Heisann (alle?) lesere! Long time no see. Av mange grunner, men det går vi ikke inn på nå! Vil bare komme med et UTROLIG billig og enkelt tips som jeg vil dele etter å ha gjort dette selv i dag
Vi går mot kaldere tider, og gradestokken viser 5 grader her jeg sitter nå. Det er på tide å grave bakerst i klesskapet etter de gode varme genserne og finne frem de store myke skjerfene vi pakker oss inn i, nå som snuta blir kald og kinnene røde. Kanskje på tide med en liten høstopprydning i garderoben også?
Er du som meg og har et par plagg som du så og si bor i om som begynner å se sliten ut eller har du nettopp kjøpt et nytt plagg og etter første vask er den allerede nuppete?
Mitt plagg er en helt enkel oversize grå strikket genser. Men etter noen års bruk og mange vask, er den blitt veldig nuppete og det gjør at den ser godt brukt og sliten ut, nettopp fordi den er det! Men den har holdt seg fin i strikken og fasongen, sitter fortsatt pent på og det finnes jo ingen lik så jeg kan jo ikke kaste den!
Etter leteaksjon etter en som ligner mest mulig på favoritten i hver eneste butikk, har jeg gitt opp jakten og heller tatt i bruk nuppefjerneren som har ligget ubrukt i skuffen en god stund. Det er verdt forsøket tenkte jeg
Men vet du hva? Det gjør jo underverker! Noen klær har ofte lett for å bli nuppete, og jeg vet det er mange der ute som irriterer seg over dette for det ser jo faktisk ikke pent ut. Når jeg har jobbet i klesbutikk noen år, er det et spørsmål som alltid har kommet og som hver gang er like vanskelig å svare på. Blir den fort nuppete? Det er dessverre ingen fasit på det, men det er uansett veldig enkelt å fjerne.
Veldig nuppete klær ser veldig gamle, slitte og noen ganger ut som de hører til i en pose til fretexcontaineren sammen med de andre slitne fillene du har ryddet vekk. Det er absolutt ikke vits å kvitte seg med det før du har forsøkt med nuppefjerner først. Spesielt strikk er ofte veldig holdbart dersom det inneholder ull, blir mye av det kulere jo eldre det blir- så lenge det holder seg pent i passformen.
Dette er ikke et hokus pokus tips, men et veldig billig og godt tips til å ta vare på de klærne du er aller mest glad i for å spare både miljøet og lommeboka fra å kjøpe noe nytt som ligner favorittplagget ditt. For om du er like sær som meg, så er det absolutt ingen nye plagg som er like bra nok hvis det ikke er AKKURAT samme plagget
Så ukens tips: KJØP NUPPEFJERNER!
Den jeg har brukt er fra obh nordica og kan enkelt stilles inn slik at du kan velge avstanden fra hvor langt ut den skal kutte utifra hvor små eller store nuppene er. Dette skjønner du når du bruker den selv. Prisen er kun 129,- på Clas Ohlson. Det er mange forskjellige der ute, så finn en du synes funker best for deg.
Det er litt vanskelig å se forskjellen på bildene, men her har jeg allerede tatt den ene armen og store deler av genseren. Venstre arm er ikke gjort.
Hvordan bruke den?
Først og fremst; sett av tid til det, for om du virkelig skal få et godt resultat tar det faktisk minst 30 minutter om du skal få best resultat. Det krever litt tålmodighet, da det er en liten pirkejobb (om du er lite perfeksjonist som meg) På min strikka genser, brukte jeg faktisk over 1 time! Men det skal da også sies at resultatet ble en helt ny genser
1. Sett deg i et godt lys når du skal gjøre dette og gå gjerne over genseren i et annet lys når du er ferdig. Legg plagget helt flatt og sørg for at det ikke har lett for å bevege på seg, da den fort kan lage hull i plagget om det klumper seg og den tar tak i stoffet. Jeg satt med en velourpute på fanget med plagget oppå, og strakk det ut de områdene jeg holdt på slik at jeg fikk god oversikt og kontroll på det området jeg gikk over.
2. Tøm nuppefjerneren regelmessig mens du holder på, både fremsiden og inni da den fort blir full og fungerer dårligere når den er stappfull med lo som gjør at den igjen da ikke fjerner noe særlig.
3. Vær nøye! Gå spesielt over på innsiden og selve kanten på ermer, halsen og nederst da nuppene ofte henger ned fra innsiden av plagget. Bildet under viser genseren etter jeg har gått over disse kantene. Selv de minste områdene utgjør en stor forskjell. Du vil bli overrasket over hvor stor forskjellen er før og etter.
Selv om dette kanskje høres ut som et kjedelig og unødvendig tips, så anbefaler jeg virkelig å prøve selv.
Etter endt resultat kan du se hvor mye som faktisk fjernes bare på èn genser.
4. Du merker fort at når du tror du er ferdig, finner du stadig områder du må gå over igjen. Det er nesten terapeutisk også da du kobler ut og samtidig får et veldig godt sluttresultat og ikke minst et helt nytt plagg på 1-2-3!
Så neste gang du rydder i klesskapet og finner noen av favorittplaggene dine som kunne trengt en fresh start, vet du hva du skal gjøre Sjenk deg en kopp eller glass med en god drikke og dra frem nuppefjerneren
Hei lesere! Først og fremst, Godt nyttår! Det har vært stille fra meg en periode. Nettopp fordi både den psykiske og fysiske helsa ikke har vært helt på min side på en stund, noe innleggene bærer litt preg av. Istedefor å få mer inspirasjon når ting ikke går bra, velger hodet mitt å krype inn i den mørke hulen sin og heller legge all kreativiteten på hylla.
