Lifeonbudget – Både hode, helse og lommebok trenger et budsjett

For nesten 9 år siden opplevde jeg noe jeg den dag i dag er glad jeg har gjennomgått. Et traume som skulle følge meg lenge og gi konsekvenser som jeg ikke ante ville sette så dype spor og arr. Jeg snakker ikke om arr du ser, men de som setter seg i minnet og sjelen. De som er vanskeligst å reparere og de som går dypere enn et plaster kan fikse.

Som jeg skrev i mitt første innlegg vil jeg noen ganger skrive om ting som er i en helt annen retning enn interiør, mote og inspirasjon. Meg personlig. Jeg som mange andre har ting i min livs koffert som ikke alltid skinner like vakkert når solen treffer. Etter flere ganger i terapi har jeg funnet ut at det hjelper ikke å gjemme bort slike ting, men heller være takknemlig og åpen om de. Jeg vil først og fremst fortelle om denne opplevelsen for å endelig sette ord på det for meg selv, og for å vise andre som har opplevd traumer, at det er et lys i enden av tunnelen selv om det ofte kan føles som man kaver seg rundt i et bekmørkt rom uten en dør, et vindu eller så mye som et liten sprekk hvor man kan skimte et lysglimt.

‌Jeg var som tenåring i et forhold med en person som var snill, omgjengelig og en god kjæreste. Han var en veldig overbevisende sosiopat. Jeg var godtroende, ensom og forelsket. Og av de grunnene veldig lett å lure. Personen var en utrolig snill og ydmyk person, som alle synes var en veldig hyggelig fyr. Med mye tegn senere inn i forholdet på at jeg burde komme meg bort fra denne personen, både fra magefølelsen og ting jeg ble fortalt, var det noe som gjorde at jeg ikke klarte. På den tiden hadde jeg ikke mange å lene meg på. Jeg satt alene i helger, fordi jeg hadde satt av helgen til å få besøk, men ble ditchet fredag kveld og ble sittende alene fra fredag til søndag. Mamma og pappa reiste på fjellet i tro som meg selv, om at jeg skulle være sammen med kjæresten min hele helgen. De få vennene jeg hadde, hadde helgene planlagt så slik ble det. Det ble mye alenetid. Alenetid, ensomhet, depresjon og selvskading.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I stillhet ble dette min måte å håndtere alle de vonde tankene, følelsene og den grusomme ensomheten. Den var så tilstedeværende når jeg var alene og det var ingen annen måte å takle den på. Har du noengang hatt det så vondt inni deg at du ikke vet om du skal le eller gråte? At uansett hvor høyt du skriker, selv om stemmen bli sår og hes så får du ikke skreket ut alt det vonde du har inni deg? Slik føltes det. På denne tiden gikk jeg på ungdomskolen. Den skumleste og mest usikre tiden i livet hvor du skulle finne litt ut av hvem du er og hvor du hørte til og ikke hørte til. Men før jeg rakk å finne meg selv, mistet jeg meg selv og utviklet en usunn og skummel måte å takle vonde opplevelser og følelser på. ‌

Tiden gikk og i hele 3 år lot jeg meg lure. Helgene jeg ble sittende alene, historiene jeg ble fortalt, løgnene jeg trodde på og hva som var sannheten. For sannheten var at det jeg trodde var kjærlighet var kun en form for eiesyke. I etterkant fikk jeg historier av venner av meg, venner av han, bekjente og tilogmed mine nærmeste. Det var utallige løgner, utroskap og forklaringer på hva som faktisk var realiteten av episoder jeg skjønte ikke virket troverdige på den tiden. Jeg hørte historier jeg ikke kunne tro var sanne og det var skremmende. Hvem hadde jeg egentlig brukt 3 år av mitt liv sammen med?

