som at du skal nullstille klesskapet ditt, noe du i utgangspunktet også gjør. Vask og støvsug gjerne mens du er i gang. Det skal være helt tomt for å virkelig føle at du starter på nytt. Reboot!

5. Du skal gå gjennom et og et plagg. Er det noen plagg du er bare bittelitt i tvil om, SKAL du prøve det. Alle plaggene du beholder skal gi deg en god følelse. Du skal ikke beholde noe du er i tvil om, du skal være 100 prosent sikker på at du MÅ ha det. Prøv alt på! 

TIPS til spørsmål du kan stille deg når du rydder:

1. Passer det lenger?
2. Gir det deg glede? 
3. Er det pent på og føler du deg komfortabel med det?
4. Har du brukt det de siste 3-6 månedene?
5. Har du noe lignende? Du trenger ikke 2 av samme type. Behold det fineste av “2 like” 

6. Del opp i 4 bunker. 

1 – Beholde. 
2 – Usikker/kanskje- bunken (selv etter du har prøvd på) 
3 – Til Fretex.
4. Selge.

7. Når du kjenner at du begynner å bli lei, sliten eller uinspirert tar du deg en liten pause hvor du setter deg ned og ser på moteinspirasjon. IKKE sett deg foran tven, da dette avbryter ryddeprosessen og får deg ut av fokus. Du trenger ikke en lang pause med inspirasjon før du kjenner deg motivert til å fortsette, dersom du følger alle punkter.

8. Når du er i mål og ferdig med å sortere alt i bunker, starter du med å rydde inn alle klærne du vil beholde inn i klesskapet.

TIPS! Sorter praktisk. Bruk gjerne oppbevaringsbokser, og innredning i skuffer slik at du lettere får oversikt. Selv har jeg puttet alt av “slaskeklær” i en stor plastdunk og satt den nederst i avhengingsdelen i skapet da det ikke trenger å ta opp hyller eller brettes pent. En dunk til sesong eller en sjanger som for eksempel en til ting som kun kan brukes på sommeren, en til treningsklær osv. Dette sparer mye plass og du vil få en mye bedre oversikt på hva du har. Jeg har vært misfornøyd med at jeg har for dårlig lys i klesskapet, så jeg klistret opp slike lys inni skapet med bevegelsesensor. 

9. Når alt er på plass i skapet, fortsetter du med bunken som skal til Fretex/kast. Dette fordi du vil kvitte deg med alt som kan ryddes vekk i poser, knytes sammen og tas ut av hus før du fortsetter. 

TIPS! Kan du bruke noe som koseklær eller treningsklær og kaste noen av de gamle fillene fra disse kategoriene?

10. Deretter fortsetter du med å gå gjennom bunken med ting du kan selge. Dette bør være lite brukte klær som skiller seg litt ut og som ikke er basic. 

TIPS! Inviter inn venninner til en byttekveld, så kan du også bytte til deg klær istedefor for å selge. Men bytt til deg kun ting du mangler, slik at du ikke fyller opp garderoben igjen etter ryddingen.

11. Siste haugen du skal gå gjennom er usikker/Kanskje-bunken. Dersom du føler det er vanskelig og fortsatt ikke vet om du vil ha det eller ikke, så kan det være lurt å sove på det og ta det dagen etterpå eller en annen gang. Da har du fått ryddingen litt ut av hodet og får en annen følelse av det du er usikker på. Som oftest ender det du er usikker på i skapet, og igjen uten å bli brukt. For å hjelpe deg litt på vei i kanskje-bunken så kan du bruke de samme spørsmålene jeg ga over her 👆 Har du beholdt noe lignende, så anbefaler jeg deg å kvitte deg med det.

Denne metoden funker veldig godt, og du vil bli overrasket over hvor mye du kommer til å kvitte deg med hvis du ikke har prøvd den før. Jeg anbefaler alle å gjøre dette i løpet av Januar, slik at du får en fresh start på året.

Du vil spare penger ved at du føler at du verken trenger eller ønsker å kjøpe noe nytt på en stund og det gir en veldig god motivasjon på å ha et minimalistisk klesskap med kun ting du elsker og vil bruke! 

Hva er vel bedre enn å føle at du alltid finner noe å ha på deg? Det sparer deg for mye tid på å velge antrekk, du vil få en god følelse når du titter inn i klesskapet og du vil bruke alt du har mye oftere istedefor å ha masse ting du ikke bruker. 