Etter jeg startet å blogge, har jeg fått mange positive og oppløftende tilbakemeldinger på det jeg skriver. Dette synes jeg er utrolig motiverende, superhyggelig og noe som inspirerer meg til å fortsette! Tusen takk til dere som har gitt meg tilbakemeldinger! Dere vet hvem dere er, og vit at det har betydd mye <3 Ettersom helsa fortsatt ikke er helt på plass igjen ønsker jeg å skrive ned noen av de tankene jeg har hatt de siste ukene.
Det er et nytt år, nye muligheter og ikke minst nye nyttårsforsetter. Treningssentrene er overfylt med folk som skal bli sunnere, veltrente og som skal starte et nytt og bedre liv! Jeg har også vært en av de som alltid tenker at nå er det nytt år, og dette året skal bli SÅ mye bedre! NEW YEAR, NEW ME! Nyttårsaften i år ble absolutt ikke slik jeg i utgangspunktet hadde ønsket, nettopp på grunn av at jeg var syk. Av en grunn gjør rakettene på nyttårsaften meg rørt til tårer og grunnen er fordi; de siste årene har jeg tenkt at neste år, DET blir mitt år! Etter å ha tenkt dette år etter år, og fortsatt ikke føle at ting blir som jeg håper og ønsker, har jeg endelig endret tankegangen til; jeg er så glad og takknemlig for at jeg har kommet meg gjennom dette året, og fortsatt står, om ikke alltid like støtt på bena så står jeg fortsatt oppreist! Jeg har prøvd å gjøre mitt beste for å være der for andre, jeg har kommet et steg nærmere med å jobbe med meg selv, bli bedre for meg selv, så jeg kan bli et bedre menneske for de rundt meg. Jeg selv skulle gjerne gått ned noen kilo, trent og blitt sunnere, men noen ganger skjer ting som setter slike ting på en annen hylle med prioriteringer…
Etter flere uker med litt kjedelige sykdomstegn som jeg fortsatt ikke har funnet ut av hva er, har hodet mitt gått gjennom mange tanker. Mørke og triste tanker, men som på en måte blir til positive tanker. Selv om jeg håper og tror at det som feiler meg ikke er alvorlig, så er det lett å tenke det verste før man har funnet ut av det og tankene begynner fort å surre. Er det noe jeg angrer på i livet? Er det noe jeg skulle gjort annerledes? Har jeg noe jeg må rekke å gjøre mens jeg fortsatt lever? Dette er dypt og hvorfor deler jeg dette med dere? Jo, nettopp fordi at det har fått meg til å tenke mer gjennom hva som faktisk betyr noe i livet.
Ettersom jeg ikke har fått startet med det nye sunne livet med trening og det å komme i form, så har jeg tenkt at så lenge jeg er frisk så har ikke tallene på vekta noe å si. Mitt nyttårsforsett var å gå ned i vekt. Det var SUPERVIKTIG for meg slik at jeg kan komme inn i brudekjolen jeg skal inn i til sommeren, fordi jeg vil føle meg vel med meg selv. Det har endret seg drastisk. Selv om dette fortsatt er min plan, så er det ikke det aller viktigste på agendaen. Tankene har gått fra tallene på vekten, til at jeg bare er takknemlig om jeg i det hele tatt er frisk nok til å kunne trene. Tankene har gått fra å være opptatt av å stille opp for andre så mye jeg kan, til at jeg er redd for å ikke kunne få nok tid til å se tantebarna mine vokse opp og kunne være her for de i mange år fremover. Det er mange tanker som går gjennom hodet, som kommer helt ufrivillig. Det trenger ikke engang være noe alvorlig som feiler meg, men det har fått meg til å tenke MYE. Det jeg kom frem til er; TID. Hva bruker jeg tiden min på? Hva har jeg brukt tiden min på? Har jeg brukt den godt nok? Og da mener jeg ikke godt nok for andre, men godt nok i form av at jeg ikke skulle ønske jeg ikke hadde kastet bort tid på mindre viktige ting fremfor de viktige.
For hva er tid? Det er noe vi aller fleste tar for gitt, og noe du aldri kan få tilbake igjen. Men hvordan vet vi at vi kaster bort tid eller bruker den riktig? Og er det noen fasit på hva som er rett og galt å bruke tiden på? Det er kun du selv som kan svare på det, og det eneste jeg kan tenke meg at gir deg svaret er; Hvis du fikk vite at du har 100 dager igjen å leve. Hva vil du bruke de på? Det sies at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn det du ikke har gjort. Og det er jeg helt enig i, til en viss grad. Så lenge det er ting du kan endre på fremover. Det er ingen vits å gråte over spilt melk. Men at du kanskje fremover heller passer på at glasset du fyller er stort nok til mengden melk du ønsker eller at du ikke fyller glasset med sur melk? Et lite forsøk på å være poetisk der. Men kan heller si det enkelt å si om du mener du ikke har brukt tiden din godt nok, så kan du fortsatt bestemme over den tiden du har foran deg og hvordan du skal bruke den. Tid er snakk om prioriteringer. Tid er noe vi alle har, men kanskje ikke like flinke til å være takknemlig for. Det høres jo helt sykt ut at man skal være takknemlig for tid fordi det er noe som vi alle har og som alltid er der. Men er det egentlig det?
Bruker du tiden din på en jobb du ikke trives i? Bruker du tiden din på mennesker som ikke er verdt din tid? Bruker du for lite tid med noen? Bruker du tiden din på å klage over alt som er galt, fremfor å glede deg over det som er positivt? Bruker du tiden din på ting som drar energien din ut av deg, fremfor det som gir deg energi? Bruker du tiden din på det du elsker? Bruker du tiden din på å være bra nok for andre, eller å være bra nok for deg selv? Bruker du nok tid på deg selv, eller for mye tid på deg selv? Hva bruker du tiden din på og føler du at du bruker den godt?