Jeg ble 17 år og startet mitt andre år på videregående. Der fikk jeg heldigvis en bestevenninne som skulle vise seg å være min redning ut av helvete av et forhold og som hjalp meg til å innse at jeg ikke fortjente å bli behandlet slik. Er det ikke ganske tragisk at du må bli fortalt av andre at du ikke fortjener å bli løyet til og bli behandlet som du ikke er verdt noen ting? Jeg vet det er mange der ute som har vært i akkurat samme situasjon og som vet hvor vanskelig det er å innse slikt selv og komme seg bort fra situasjonen. Fordi når du blir manipulert, er glad i noen og nekter å tro det vonde om de, tror du på alt personen sier for å slippe å innse den vonde sannheten. Til slutt har du overbevist deg selv innerst inne at selv om ting ikke er helt perfekt, så er det slik det skal være og at du ikke fortjener bedre. Selvrespekten din har blitt så skadet av overbevisende ord, taler og selv om du har beviset svart på hvitt har personen er så hardt grep om fornuften din at hjernen din ikke kobler de røde varsellampene sammen med realiteten og de riktige beslutningene.

Jeg kom meg endelig bort. Men dette skulle være en ny start på et helvete jeg skulle gå gjennom. Og det skulle følge meg i mange år fremover. Mitt helvete kapittel 2.

Etter å ha sperret personen på telefon, facebook og alt som kunne blokkeres på var det stille i 2 uker. I god tro om at jeg endelig var kvitt denne personen skulle det fort endres en kveld. En kveld livet mitt ble snudd på hodet. Jeg hadde besøk av en kamerat denne kvelden. Vi satt i hver vår ende av sofaen og lo og mimret om gamle dager da jeg synes å tyde et ansikt i mørket på terrassen. Det var han. Med sinte øyne, og et blikk som viste forakt og rent sinne. Jeg skjønte fort at han ikke kom for å ta en kaffe og snakke ut om ting, så jeg skrek til kompisen min at han måtte ringe politiet med en gang.

Han trodde først jeg spøkte, men fant fort ut at det var langt ifra spøk når han også fikk øye på han. Når jeg åpnet vinduet og skrek at han skulle komme seg vekk, kom det X antall gloser om hva jeg var og ord fra en person som var påvirket av ting som brakte fram en side jeg aldri hadde sett. Fort skjønte jeg at dette ikke kom til å ende bra da han startet med å denge løs på bilen til min venn. Etter hvert dunk kunne jeg se rutene sprekke, og etter få slag bli knust i tusen biter. I det øyeblikket visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg hjelpeløs mens jeg stod å bevitnet at bilen til min venn ble totalt ødelagt. Skyldfølelsen jeg kjente på fordi jeg hadde hatt denne personen i livet mitt. Jeg åpnet ytterdøra og var på vei til å løpe ut for å stoppe han da kompisen min roper til meg at jeg må komme meg inn og låse døra. Jeg kan ikke engang tenke på hva som kunne skjedd om jeg hadde gått ut. Kanskje jeg ikke hadde sittet her? Du kan bedømme selv etter å se bildene av bilen. Etter å ha knust baksete rutene og fått tatt ut spaden som lå i setene, fortsatte han å slå løs og knuste alle rutene på bilen.

Mamma og pappa satt på fjellet flere timer unna, og jeg ringte til og med moren hans for å fortelle henne hva han gjorde, men han løy til henne og sa han var med søsteren sin. Hun trodde på han. Manipulerende og overbevisende.

Men det viktigste er at du vet sannheten. At du vet hva du gjorde. Pappa snakket med deg på telefonen og du truet med å drepe oss. Hele familien min. Den kvelden var jeg redd for min søsters hund som stod i hundegården ute, og tenkte at om du visste dette hva kunne du finne på å gjøre mot henne? Etter det jeg akkurat hadde vitnet så var jeg helt i sjokk og visste ikke hva det neste kunne være. Du var heldigvis ikke så dum. Men du var dum nok til å skremme hele familien min. Dum nok til å stjele min trygghet. Jeg har alltid lurt på hva som ga deg troen på at du hadde rett til dette.