TIPS! Oppbevaring og organisering er viktig, slik at alt oppbevares lett tilgjengelig og godt synlig. 
Finn ut hva som passer best for deg. Personlig liker jeg best å bruke kommode, da det gir best oversikt, men det er smak og behag. Heng opp kjoler og alt som tar seg best ut på henger. Ikke oppbevar ubrukte kleshengere i skapet. Ha de lett tilgjengelig et sted de ikke er i veien. Grunnen er at det vil se ryddigere ut, og de vil ikke være i veien.

Fokuset i innlegget har vært for de som har for mye klær, men er du en av de som har for lite klær? Denne metoden er da isåfall like effektiv for deg også. Bruk den, og skriv opp underveis hva du mangler og trenger. Ta deg en liten shoppingtur, og kjøp de plaggene du savner i skapet. Jeg anbefaler selvfølgelig at du handler på salg, fretex, uff eller en gjenbruksbutikk før du handler på fullpris. Spesielt om du har en liste på hva du trenger. Er du en av de som sjelden setter foten i en gjenbruksbutikk og ikke har helt peiling på hva du skal se etter? Spør meg! Jeg hjelper deg gjerne med shoppingen! 
 

Etter oppryddingen har jeg kvittet meg med til sammen flere søplesekker med jakker, klær og sko. Mye av det er ting som kan selges da det er mye ubrukt og lite brukt ting som fortjener å brukes. Det er flere goder ved å få ryddet opp. Du kan enten gi bort til noen du vet trenger det, selge det så du tjener penger eller f.eks bruke noe av det til å sy det om til noe unikt. Mange synes slike ryddingsprosesser er krevende og et stort tiltak, men jeg lover at etter du er ferdig vil du sitte igjen med en god selvfølelse og være meget fornøyd med alt du har fått til!

Klar, ferdig, gå! Hva venter du på? Sett i gang med ryddingen 🙆‍♀️ 

Godt nyttår! Mange har nok allerede pakket bort julen, mens noen lar den være oppe litt til. Alltid litt vemodig og pakke den bort, da det er en så utrolig koselig stemning når den er i hus. Selv pakket jeg den bort før nyttårsaften da det klødde i fingrene etter å hoppe inn i 2019!

Når vi pakket opp julen i år var det flere ting jeg ikke var fornøyd med av julepynten. Mye gammelt som har fulgt med i eskene og blitt satt opp hvert eneste år. Noe pynt er like fint og har sentimental verdi for mange av oss. Selv har jeg julepynt som jeg har fått av mamma og pappa, som jeg har sett hver jul så lenge jeg kan huske, og som da har gått litt ut på dato. 

Mitt tips er å ha juleverksted eller en liten hobbykveld om du er typen som liker å sette på julemusikk og bruke kreativiteten. IKKE kast gammel julepynt du er lei, før du har i det minste prøvd å gi det en liten makeover. Det skal så lite til for at det ser ut som noe helt nytt og føles helt nytt bare av å spraye eller male det om.

Denne nissen har jeg sett siden jeg var liten, og begynte å bli lei den både fordi den var gammel, ikke så veldig fin og fargene ikke passet helt inn i vårt hjem med resten av pynten. Men potensiale hadde den, og se hvor fin den ble av bare litt spray og glitter.

Spraylakk, lim, glitter og lakk så ble den superfin!

Så før du kaster noe som helst av pynt, så legg det ned i en egen eske til neste års juleverksted, så kan jeg garantere at du sparer penger på å la den gamle pynten fra bestemor brukes noen år til 😉 

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare julepynt, men generelt interiør eller pynt. Det går veldig fort og kan gjøre en stor forskjell i hjemmet. Denne lampen var sort, og passet ikke inn. Etter å spraye den hvit med bronsespray over for å få en slitt effekt, synes jeg den ble mye bedre. Mitt pirkete øye synes ikke det var så pent med sort ledning, så jeg surret hemptråd rundt den for å ikke trekke mye oppmerksomhet vekk fra lampen og fordi slike små detaljer har veldig mye å si på resultatet. Hadde jeg beholdt ledningen som den var, ville det blitt veldig kræsj med lampen og “ødelagt” litt av stilen jeg ønsket denne lampen i.