Jeg har hatt mange mareritt og tanker om hva som feiler meg, og de er alle like lite hyggelige. I håp om å snart finne ut av det, går jeg hver dag og prøver å holde meg positiv. Det har vært uker med tanker som har fått meg til å tenke enda mer enn før på hva som betyr noe og hva jeg har brukt tiden min på. Og jeg synes selv at jeg har brukt den godt. Jeg har brukt mest av min tid med familien min, noe jeg kommer til å fortsette med. For dette er det viktigste for meg. Jeg har brukt tiden min på å prøve å vokse som person og menneske, og tar hver eneste dag jeg får som en mulighet til å vokse enda mer, selv om mange av dagene føles meningsløse. Jeg har brukt tiden min med de jeg elsker mest i livet mitt, og de som gir meg glede.
Blant tankene mine har vært om jeg fikk vite at jeg ikke hadde lang tid igjen å leve, hva hadde jeg angret mest på og hva ville jeg gjort annerledes? Og hva er egentlig min største frykt?
Jeg angrer på at jeg ikke følger drømmene mine, at jeg ikke har brukt meg selv til det jeg selv synes jeg er flink til, ikke hatt nok trua på meg selv, at jeg bruker altfor mye tid på å være misfornøyd med meg selv enn å være fornøyd med det jeg faktisk får til, at jeg stresser for mye, at jeg bekymrer meg for mye og at jeg ofte ikke klarer å godta meg selv som den jeg er. Og min største frykt? Å ikke leve lenge nok til se mine tantebarn vokse opp eller å ha muligheten til å få mine egne barn. Dette var mine første tanker når de mørkeste tankene dukket opp. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til det punktet hvor disse tankene ble så reelle og så ekte, men her sitter jeg og skriver det ned. Som en person med åpent sinn, og som tror på at ting skjer av en grunn velger jeg å tenke at om det viser seg at jeg er frisk skal jeg fortsette å bruke disse tankene fremover til en positiv fordel.
Livet handler om å leve slik du selv ønsker. Ikke slik andre vil at du skal leve. Det handler ikke om de overfladiske tingene som at jeg skulle spart mer penger. Jeg skulle vært noen kilo lettere. Jeg skulle vært penere, rikere og generelt bedre i det meste. Livet handler om hvem du er for deg selv først og fremst. Hvem du er for de rundt deg, og at du gjør det mot andre som du ønsker at andre skal gjøre mot deg. Og om du føler at du gjør det, men ikke får det samme tilbake. Vel, da er det kanskje nettopp et tegn på at du må endre på hvem du bruker tiden din på? Jeg har alltid vært opptatt av at det er viktig å være seg selv, UANSETT. Men selv om jeg godtar andre som de er, sliter jeg med å godta meg selv som den jeg er. Det kommer alltid til å være mennesker som du anser som bedre enn deg. Men hvem er det som egentlig kan avgjøre hva som er bedre? Det er kun deg selv. Stå for det du selv mener er viktig for deg. Du må først ta vare på deg selv, for å kunne ta vare på de rundt deg. Bruk tiden din godt. Mye kan kjøpes for penger, men selv en milliardær kan ikke kjøpe tid. Tid ER, og hva du bruker den på er opp til deg.
Så hvordan kan dette snus til positive tanker?
Jo, misforstå meg rett. Denna kroppen skal fortsatt ned noen kilo, så jeg kan føle meg fornøyd med meg selv i brudekjolen min. Jeg kommer fortsatt til å ønske å bli bedre, og strebe etter å være en bedre versjon av meg selv. Men poenget mitt er at jeg nå kanskje kommer til å være sinnsykt takknemlig for å være frisk nok til å i det hele tatt kunne trene og glede meg over det enn å bli kjempeskuffa og irritert for at tallet på vekta fortsatt har tatt seg ei aldri så lita STOPPEpause. Det er mulig dette er litt for tunge tanker for de fleste, og at det ikke stikker like dypt for alle. Med en psykisk diagnose med depressive perioder som styrer mye av livet mitt på godt og vondt, er det ikke første gang jeg tenker disse tankene. Men i det siste på en helt annen måte. Fra å allerede har dager hvor jeg sliter meg å finne meningen med livet, har disse ukene vært utrolig slitsomme. MEN, jeg velger å tro at dette kanskje er en ting som er nødvendig for å finne litt mening igjen.
Mens jeg venter på svar fra legen, skal jeg prøve å holde meg positiv. Jeg skal love meg selv at om det viser seg at jeg er frisk, skal jeg huske på disse tankene jeg har hatt og bruke de til det de er verdt. For tro det eller ei, ta det fra ei som vet. Det er ikke alltid dystre og triste tanker er negativt. Det er ofte de som hjelper deg å komme videre og ofte det man trenger for å sette ting eller tilogmed livet i perspektiv.
Jeg vet nå at jeg må lære meg å svømme med mine demoner, og at jeg ikke kan drukne de uansett hvor hardt jeg prøver. Den eneste måten å holde hodet mitt over vannet på og håpe at demonene ikke drar meg ned, er å holde pusten; og holde den til lungene mine fylles med oksygen igjen. Gispe etter luft når jeg kommer til overflaten, med såre lunger. Et år av gangen – En dag av gangen – En time av gangen. Jeg vil kanskje aldri bli ett hundre prosent frisk, men jeg vet forbanna godt at jeg vil bruke styrken min til å leve så normalt jeg kan en dag. Inntil den dagen vil jeg fortsette å kjempe. Det aller viktigste er å fortelle meg selv at det er okay at jeg ikke har en paraply når det regner. Men at jeg, som alle andre mennesker, fortsatt fortjener solfylte dager. Dette er mine demoner, og jeg vil fortsette å krige med de i lang tid og kanskje helt til den dagen jeg tar mitt siste åndedrag. Det er på tide å tenke på å forbedre meg selv, for meg. Akseptere meg selv, for meg. Hele meg. For hvis jeg ikke klarer å akseptere meg selv, hvordan kan jeg forvente at andre skal gjøre det? Gjør deg selv du nå, jente. Det er på tide å akseptere, kjempe og jobbe. Og jobbe hardt. Du kommer dit. Bare ikke i morgen. En dag. Frem til da; prøv å vær glad i deg selv til en forandring.