Lite visste jeg at dette skulle være mitt traume. Hadde det ikke vært nok med å behandle meg som du gjorde i så lang tid? I mange år etterpå slet jeg med å være hjemme alene. Etter å ha vært husredd fra før helt siden jeg var liten, gjorde dette alt så mye verre. Forskjellen nå var at jeg var livredd. Livredd for å være alene hjemme, livredd for å sitte i nærheten av vinduer når det ble mørkt ute og livredd for at jeg skulle møte på deg eller at du skulle skade meg som du skadet bilen. Hvordan kunne jeg vite at det ikke skulle skje? Det var aldri noen garantier. Og slik levde jeg lenge. I frykt. Konstant frykt som utviklet seg til noe mye verre; en depresjon som gjorde at jeg ofte tenkte at det var like greit om jeg ikke var her lenger. Her på jorda. Skyldfølelsen av at de rundt meg ble rammet av dette også. Om jeg ikke hadde vært her lenger, hadde det kanskje vært lettere for alle?

Du fikk besøksforbud som du brøt flere ganger da du fikk kamerater til å ringe å skremme meg og kjæresten jeg fikk etter deg, få vennene dine til å plage meg på russetreff mens du stod de avtale meterne som stod på papiret unna og så på da du ga dem ordre om å slå og dytte meg, da du løp etter meg og mine venner og skrek truende ting og jeg var igjen livredd. Da du stjal tryggheten min.

Besøksforbudet var et papir. For meg bare et papir som viste at om du skulle skadet meg kunne politiet vite hvem det var. Men det var ikke et våpen jeg kunne bruke å beskytte meg med når du truet meg disse gangene, det var ikke et magisk ark jeg kunne ta frem som ville skåne meg for frykten for mørket og vinduene de kommende årene, det var ikke en trøst jeg kunne bruke den gangen jeg fikk panikkanfall i en alder av over 20 år hjemme alene og min storesøster måtte hente meg fordi jeg var sikker på at noen kom for å ta meg. Jeg slet ikke bare med å være hjemme alene, jeg slet med å finne grunnen til å leve. Etter lang tid i frykt og i depresjon kom brevet.  

2 år senere ble jeg innkalt til å vitne mot deg i rettssak som omhandlet denne kvelden. Jeg skulle se deg igjen etter 2 år. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke gruet meg til å se deg fordi jeg hadde bygget meg opp og denne gangen skulle jeg vise deg at jeg ikke er redd deg lenger. Men du vant. Jeg var redd. Jeg prøvde å skjule det bak en falsk selvsikkerhet. Du slapp billig unna, og jeg følte rettssaken var unødvendig fordi du vant og jeg tapte. Jeg tapte slaget og tapet skulle påvirke meg mer enn jeg selv ante.

Jeg gikk kort tid etter inn i en depresjon som skulle gå så dypt og vise meg et så veldig mørkt sted. Mørkere enn før. Selvskadingen fortsatte og ble min egen terapi når ting gikk dårlig. Min stygge hemmelighet. Ut og inn hos forskjellige psykologer, men jeg fikk aldri den hjelpen jeg trengte. 20- årene mine har vært en berg og dalbane med mange depresjoner. Mye på grunn av deg. Min usunne måte å takle smertene på, ble heldigvis etterhvert byttet ut med å få gamle følelser, smerter og vonde opplevelser om til mine egne påminnelser om hva jeg kan takle, hva jeg kan komme meg gjennom, hvor mye som skal til for å knekke meg og at jeg gjorde det på egenhånd. Mine små kunstverk som jeg bærer på kroppen med stolthet og som jeg aldri vil angre på fordi det minner meg på hvem jeg er og hva jeg har gått gjennom.