Det er veldig lite som skal til, og det er nesten uendelig med farger du kan spraye med. Det er ofte mye gammel interiør og pynt man finner på brukt og antikk, som kan bli veldig fint med dette tipset. Spesielt da gamle ting er unike og sjelden noe alle andre har, spesielt hvis du gjør det om selv og gjør det til ditt eget. Så neste gang du ønsker å oppdatere litt hjemme, kjøp heller en sprayboks med ønsket farge og lag din egen vri på det. Bruk kreativiteten! Desto mer du “tar av” med spraylakk, jo kulere blir det. Og dersom du er misfornøyd med resultatet, er det ikke verre enn at du sprayer over og starter på nytt! 

Selv liker jeg best de spraylakkene du får kjøpt på biltema, da de er rimelige og gode å bruke. Du får også kjøpt blank lakk i både matt og blank, som du kan bruke over for å enten gi et matt eller blankt resultat, men som også brukes for å beskytte fargene fra å slites vekk. På denne lampen har jeg ikke brukt noen av delene, da den kun skal stå i en bokhylle og ikke vil bli noe særlig slitt. Håper det var et tips som flere vil benytte seg av 🙂

Så hva med å starte året med en liten makeover i hjemmet? 

Ha en fantastisk helg!

Reklame | www.prisjakt.no, www.finn.no, tise, www.youwish.no

Goooood torsdag! Nå er julen rett rundt hjørnet, og da er det mange som starter med stressingen med blant annet julegavehandelen. Ikke alle er like glad i dette som meg, og ikke at jeg er noen ekspert på julegaveshoppingen, men tenkte å komme med litt tips som kanskje ikke trenger å koste så mye. For det er ikke alle som har råd til å bruke allverden med penger på gaver til andre. 

Selv er jeg veldig glad i å gi litt mer personlige gaver! Det blir også vanskeligere og vanskeligere å kjøpe gaver fordi vi som lever i 2018 sjelden mangler noe og ofte kjøper det vi vil, selv. 

Her er 10 tips til hvordan du kan spare penger, og hva du kan gjøre for å gi noe som kanskje ikke alle andre har, noe personlig og som de som har ALT, vil sette pris på. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

1. Har du en hobby som innebærer kunst? Er du flink til å tegne, male, sy, dekopasje, strikke, hekle, lage mat eller har et kreativt hode? Bruk det! Mye av dette koster deg ingenting annet enn tid. Om jeg hadde fått en gave som jeg vet det er lagt tid i personlig til meg, synes jeg det betyr mye mer enn å få den ene tingen jeg ønsket meg fra hvilken som helst butikk.

Denne har noen av dere sett før, men er et eksempel på ting som ikke koster noe å lage.

Vinkartong boksen er laget med dekopasje på en ubehandlet vinkasse i treverk. 

2. www.youwish.no er en super side å kjøpe opplevelsesgaver på. Her finnes det alt mulig av gavekort på aktiviteter, og her er du garantert å finne noe for alle du kjenner! Alt fra gavekort på middag til fallskjermhopp. Anbefales å ta en titt, da du garantert vil finne masse å velge mellom! Enten om det er for foreldrene dine, kjæresten din og deg eller venner. 

3. Bruk www.prisjakt.no før du handler! Du kan laste ned appen eller bruke nettsiden. Jeg bruker denne nesten hver gang jeg handler. Forskjellige nettsider har ofte tilbud og salg, og du kan ende opp med å spare flere hundelapper på å sjekke opp før du kjøper i første butikk du er innom. Sminke, parfymer, hår, hud – og kroppspleie er ofte dyrt, og jeg bruker ofte GOD tid på å sjekke opp de forskjellige nettsidene for det spesifikke produktet jeg skal ha, og hver gang har jeg spart MASSE penger. Dette anbefaler jeg å alltid gjøre! PS: dette gjelder tilogmed taxfree når du er ute å reiser. Ofte er nettprisene billigere enn taxfree, tro det eller ei. Test i butikk, og kjøp på nett. Det lønner seg som regel alltid! Og til dere som er skeptisk til å handle på nett: Prisjakt leter kun i seriøse nettsider, så det er helt trygt å handle. 