I now know that i have to learn to swim with my demons, and that i cannot drown them even how hard i try. The only way to keep my head above water and hoping that the demons wont drag me down, is to hold my breath and hold it until my lungs get filled with oxygen again. Gasping for air when i reach the surface, with sore lungs. One year at a time – One day at a time – one hour at a time. I may never be one hundred percent healthy, but i know damn well that i will use my strenght to live as normal as i can one day. Until that day i will keep fighting. The most important thing is to let myself know that its okay if i dont have an umbrella when it rains, but that i also, as everyone else still deserve sunny days. These are my demons, and i will keep fighting them for a long time and maybe till the end of my time. Its time to think about approving myself, for me. Accept myself, for me. All of me. Because if i cant even accept myself, how can i expect others to? You do you now, missy. Its time to accept, fight and work. And work hard. You will get there. Just not tomorrow. Some day. Until then; try loving youself for a change.
Først og fremst vil jeg nevne responsen jeg fikk på mitt forrige innlegg. Det var så mye positiv og fin respons. Hadde aldri forventet det, og ble veldig rørt! Jeg hadde heller ikke forventet den følelsen hvor befriende det var å skrive det ned og få ut følelsene og ordene. Fornøyd og stolt av meg selv. Det er noe jeg veldig sjelden er, dessverre. Og det var uten tvil et stort steg videre for 17 år gamle meg, for hun er fortsatt en stor del av meg og vokser hver dag.
Nok om det, og videre til ukens innlegg
Etter å ha jobbet i klesbutikk og skobutikk i flere år, har jeg som mange andre altfor mye klær jeg ikke bruker. Hver gang det var en opprydning i klesskapet var det minimum en bærapåsa med klær som ble kastet i nærmeste Fretex container neste tur på butikken. Og en dag tenkte jeg at om jeg skulle gått tilbake og samlet opp alle disse klærne kunne jeg startet min egen Fretexbutikk! Dette har jeg nå derfor blitt mye mer gjerrig på, fordi det er så mye man kan gjøre med det! Og når man er veldig glad i å ha noe som ikke alle andre har, er det en god mulighet til å lage noe originalt og eget. For å kunne være kreativ, så må du tenke utenfor boksen. Det er vel forsåvidt det å være kreativ betyr, men. Ikke vær redd for å gjøre noe annerledes eller hva andre tenker om det du lager. Du lager det for deg selv og til deg selv, og hvis du er fornøyd er det det eneste som betyr noe. Så kom igjen; snu toppen bakfram, lag skjørt av bukse, tre buksa over huet. Ja, du skjønner hvor jeg vil. For det er nettopp dette som gjør det gøy å lage klær, og enda morsommere å se resultatene. Det er ingen grenser!
Er du sånn som rydder i klesskapet og hver gang så beholder du den ene toppen, buksa eller blazeren som du av en eller annen grunn bare ikke klarer å kvitte deg med? Selv om den ikke er noe annet enn støvsamler og tar opp plass i skapet og selv om du forteller deg selv at du kommer til å bruke den så skjer det aldri. Vel, du er nok ikke alene om det. Ofte er det en grunn bak det som at den har sentimental verdi eller fordi du tenker at du aldri finner lik igjen, så gud nei den må henge der i 10 år til. Men hvorfor ikke bare bruke den til noe annet enn det den skal brukes til?
Dette er nok bare ett av mange innlegg som kommer til å handle om små og litt større syom- prosjekter, så siden det er freddan tar vi et enkelt og lett innlegg.
Disse bildene under er topper jeg har laget ut av bukse, tights og shorts. Og du trenger ikke engang å dra frem symaskinen! For det er et ork i seg selv noen ganger. Men det du trenger er en saks, tekstil lim og en gammel shorts, bukse eller tights. Det er utrolig enkelt og tar deg heller ikke lange tiden.
Det første bildet er faktisk min første idè som jeg fikk for en del år og kilo siden, hvor jeg ville ha ny topp på 17. Mai. Den ble jo såklart ikke brukt den dagen, men den ble flittig brukt flere andre ganger senere. Og all takk til mamma som hjalp meg ettersom jeg ikke var så rå med symaskinen på den tiden. Selv om jeg kan drømme om å få på meg denne toppen før de kaloriene som bor i klesskapet mitt slutter å gjøre klærne mine mindre, flytter ut, har jeg ikke klart å kvitte meg med den.
Det jeg brukte til denne var en denim shorts, eller olashorts som det så fint heter på godt norsk. Et belte som hørte til en skinnshorts, strikktråd og klor for blekeeffekten. Tada!
Neste bilde er av en bukse som begynte å kjenne på slitasjen etter lårgnissing og konsekvensene av å være en favorittbukse, så den begynte å bli mer gjennomsiktig i stumpen, enn å dekke til. Så da ble den til en off-shoulder genser. Og noe jeg la merke til er at det jeg brukte i midten foran er samme beltet som er på bildet over. Ja, for jeg kaster ikke NOE stoff som blir til overs. Fordi det kan brukes til så mangt skal du se. Hvis du lurer på hvordan du få bukse til topp, så er det så lett som at du bretter buksa som at du skal brette den sammen, med stjerten ut for det er der du skal klippe. Og husk å ikke klipp for stort hull! Så for å vite cirka hvor stort så klipper du et ganske lite hull for å få en visjon om hvor mye du skal klippe. Ofte synes jeg det er kult når hjemmelagde klær ikke blir perfekt og det trenger det heller ikke være. Det er en del av sjarmen. Men om det er et stoff som ruller seg sammen, kan det være greit å sy en kant. På denne under er ikke stoffet sånn, så jeg slapp å gjøre noe annet enn å klippe og lime. Den svarte lappen foran gjorde jeg kun for pynten sin skyld.