Jeg plukket meg selv opp fra et synkehull som altfor ofte virket uendelig og håpløst å grave seg opp av. Så mange ganger jeg har ønsket å gi opp, og alle gangene jeg kom meg videre. Så mange ganger jeg har klort meg fast, og falt. Så mange ganger jeg har vært nære ved å reise det hvite flagget og si at jeg gir meg. Men jeg vant. Jeg vant fordi jeg sitter her nå og skriver dette. Jeg skriver dette og er ikke redd.

I mange år hatet jeg deg. Hatet deg for alt du gjorde mot meg, hatet deg for alt du utsatte meg for, hatet deg for alle de vonde følelsene du var grunnen til at jeg følte, hatet deg for at du gjorde meg svak, hatet deg for at du fikk meg til å tro at jeg ikke fortjente gode ting, hatet deg for at du løy, hatet deg for at du ødela meg, hatet deg for at du aldri sa unnskyld og hatet deg for at du slapp billig unna og ikke fikk den straffen du fortjente. Mange år, i altfor mange år hatet jeg deg, var redd for deg og foraktet deg.

Men nå vil jeg vil takke deg. Takke deg for alt du gjorde mot meg, for jeg lar meg ikke bli behandlet som et mindreverdig menneske. Takke deg for alt du utsatte meg for, for jeg fikk erfaring jeg kan hjelpe andre mennesker med. Takke deg for alle de vonde følelsene jeg følte, fordi nå vet jeg at det skal mye til for å knekke meg. Takke deg for at du gjorde meg svak, fordi det har gjort meg utrolig sterk. Takke deg for at du fikk meg til å tro at jeg fortjente å bli behandlet dårlig, fordi jeg bryr meg ekstra mye om at andre skal behandles godt. Takke deg for at du løy, for ærlighet er nå min sterkeste egenskap. Takke deg for at du ødela meg, for jeg har bygget meg selv opp til å tåle sterke stormer. Takke deg for at du aldri sa unnskyld, fordi jeg ga meg selv tid til å tilgi deg. Takke deg for at du ikke fikk den straffen du fortjente, fordi den knakk meg nok til å vise meg helvete og at jeg var sterk nok til å komme meg tilbake.

Grunnen til at jeg nå skriver om dette er fordi vi bor nå på samme tettsted. Du har valgt å flytte hit. Her hvor jeg bodde da jeg prøvde å finne tryggheten min som du stjal fra meg, her hvor jeg har bodd hele livet mitt og ikke lenger følte meg trygg, her hvor jeg har minner som har vært vonde å se tilbake på.

Så kom dagen jeg hilste på deg. Jeg snakket med deg og det var en hyggelig, men klein kort samtale. Du var hyggelig du også. Jeg var den større personen og viste deg at jeg ikke lenger hater deg, viste deg at jeg ikke lenger er redd deg. Viste deg at jeg har tilgitt deg, og utrolig nok som det er; forsøkte å vise deg at jeg på en måte ønsket deg velkommen.

Men nå er du redd for meg. Du hilste ikke på meg når jeg smilte til deg her om dagen. Du så på meg med noe som minte meg om frykt. For hva? Fordi du var med barnet ditt og din forlovede. Er du redd for at hun skal finne ut hva du gjorde? Er du redd for at jeg skal si noe? Er du redd for at jeg skal ødelegge noe for deg? Jeg har tilgitt deg. Du trenger ikke være redd for MEG.

Men du burde være redd. Du burde være redd for at dine barn vokser opp og du må beskytte de for sånt som du gjorde, redd for at din datter skal havne i et forhold med en person som var som deg, redd for at du skal sitte 3 timer unna din datter mens hennes ekskjæreste truer henne, deg og hele familien din på livet, redd for at noen skal såre dine barn så mye som du såret meg, redd for at du en dag skal føle på frykten for at noe vondt skal skje med dine barn og du skal føle deg og være like hjelpeløs som min mamma og pappa var den kvelden.