4. Vintage, gjenbruk og redesign er i vinden for tiden og dette blir mer og mer populært. Personlig har jeg i mange år vært veldig glad i å ha ting som ikke alle andre har. Kjøpe meg en iskaffe og gå inn på Fretex eller Uff, så kan jeg være der i timesvis uten å nødvendigvis bruke en krone. Vintagelukten er ikke for alle, men jeg elsker å gå inn i butikken og kjenne lukten av gamle gamle klær! Fretex har ofte en god blanding av vintage og noen gjenbruksvarer. Uff har vintage tilbake til 50-tallet og noen ganger kanskje eldre. Forskjellen på dette? Vintage anser jeg som plagg og gjenstander som er alt fra minimum 15-20 år gamle og eldre. Gjenbruk er nyere ting som er ryddet vekk nylig som du fikk kjøpt på H&M i fjor. (Jeg skal senere komme med et eget innlegg for tips til vintage og gjenbruksshopping)

Min favoritt app på telefonen utenom prisjakt er Tise. For dere som ikke har den, last den ned! Gjenbruksappen som blant annet sydronningen Jenny Skavlan står bak som forbilde. Her er det mange skatter, og her kan du kjøpe mye interiør, klær, møbler, sko, sminke osv. Den brukes av mange moteinteresserte og du kan finne merker som selges billig eller mye billigere enn ordinærpris. Er du en av de som er skeptisk til gjenbruk eller brukte ting? Husk at alt som selges som gjenbruk ikke alltid er brukt! 👆 Det finnes mange spontantkjøp der ute som selges videre etter å ha blitt brukt 1 gang eller kun prøvd på!

Finn.no er også en hyppig brukt app på min og min manns telefon. Og her har vi spart så mange tusen at vi ikke engang kan telle på 2 hender. Vårt hjem har kun et par møbler som er kjøpt helt nytt, og det er da kun fordi vi ikke har funnet det på finn.no først.

Dersom du har et spesifikt ønske fra noen og du vet str, er dette helt topp å bruke. Spesielt om det i utgangspunktet er hakket litt for dyrt, vil personen bli glad uansett! Det er garantert noen av dere mannfolk der ute som har fått et par dyre ønsker av fruen. Let litt, så kan du være heldig å finne noen som selger det som nytt og til halve prisen!

5. Alt trenger ikke koste penger. I en travel hverdag er det veldig lett å kanskje glemme å ta vare på alle forholdene rundt seg og sette av tid til dette. Vet du om noen som trenger alenetid, mer tid sammen med noen eller bare å få tid til noe de selv vil gjøre? En type versjon av de gode gamle “klippekortene”. 

Ethvert kvinnfolk har garantert et mannfolk i hus som har noe han skulle ha gjort, som han ikke har gjort 🙊 og ingenting gleder damer mer enn at det blir gjort uten at hun må be om det. Har du noen ting som skulle vært gjort i hjemmet f. Eks? Hva med å sette av tid til å gjøre dette og om det lar seg gjøre uten at hun får vite det. Er det noe du vet hun skulle gjort som hun aldri får gjort? Sett av tid til å gjøre det for henne, og skriv det i et kort med en liten kjærlighetserklæring. Dette vet jeg at hvilken som helst kone eller samboer hadde satt pris på.

Har dere barn og har hatt lite tid til hverandre på lang tid? Skaff barnevakt, planlegg en romantisk piknik, reise eller bare rett og slett en dag eller helg hvor dere skal gjøre akkurat hva dere vil sammen. Eller trenger partneren tid til en hobby eller aktivitet som han/hun ikke får så mye tid til? Gi dem tid og tilby deg å dra bort den dagen/helgen og ta med deg ungene om du har det. Det trenger ikke nødvendigvis å koste noe, og det er helt sikkert noen som allerede er flinke til å gjøre dette, men jeg tror det også er mange som glemmer å gjøre dette. Sleng med en flaske med favoritten også, så er det garantert en vinner. Det er kanskje for mange ikke så stor gave, men for noen kan det kanskje være den beste gaven de kan få. Den beste gaven du kan gi noen; tid og oppmerksomhet. Og er du ikke alltid like flink til å fortelle de hvor mye du setter pris på alt de gjør i hverdagen, skriv det i samme slengen i et personlig brev eller kort og fortell de hvorfor du ønsker å gjøre dette for de. Da blir det hakket mer personlig og koselig. 

6. Bilder er noe man nå har lagret på telefonen, og mesteparten av det blir nettopp bare det. Lagret og glemt, eller et av de mange lagt ut på sosiale medier. Når sist satt du å så i et bildealbum? Mest sannsynlig da du skulle vise babybildene av deg selv til noen i det 30 år gamle albumet med rar blanding av bilder. Noen fine, og en del uheldige som kom frem i posten etter fremkallingen. Kjøp et fint album, finn de morsomste, fineste og koseligste bildene og minnene du har med personen du gir det til. Du går til en fotobutikk og skriver ut bildene rett fra tlf. Eller hva med å finne et bilde og blåse det opp i stor str og gi det i en fin ramme? Superfin gave, og garantert en gave som blir satt pris på.