Neste har jeg brukt en tights som var en favoritt en gang i tiden og som har en veldig behagelig og tykk strikk i livet, noe som gjorde at toppen ble utrolig kul. Her har jeg gjort det samme, bare klippet bort armene og klipt så det ble 4 deler av “skuldrene” slik at jeg kunne knyte de sammen oppå skuldrene. Jeg brukte også bare tekstil lim på denne for å få på blondene som er et blonde hårbånd som aldri ble brukt.
Neste er det eneste bildet jeg fant med chokeren jeg lagde, på. Derfor det litt tilgjorte bildet fra en lørdagskveld! Men det jeg lagde den av var en gammel jeans som hadde en veldig kul “vask” som det så fint sies. Eneste du trenger er noe tekstil av ønsket materiale og trykk knapper. Stor fan av trykk knapper blitt fordi det er så enkelt og genialt! Den er ikke sydd, fordi den skal ha et litt slitt preg over seg og jeg klipte den slik at jeg fikk sømmen på buksa i midten for å gjøre den litt mer spennende enn en plain denim choker. Denne er mye brukt og jeg elsker den! (Savner disse flettene/cornrowsene for de er SÅ kule)
Jeg har lenge forsøkt å få til byttekveld med venninner, og har opprettet en facebookgruppe med de istedet hvor jeg tar på meg oppgaver som å sy om ting de ikke lenger trenger og gi det tilbake til de som noe nytt. Har ikke fått prøvd ut dette enda, men håper det blir aktivitet der etterhvert. Gruppen er også for å kunne byttelåne ting for en sjelden anledning slik at man slipper å kjøpe noe nytt hver gang man skal noe. Dette er en fin måte å drive gjenbruk på!
Håper dere fikk noen små ideer om hva dere kan lage, og jeg tar gjerne imot noen tips og prosjekter til inspirasjon fra dere som driver med dette selv.
Så skal du kanskje gjøre noe i morgen og ikke aner hva du skal ha på deg, er lei de klærne du har og ikke har råd til å kjøpe deg noe nytt? Istedefor å sette deg foran tven i kveld; sett på godmusikk med noe godt i glasset og bruk kreativiteten din. Det trenger ikke være store tingene du lager, for å kjenne på den gode følelsen av å bruke noe du har laget selv som du er veldig fornøyd med! Mestringsfølelse kan aldri måles utifra hvor store eller små handlinger du utfører. Den kan kun føles og det er du selv som bestemmer hva som gir deg den følelsen. Slå to fluer og få ryddet opp i klesskapet også, kanskje? Selv om det er et ork og tiltak, så lover jeg at det føles så deilig etterpå! Jeg skal bruke kvelden på å lage noen nye chokere og kanskje jeg drar frem symaskinen også
For nesten 9 år siden opplevde jeg noe jeg den dag i dag er glad jeg har gjennomgått. Et traume som skulle følge meg lenge og gi konsekvenser som jeg ikke ante ville sette så dype spor og arr. Jeg snakker ikke om arr du ser, men de som setter seg i minnet og sjelen. De som er vanskeligst å reparere og de som går dypere enn et plaster kan fikse.
Som jeg skrev i mitt første innlegg vil jeg noen ganger skrive om ting som er i en helt annen retning enn interiør, mote og inspirasjon. Meg personlig. Jeg som mange andre har ting i min livs koffert som ikke alltid skinner like vakkert når solen treffer. Etter flere ganger i terapi har jeg funnet ut at det hjelper ikke å gjemme bort slike ting, men heller være takknemlig og åpen om de. Jeg vil først og fremst fortelle om denne opplevelsen for å endelig sette ord på det for meg selv, og for å vise andre som har opplevd traumer, at det er et lys i enden av tunnelen selv om det ofte kan føles som man kaver seg rundt i et bekmørkt rom uten en dør, et vindu eller så mye som et liten sprekk hvor man kan skimte et lysglimt.
Jeg var som tenåring i et forhold med en person som var snill, omgjengelig og en god kjæreste. Han var en veldig overbevisende sosiopat. Jeg var godtroende, ensom og forelsket. Og av de grunnene veldig lett å lure. Personen var en utrolig snill og ydmyk person, som alle synes var en veldig hyggelig fyr. Med mye tegn senere inn i forholdet på at jeg burde komme meg bort fra denne personen, både fra magefølelsen og ting jeg ble fortalt, var det noe som gjorde at jeg ikke klarte. På den tiden hadde jeg ikke mange å lene meg på. Jeg satt alene i helger, fordi jeg hadde satt av helgen til å få besøk, men ble ditchet fredag kveld og ble sittende alene fra fredag til søndag. Mamma og pappa reiste på fjellet i tro som meg selv, om at jeg skulle være sammen med kjæresten min hele helgen. De få vennene jeg hadde, hadde helgene planlagt så slik ble det. Det ble mye alenetid. Alenetid, ensomhet, depresjon og selvskading.
I stillhet ble dette min måte å håndtere alle de vonde tankene, følelsene og den grusomme ensomheten. Den var så tilstedeværende når jeg var alene og det var ingen annen måte å takle den på. Har du noengang hatt det så vondt inni deg at du ikke vet om du skal le eller gråte? At uansett hvor høyt du skriker, selv om stemmen bli sår og hes så får du ikke skreket ut alt det vonde du har inni deg? Slik føltes det. På denne tiden gikk jeg på ungdomskolen. Den skumleste og mest usikre tiden i livet hvor du skulle finne litt ut av hvem du er og hvor du hørte til og ikke hørte til. Men før jeg rakk å finne meg selv, mistet jeg meg selv og utviklet en usunn og skummel måte å takle vonde opplevelser og følelser på.