Den kvelden du stjal en hel families trygghet og snudde mitt liv på hodet. Den kvelden jeg tenker tilbake på med mye sinne, men også mye takknemlighet. Takknemlighet for at du er en stor del av at jeg har blitt smart, sterk, beinhard, viljesterk og uredd. Jeg ønsker det beste for deg og ikke minst dine barn. Jeg håper du slipper å være redd. Jeg håper du aldri blir utsatt for det du utsatte meg og min familie for. Jeg håper du opplever gode ting og at dine barn opplever gode ting i livet. Jeg håper du bruker dine opplevelser som jeg gjør, og finner det positive i alle de vonde tingene og snur de til noe som en dag vil være en stor lærdom for deg og bringer det videre til dine barn. Jeg håper du lærer dine barn den gylne regel; vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Om de noen gang skal oppleve vonde ting, vanskelige ting eller traumer. Minn de på denne historien. Min historie. Fordi min historie skinner veldig vakkert når solen skinner på den, og fordi din historie kan ikke fortelles med like mye stolthet som jeg kan fortelle min!

2007                                                                                                  2017

God lillelørdag alle sammen! Solen skinner og gradestokken viser virkelig en deilig høsttemperatur. I dag vil jeg vise hvor lite som skal til for å rydde masse ledig plass i skapene. Jeg er sikker på at det er mange som har overfylte om ikke dårlig plass i kjøkkenskapene sine. Det er ihvertfall tilfellet for meg og nettopp derfor jeg løste det på denne måten. Den gamle krystallbollen du arvet av bestemor eller en unødvendig mengde med plastboller fordi; vel, selv om det aldri blir brukt er det “kjekt å ha”. Her er et lite tips til hvordan du kan ta frem de finere tingene du har, og samtidig rydde plass. 

Vinglass har man som regel en del av og de tar veldig mye plass i skapet. Her vi bor har det vært en haug med masse planker. Dette er gamle planker som sikkert har blitt kastet ut etter en oppussing, og til vår fordel aldri blitt fjernet. Og siden de har ligget ute i vær og vind, minner de nesten litt om drivved, noe som gjør de enda mer sjarmerende.

For å lage dette vinglass-stativet trenger du:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– 1 -2 planker som du kutter til.

– Sponplate (trengs kun om du skal feste plankene sammen)

–  Patentbånd og skruer.

– Sandpapir.

I første omgang hadde jeg helt enkle vinglass, men jeg synes ikke dette ble noe fint. Jeg endte da med prosjekt Fretex, og fant forskjellige vinglass hver gang jeg var innom Fretex. Personlig synes jeg dette ble mye kulere og passet bedre til den “gamle stilen”. De gamle glassene er ikke kastet, og skal brukes til et annet prosjekt senere.

Neste tips er noe som sikkert flere har gjort, og er helt genialt. Gratis på finn.no hentet vi DVD og CD hyller. I disse har vi har puttet matvarer i glass, tekopper, boller og ting som jeg synes er finere å ha fremme enn at det skal gjemmes bort i skapet. Det som er fint med disse hyllene er at du kan endre hvor store hyllene skal være, så du kan få plass til de tingene du ønsker. Vi har 2 slike hyller stående på kjøkkenet, og det gjorde at vi fikk hele 2 skap fri for plass! Hyllene er såpass små og smale så de er satt steder det ikke var plass til noen annen type oppbevaring. 

Jeg har vært veldig opptatt av at vi skal fornye hjemme uten å bruke masse penger, noe jeg har fått veldig godt til. Men noen ganger må man bruke litt penger for å få det til akkurat slik man ønsker. Og når man har en “lett” OCD og er ekstremt perfeksjonist, kan de minste ting som andre ikke legger merke til plage meg ekstremt mye. I dette tilfelle gjelder det oppvaskmaskinen. Før vi malte kjøkkenet var oppvaskmaskinen i samme farge som kjøkkenet, men etter vi malte ble det totalt missmatch. Jeg vil derfor vise litt av hvordan min nye elsk på kontaktplast har vært til hjelp. Når man bor i leilighet og ikke kan pusse opp eller gjøre stort mye, må man gjøre det man kan. Vi har brukt samme type kontaktplast på kjøleskapet, så jeg brukte restene på oppvaskmaskinen. Jeg synes dette ble dødskult og det er uten tvil annerledes! 