7. DIY! Dette blir litt som tips nr. 1, men hva med å lage hjemmelaget mat? Har du en spesifikk ting du er flink på? Har du en saus, syltetøy, godteri eller bakst som du vet er en favoritt blant de du kjenner? Hjemmelaget mat er alltid best, og det beste av alt er om det slår an, kanskje du får bestillinger senere også? 😉

8. Personlig boks. Er det noen du kjenner veldig godt? Favorittbrus, favorittsjokolade, favorittgodteri osv? Selv ELSKER jeg å få “forundringsboks” i gave. En boks med litt av hvert. Eksempel på slike bokser:

1. Engangs ansiktsmaske
2. Favorittgodteri/favorittbrus
3. Lite innrammet bilde
4. Sminke/sminkefjerner 
5. Noe praktisk som man alltid trenger (såpe?)
6. Lepomade
7. Noe du har laget selv (mat, pynt?)
8. Produkter eller ting du vet de bruker
9. Lite gavekort
10. Noe internt dere imellom

Slike bokser er hyggelig å få, og ofte nyttige. Det viktigste er at du er bevisst på hva du putter oppi og at det er nøye gjennomtenkt. Ikke putt oppi hva som helst for da er hensikten borte. Det er ingenting som er hyggeligere å få en gave som viser at du både lytter til og kjenner personen!

9. Har du ikke fått noen ønskeliste og er ikke av den kreative typen eller noen hobbykokk? Du kan fortsatt gi annerledes og personlige gaver. Når julen nærmer seg er det en hel haug med  julemarkeder, boder med spekepølser, boder som graverer ting på smykker, glass osv. Det er mye fine gaver man kan gi fra slike steder. Slike markeder og boder selger ting du ikke får kjøpt i butikkene. Det dukker opp hjemmelagde sauser, mat, klær og spesielle smykker. Om du er helt tom for ideer om hva du skal kjøpe, finner du mest sannsynlig noen av gavene på disse stedene. 

10. Mitt siste tips er en liten reminder. Julen er den fineste høytiden jeg vet om. Jeg ELSKER julen og alt som hører med. Det skal være en koselig tid hvor vi skal fokusere på det som betyr noe, de vi er glad i og å sette pris på det vi har rundt oss. Men noen ganger kanskje man glemmer litt hva julen handler om? 

Når jeg hører at folk si at de synes julen bare er stress, blir jeg litt irritert. Alt er hva du gjør det til. Ja, det er forståelig at det er stress å skulle lage en stor julemiddag til juleselskapet du skal holde i år, at du ikke finner tid til å handle alle julegavene i tide. Ser du på det som negativ stress, så blir det automstisk en negativ stressfaktor for deg. Men glemmer du da alt det andre rundt? 

Det er mange mennesker der ute som ikke har noen å feire julen med. Mange som ikke har tak over hodet og fryser og sulter mens vi sitter inne i varmen og nyter et deilig måltid og spiser oss stappmette på feit julemat og dyrt i glasset. 

Hvert år stresser vi rundt og bruker altfor mye penger på gaver, og jeg vet selv hvordan dette er. Du kjøper mer fordi du er redd det ikke er nok og for å virke gjerrig. Men alt i alt, så handler ikke julen engang om gaver, det handler om familie og være sammen med de vi er glad i. Så istedefor å stresse med alt som skal gjøres, vær takknemlig for de du har rundt deg og at de du har rundt deg er friske og at du er heldig som får dele julen med de i år også.

Stress hører julen til, men det skal være en hyggelig type stress. Det skal være koselig å handle inn gaver til de du er glad i. Tid er noe jeg stadig nevner i mine blogginnlegg nettopp fordi vi glemmer hvordan vi skal prioritere den. Det handler om prioriteringer. Du tar deg tid til det du vil. Om du mener det er negativ type stress så kanskje du fokuserer på feil ting? 🤷‍♀️

Uansett. Ønsker alle lykke til med alt juleforberedelser, og håper at noen har fått litt tips til julegaver og kanskje en liten påminnelse om hva julen handler om før dagene blir lange og “stresset” setter inn 🤶🎅

Apper/nettsider jeg har nevnt i innlegget:

– Tise (app)

– Finn.no/finn app

– Prisjakt.no/prisjakt app

– youwish.no