Tiden gikk og i hele 3 år lot jeg meg lure. Helgene jeg ble sittende alene, historiene jeg ble fortalt, løgnene jeg trodde på og hva som var sannheten. For sannheten var at det jeg trodde var kjærlighet var kun en form for eiesyke. I etterkant fikk jeg historier av venner av meg, venner av han, bekjente og tilogmed mine nærmeste. Det var utallige løgner, utroskap og forklaringer på hva som faktisk var realiteten av episoder jeg skjønte ikke virket troverdige på den tiden. Jeg hørte historier jeg ikke kunne tro var sanne og det var skremmende. Hvem hadde jeg egentlig brukt 3 år av mitt liv sammen med?
Jeg ble 17 år og startet mitt andre år på videregående. Der fikk jeg heldigvis en bestevenninne som skulle vise seg å være min redning ut av helvete av et forhold og som hjalp meg til å innse at jeg ikke fortjente å bli behandlet slik. Er det ikke ganske tragisk at du må bli fortalt av andre at du ikke fortjener å bli løyet til og bli behandlet som du ikke er verdt noen ting? Jeg vet det er mange der ute som har vært i akkurat samme situasjon og som vet hvor vanskelig det er å innse slikt selv og komme seg bort fra situasjonen. Fordi når du blir manipulert, er glad i noen og nekter å tro det vonde om de, tror du på alt personen sier for å slippe å innse den vonde sannheten. Til slutt har du overbevist deg selv innerst inne at selv om ting ikke er helt perfekt, så er det slik det skal være og at du ikke fortjener bedre. Selvrespekten din har blitt så skadet av overbevisende ord, taler og selv om du har beviset svart på hvitt har personen er så hardt grep om fornuften din at hjernen din ikke kobler de røde varsellampene sammen med realiteten og de riktige beslutningene.
Jeg kom meg endelig bort. Men dette skulle være en ny start på et helvete jeg skulle gå gjennom. Og det skulle følge meg i mange år fremover. Mitt helvete kapittel 2.
Etter å ha sperret personen på telefon, facebook og alt som kunne blokkeres på var det stille i 2 uker. I god tro om at jeg endelig var kvitt denne personen skulle det fort endres en kveld. En kveld livet mitt ble snudd på hodet. Jeg hadde besøk av en kamerat denne kvelden. Vi satt i hver vår ende av sofaen og lo og mimret om gamle dager da jeg synes å tyde et ansikt i mørket på terrassen. Det var han. Med sinte øyne, og et blikk som viste forakt og rent sinne. Jeg skjønte fort at han ikke kom for å ta en kaffe og snakke ut om ting, så jeg skrek til kompisen min at han måtte ringe politiet med en gang.
Han trodde først jeg spøkte, men fant fort ut at det var langt ifra spøk når han også fikk øye på han. Når jeg åpnet vinduet og skrek at han skulle komme seg vekk, kom det X antall gloser om hva jeg var og ord fra en person som var påvirket av ting som brakte fram en side jeg aldri hadde sett. Fort skjønte jeg at dette ikke kom til å ende bra da han startet med å denge løs på bilen til min venn. Etter hvert dunk kunne jeg se rutene sprekke, og etter få slag bli knust i tusen biter. I det øyeblikket visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg hjelpeløs mens jeg stod å bevitnet at bilen til min venn ble totalt ødelagt. Skyldfølelsen jeg kjente på fordi jeg hadde hatt denne personen i livet mitt. Jeg åpnet ytterdøra og var på vei til å løpe ut for å stoppe han da kompisen min roper til meg at jeg må komme meg inn og låse døra. Jeg kan ikke engang tenke på hva som kunne skjedd om jeg hadde gått ut. Kanskje jeg ikke hadde sittet her? Du kan bedømme selv etter å se bildene av bilen. Etter å ha knust baksete rutene og fått tatt ut spaden som lå i setene, fortsatte han å slå løs og knuste alle rutene på bilen.
Mamma og pappa satt på fjellet flere timer unna, og jeg ringte til og med moren hans for å fortelle henne hva han gjorde, men han løy til henne og sa han var med søsteren sin. Hun trodde på han. Manipulerende og overbevisende.
Men det viktigste er at du vet sannheten. At du vet hva du gjorde. Pappa snakket med deg på telefonen og du truet med å drepe oss. Hele familien min. Den kvelden var jeg redd for min søsters hund som stod i hundegården ute, og tenkte at om du visste dette hva kunne du finne på å gjøre mot henne? Etter det jeg akkurat hadde vitnet så var jeg helt i sjokk og visste ikke hva det neste kunne være. Du var heldigvis ikke så dum. Men du var dum nok til å skremme hele familien min. Dum nok til å stjele min trygghet. Jeg har alltid lurt på hva som ga deg troen på at du hadde rett til dette.
Lite visste jeg at dette skulle være mitt traume. Hadde det ikke vært nok med å behandle meg som du gjorde i så lang tid? I mange år etterpå slet jeg med å være hjemme alene. Etter å ha vært husredd fra før helt siden jeg var liten, gjorde dette alt så mye verre. Forskjellen nå var at jeg var livredd. Livredd for å være alene hjemme, livredd for å sitte i nærheten av vinduer når det ble mørkt ute og livredd for at jeg skulle møte på deg eller at du skulle skade meg som du skadet bilen. Hvordan kunne jeg vite at det ikke skulle skje? Det var aldri noen garantier. Og slik levde jeg lenge. I frykt. Konstant frykt som utviklet seg til noe mye verre; en depresjon som gjorde at jeg ofte tenkte at det var like greit om jeg ikke var her lenger. Her på jorda. Skyldfølelsen av at de rundt meg ble rammet av dette også. Om jeg ikke hadde vært her lenger, hadde det kanskje vært lettere for alle?