       Dette er ikke første gang vi bruker kontaktplast for å fornye og det anbefales virkelig          om du bare ønsker en liten forandring hjemme. Selv om du har hatt de samme                  møblene i mange år, vil du bli positivt overrasket over hvor annerledes de vil se ut om        du får de i en helt annen look. Det er utrolig hvor mye fine design det er av                      kontaktplast og mulighetene er uendelige.  Anbefaler virkelig å                                          besøke http://www.lindasdekorogdesign.no for å ta en titt og bli inspirert!

Det er så lite som skal til for å forandre så mye og det er absolutt mulig å fornye uten å bruke en eneste krone. Dette er bare noen få av mange muligheter, og jeg håper du er litt mer inspirert og kanskje har fått noen ideer til hva du kan gjøre. Og kanskje har du noen ubrukte ting som ligger i garasjen eller på loftet som bare ligger å støver ned fordi de har sentimental verdi? Bruk fantasien og lag noe ut av det. Selv om det står “baderomshylle” betyr ikke det at det ikke kan brukes som bokhylle over sofaen i stua. Vi har bokhylle og en “kommode til gang” på badet, fordi det passer perfekt inn! 

Ha en super dag og bruk den på noe produktivt! I dag skal jeg finne nytt klesskap, og krysser fingrene for at jeg finner det perfekte skapet uten å bruke en eneste krone!

Vi er så heldig at vi bor slik at vi har skogen ved siden av hagen, noe som har gjort dette lille prosjektet veldig enkelt og lite tidkrevende. Men om du ikke bor ved siden av en skog, er det en god unnskyldning for å komme seg ut på en liten skogstur! Pyntestiger er noe mange har hjemme, og noen har kanskje brukt flere hundrelapper på disse og mange av de koster nærmere tusenlappen. Personlig synes jeg dette er stiv pris for noen malte pinner som er skrudd sammen. Så vi lagde de selv. Enkelt, gratis og unikt.

Det du trenger:

– Drill og lange treskruer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Bøtte med varmt vann, såpe og oppvaskkost og oppvasksvamper.

– Valgfritt: Spraylakk eller beis.

Slik gjør du:

Finn kvister som på bildet under. Dette ser absolutt langt ifra glamorøst ut, men ikke bli lurt. De blir mye finere når du har fjernet barken utenpå og vasket de. 

1. Sag først til den lengden du ønsker å ha de i, og sag deretter “stegene”. Ikke kast noe av delene uansett hvor små de blir. (Jeg viser hvorfor lenger ned). Nå har du alt du trenger til å sette i gang med å sette den sammen.

Bildene under er av pinnene når de ikke er vasket, så de blir mye renere og penere. Det som tar mest tid er faktisk å vaske og skrubbe de. Men det er helt opp til deg selv hvor mye jobb du legger i det. Det har litt sjarm om det ikke blir 100% “rene”.

2. Det lønner seg å være to personer når du skal skru den sammen, da det er litt kronglete å gjøre dette alene. Du skal skru inn på begge sider.

Enten er det jeg som er litt i overkant glad i treverk, men jeg synes det er utrolig koselig og noe med det som gjør det hjemmekoselig. Det fineste med det er at treverk er tidløst og passer inn UANSETT.

Under vil jeg bare vise hva annet vi gjorde ut av noen løse stubber vi fant ute i skogen. Vi er ikke så heldig å ha en fin uteplass i hagen eller på et gress, men vi har prøvd å gjøre det beste ut av det vi kan; på ja, grusplassen. Hvor koselig får det blitt tenkte vi, men resultatet har blitt mye bedre enn vi først så for oss.