Du fikk besøksforbud som du brøt flere ganger da du fikk kamerater til å ringe å skremme meg og kjæresten jeg fikk etter deg, få vennene dine til å plage meg på russetreff mens du stod de avtale meterne som stod på papiret unna og så på da du ga dem ordre om å slå og dytte meg, da du løp etter meg og mine venner og skrek truende ting og jeg var igjen livredd. Da du stjal tryggheten min.
Besøksforbudet var et papir. For meg bare et papir som viste at om du skulle skadet meg kunne politiet vite hvem det var. Men det var ikke et våpen jeg kunne bruke å beskytte meg med når du truet meg disse gangene, det var ikke et magisk ark jeg kunne ta frem som ville skåne meg for frykten for mørket og vinduene de kommende årene, det var ikke en trøst jeg kunne bruke den gangen jeg fikk panikkanfall i en alder av over 20 år hjemme alene og min storesøster måtte hente meg fordi jeg var sikker på at noen kom for å ta meg. Jeg slet ikke bare med å være hjemme alene, jeg slet med å finne grunnen til å leve. Etter lang tid i frykt og i depresjon kom brevet.
2 år senere ble jeg innkalt til å vitne mot deg i rettssak som omhandlet denne kvelden. Jeg skulle se deg igjen etter 2 år. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke gruet meg til å se deg fordi jeg hadde bygget meg opp og denne gangen skulle jeg vise deg at jeg ikke er redd deg lenger. Men du vant. Jeg var redd. Jeg prøvde å skjule det bak en falsk selvsikkerhet. Du slapp billig unna, og jeg følte rettssaken var unødvendig fordi du vant og jeg tapte. Jeg tapte slaget og tapet skulle påvirke meg mer enn jeg selv ante.
Jeg gikk kort tid etter inn i en depresjon som skulle gå så dypt og vise meg et så veldig mørkt sted. Mørkere enn før. Selvskadingen fortsatte og ble min egen terapi når ting gikk dårlig. Min stygge hemmelighet. Ut og inn hos forskjellige psykologer, men jeg fikk aldri den hjelpen jeg trengte. 20- årene mine har vært en berg og dalbane med mange depresjoner. Mye på grunn av deg. Min usunne måte å takle smertene på, ble heldigvis etterhvert byttet ut med å få gamle følelser, smerter og vonde opplevelser om til mine egne påminnelser om hva jeg kan takle, hva jeg kan komme meg gjennom, hvor mye som skal til for å knekke meg og at jeg gjorde det på egenhånd. Mine små kunstverk som jeg bærer på kroppen med stolthet og som jeg aldri vil angre på fordi det minner meg på hvem jeg er og hva jeg har gått gjennom.
Jeg plukket meg selv opp fra et synkehull som altfor ofte virket uendelig og håpløst å grave seg opp av. Så mange ganger jeg har ønsket å gi opp, og alle gangene jeg kom meg videre. Så mange ganger jeg har klort meg fast, og falt. Så mange ganger jeg har vært nære ved å reise det hvite flagget og si at jeg gir meg. Men jeg vant. Jeg vant fordi jeg sitter her nå og skriver dette. Jeg skriver dette og er ikke redd.
I mange år hatet jeg deg. Hatet deg for alt du gjorde mot meg, hatet deg for alt du utsatte meg for, hatet deg for alle de vonde følelsene du var grunnen til at jeg følte, hatet deg for at du gjorde meg svak, hatet deg for at du fikk meg til å tro at jeg ikke fortjente gode ting, hatet deg for at du løy, hatet deg for at du ødela meg, hatet deg for at du aldri sa unnskyld og hatet deg for at du slapp billig unna og ikke fikk den straffen du fortjente. Mange år, i altfor mange år hatet jeg deg, var redd for deg og foraktet deg.
Men nå vil jeg vil takke deg. Takke deg for alt du gjorde mot meg, for jeg lar meg ikke bli behandlet som et mindreverdig menneske. Takke deg for alt du utsatte meg for, for jeg fikk erfaring jeg kan hjelpe andre mennesker med. Takke deg for alle de vonde følelsene jeg følte, fordi nå vet jeg at det skal mye til for å knekke meg. Takke deg for at du gjorde meg svak, fordi det har gjort meg utrolig sterk. Takke deg for at du fikk meg til å tro at jeg fortjente å bli behandlet dårlig, fordi jeg bryr meg ekstra mye om at andre skal behandles godt. Takke deg for at du løy, for ærlighet er nå min sterkeste egenskap. Takke deg for at du ødela meg, for jeg har bygget meg selv opp til å tåle sterke stormer. Takke deg for at du aldri sa unnskyld, fordi jeg ga meg selv tid til å tilgi deg. Takke deg for at du ikke fikk den straffen du fortjente, fordi den knakk meg nok til å vise meg helvete og at jeg var sterk nok til å komme meg tilbake.
Grunnen til at jeg nå skriver om dette er fordi vi bor nå på samme tettsted. Du har valgt å flytte hit. Her hvor jeg bodde da jeg prøvde å finne tryggheten min som du stjal fra meg, her hvor jeg har bodd hele livet mitt og ikke lenger følte meg trygg, her hvor jeg har minner som har vært vonde å se tilbake på.
Så kom dagen jeg hilste på deg. Jeg snakket med deg og det var en hyggelig, men klein kort samtale. Du var hyggelig du også. Jeg var den større personen og viste deg at jeg ikke lenger hater deg, viste deg at jeg ikke lenger er redd deg. Viste deg at jeg har tilgitt deg, og utrolig nok som det er; forsøkte å vise deg at jeg på en måte ønsket deg velkommen.