Sittegruppen er laget av paller, gamle madrasser fra Finn.no gratis, stofftrekk fra IKEA og en hel haug av bark og kvister. Vi brukte en helg på å lage denne sittegruppen og brukte 400,- på trekket til madrassene, puter og putetrekk på ryggputene samlet! Putene er også av gamle puter vi ikke lenger brukte og billig putetrekk fra IKEA. (De er nå tatt vekk for sesongen så er ikke med på bildet, men dette er vanlig 50×50 av billigste type på IKEA). Planen var å ikke bruke en eneste krone, men vi fikk det uansett til veldig billig! (Rotting sofaen er også fra finn.no gratis).

Vi har surret solcelle ledlys rundt kvistene, noe som gjør det utrolig koselig på kveldstid! Når du bor inni skogen uten noe som helst av gatelys i nærheten, er det lite som skal til for å lyse opp litt og ikke minst gjøre det veldig koselig. Elsker solcellelys, fordi det går automatisk på når mørket faller på så du slipper å tenke på å skru på utelysene. Spesielt på denne tiden av året når det blir mørkt før du nesten har inntatt lunsjen. 

Men tilbake til pyntestigene. Etter de er skrudd sammen, vasket og eventuelt beiset er resultatet slik. Disse to under er ikke sprayet eller beiset, men ser fortsatt veldig fine ut.

OBS! Sørg for å bruke lange treskruer om du lager en tykk stige, fordi de skal skrus inn fra siden gjennom “stigetrinnene”.

Beis og lakker etter du har skrudd den sammen, da dette gjør det mye enklere og tar du mindre tid.

Denne på bildet under er beiset i fargen Lys brun. Fordelen med å beise de er at fargen kommer bedre frem og det tåler også mer.

Den første pyntestigen vi lagde har vi på badet. Den er kun sprayet med glossy spraylakk. Disse får du kjøpt på Biltema.

Du kan selvfølgelig også spraye de i mange forskjellige farger om du ønsker det, da fargeutvalget på spraylakken er så og si uendelig. Personlig liker jeg å ha det så naturlig som mulig slik at sjarmen i treverket kommer frem. Det passer inn overalt, uansett om du skal ha den på hytta eller i den nyoppussede toppmoderne stuen. Det som er fint er at du kan bruke den til ren pynt eller til noe praktisk.

Jeg har mange halskjeder som jeg ikke finner noen plass å henge uten at det ser rotete ut, så jeg bruker pyntestigen til å henge de på, og har hengt et fint håndhåndkle over. Mange bruke den til å henge “lysballer” på de, og dette er også veldig fint. Bare bruk fantasien 🙂

Så tilbake til hva du skal bruke de små delene som ble igjen når du lagde stigene. Disse er laget av litt tynnere kvister, men et lite tips til å få nye knotter på skuffer og skap. De er også beiset med lys brun beis. Bare for å vise hvor lite som skal til for å få en liten forandring.

Vårt kjøkken var et eldre furukjøkken, og vi malte det lyst og ønsket å bytte ut knottene. Først vurderte jeg å gå på Fretex og finne forskjellige knotter, men synes disse ble så mye finere og unike. 

Ironisk nok så er jeg ikke akkurat skogstur-typen, men dette har gjort at når jeg er i skogen finner jeg kvister, stubber og pinner som jeg ser potensiale til å lage ting ut av. Plutselig er skogstur hakket litt mer interessant.

Og om du lurer på hvilket type treverk vi har brukt, så må jeg flaut nok si at jeg ikke er helt sikker. Jeg tror det er osp (?) Haha, så naturvant er jeg altså. Dette er nok ikke siste gang jeg lager ting ut av det jeg finner i skogen, og håper du som leser dette har fått litt inspirasjon også!

God skogstur 🙂

Jeg har lenge tenkt på å starte en blogg, men har rett og slett vært redd. Den konstante følelsen av å ikke gjøre ting bra nok eller være bra nok har vært der altfor store deler av livet. Men nå er det søren meg på tide å sette i gang. For vi lever kun ett liv, uansett hvor klisje det er, så er det sant. Og om vi ikke bruker dette livet på å gjøre noe av det vi ønsker og brenner for, så stagnerer vi og vi slutter å utvikle oss.

Jeg kan kort og greit fortelle litt om meg selv og hva denne bloggen kommer til å være om. Jeg er en person som er veldig rastløs og sitter inne med mye kreative ideer. Klær, interiør, skjønnhet og ting som man kan gjøre og lage helt selv. Du trenger ikke  bruke flere hundre- og tusenlapper på å fornye hjemmet ditt, garderoben din eller kanskje tilogmed deg selv. Personlig ELSKER jeg gjenbruk og vintage. Det beste med dette er at du får ting som er unike, sjeldne, billig og gratis. Jeg liker ikke å ha det samme som alle andre har og digger orginale ting! Både i interiør og klær. Som fretex sier; den som leter skal finne! Og her skal jeg komme med gode tips og inspirasjon til hvordan du enkelt kan gjøre dette. Jeg fant i mange år trøst i å shoppe, men det var en veldig kortvarig trøst som senere ikke skapte noe annet enn et altfor fullt klesskap med klær med prislappen på som aldri ble brukt. Den tid er heldigvis over, og jeg har funnet en annen måte å finne trøst på. Kreativiteten min. Skal ikke nekte for at det shoppes litt fortsatt, men på en mye sunnere og smartere måte.

Etter mange år med opp og nedturer med depresjon, innser man etterhvert at livet er for kort til å være redd for å feile. For feiler vi ikke, lærer vi ikke. Jeg vil dele tanker, tips, meninger og erfaringer om dette samtidig som jeg håper å inspirere andre til å finne gleden i de små tingene. De tingene som gir DEG glede og energi. For i vårt samfunn er det mye press om å være bra nok,pen nok,smart nok,flink nok og alt annet som kan bli med å lage støy for den du selv ønsker å være. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke selv påvirkes av alt slike ting i media, men jeg jobber med meg selv og prøver nå først og fremst å gjøre EN av de tingene jeg lenge har TENKT på. For hvor langt kommer vi med å tenke på alt vi skulle ønske vi kunne gjort? Det blir en evigvarende spiral ned i vår egen forskyldte ulykkelighet og at vi føler at vi ikke strekker til, fordi vi selv stopper opp før vi i det hele tatt har turt og prøve og feile. Men også kanskje lykkes!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Dette ble mye dypere enn jeg hadde tenkt, men vel. Jeg er også veldig glad i å skrive, noe som noen av innleggende sikkert vil bære preg av til tider! I en kreativ sjel bor det mye usagt og uskrevet, og et sted må man starte. Jeg starter her, og kanskje jeg hjelper noen andre som leser dette og ønsker å ha noen som beskriver akkurat følelsen av det å rett og slett ikke vite hvor man skal starte, hvordan du skal starte eller hva du skal starte med. Start med deg selv. Hva hindrer deg i dag i å gjøre det du vil og kan du endre på det? Våre tanker er usynlig for alle andre, men for deg selv er tankene det mektigste du har. Både på godt og vondt. Og av egen erfaring er de vonde tankene de absolutt din aller største fiende her i verden, og er alene en faktor for at du ikke kommer i gang med noe som gjør deg glad. Først og fremst gjør jeg dette for meg selv, men om noen finner det jeg skriver verdt å lese så er jo det et stort pluss! 

Så ha en fin dag i solen! Gå og finn ut hva som gjør deg glad og gjør akkurat det i dag! Det trenger ikke engang være en stor ting. 

God høstferie!

“To live a creative life we must lose our fear of being wrong” – Joseph Chilton Pearce