Men nå er du redd for meg. Du hilste ikke på meg når jeg smilte til deg her om dagen. Du så på meg med noe som minte meg om frykt. For hva? Fordi du var med barnet ditt og din forlovede. Er du redd for at hun skal finne ut hva du gjorde? Er du redd for at jeg skal si noe? Er du redd for at jeg skal ødelegge noe for deg? Jeg har tilgitt deg. Du trenger ikke være redd for MEG.
Men du burde være redd. Du burde være redd for at dine barn vokser opp og du må beskytte de for sånt som du gjorde, redd for at din datter skal havne i et forhold med en person som var som deg, redd for at du skal sitte 3 timer unna din datter mens hennes ekskjæreste truer henne, deg og hele familien din på livet, redd for at noen skal såre dine barn så mye som du såret meg, redd for at du en dag skal føle på frykten for at noe vondt skal skje med dine barn og du skal føle deg og være like hjelpeløs som min mamma og pappa var den kvelden.
Den kvelden du stjal en hel families trygghet og snudde mitt liv på hodet. Den kvelden jeg tenker tilbake på med mye sinne, men også mye takknemlighet. Takknemlighet for at du er en stor del av at jeg har blitt smart, sterk, beinhard, viljesterk og uredd. Jeg ønsker det beste for deg og ikke minst dine barn. Jeg håper du slipper å være redd. Jeg håper du aldri blir utsatt for det du utsatte meg og min familie for. Jeg håper du opplever gode ting og at dine barn opplever gode ting i livet. Jeg håper du bruker dine opplevelser som jeg gjør, og finner det positive i alle de vonde tingene og snur de til noe som en dag vil være en stor lærdom for deg og bringer det videre til dine barn. Jeg håper du lærer dine barn den gylne regel; vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Om de noen gang skal oppleve vonde ting, vanskelige ting eller traumer. Minn de på denne historien. Min historie. Fordi min historie skinner veldig vakkert når solen skinner på den, og fordi din historie kan ikke fortelles med like mye stolthet som jeg kan fortelle min!
God lillelørdag alle sammen! Solen skinner og gradestokken viser virkelig en deilig høsttemperatur. I dag vil jeg vise hvor lite som skal til for å rydde masse ledig plass i skapene. Jeg er sikker på at det er mange som har overfylte om ikke dårlig plass i kjøkkenskapene sine. Det er ihvertfall tilfellet for meg og nettopp derfor jeg løste det på denne måten. Den gamle krystallbollen du arvet av bestemor eller en unødvendig mengde med plastboller fordi; vel, selv om det aldri blir brukt er det “kjekt å ha”. Her er et lite tips til hvordan du kan ta frem de finere tingene du har, og samtidig rydde plass.
Vinglass har man som regel en del av og de tar veldig mye plass i skapet. Her vi bor har det vært en haug med masse planker. Dette er gamle planker som sikkert har blitt kastet ut etter en oppussing, og til vår fordel aldri blitt fjernet. Og siden de har ligget ute i vær og vind, minner de nesten litt om drivved, noe som gjør de enda mer sjarmerende.
– Sponplate (trengs kun om du skal feste plankene sammen)
– Patentbånd og skruer.
– Sandpapir.
I første omgang hadde jeg helt enkle vinglass, men jeg synes ikke dette ble noe fint. Jeg endte da med prosjekt Fretex, og fant forskjellige vinglass hver gang jeg var innom Fretex. Personlig synes jeg dette ble mye kulere og passet bedre til den “gamle stilen”. De gamle glassene er ikke kastet, og skal brukes til et annet prosjekt senere.
Neste tips er noe som sikkert flere har gjort, og er helt genialt. Gratis på finn.no hentet vi DVD og CD hyller. I disse har vi har puttet matvarer i glass, tekopper, boller og ting som jeg synes er finere å ha fremme enn at det skal gjemmes bort i skapet. Det som er fint med disse hyllene er at du kan endre hvor store hyllene skal være, så du kan få plass til de tingene du ønsker. Vi har 2 slike hyller stående på kjøkkenet, og det gjorde at vi fikk hele 2 skap fri for plass! Hyllene er såpass små og smale så de er satt steder det ikke var plass til noen annen type oppbevaring.
Jeg har vært veldig opptatt av at vi skal fornye hjemme uten å bruke masse penger, noe jeg har fått veldig godt til. Men noen ganger må man bruke litt penger for å få det til akkurat slik man ønsker. Og når man har en “lett” OCD og er ekstremt perfeksjonist, kan de minste ting som andre ikke legger merke til plage meg ekstremt mye. I dette tilfelle gjelder det oppvaskmaskinen. Før vi malte kjøkkenet var oppvaskmaskinen i samme farge som kjøkkenet, men etter vi malte ble det totalt missmatch. Jeg vil derfor vise litt av hvordan min nye elsk på kontaktplast har vært til hjelp. Når man bor i leilighet og ikke kan pusse opp eller gjøre stort mye, må man gjøre det man kan. Vi har brukt samme type kontaktplast på kjøleskapet, så jeg brukte restene på oppvaskmaskinen. Jeg synes dette ble dødskult og det er uten tvil annerledes!
Dette er ikke første gang vi bruker kontaktplast for å fornye og det anbefales virkelig om du bare ønsker en liten forandring hjemme. Selv om du har hatt de samme møblene i mange år, vil du bli positivt overrasket over hvor annerledes de vil se ut om du får de i en helt annen look. Det er utrolig hvor mye fine design det er av kontaktplast og mulighetene er uendelige. Anbefaler virkelig å besøke http://www.lindasdekorogdesign.no for å ta en titt og bli inspirert!
Det er så lite som skal til for å forandre så mye og det er absolutt mulig å fornye uten å bruke en eneste krone. Dette er bare noen få av mange muligheter, og jeg håper du er litt mer inspirert og kanskje har fått noen ideer til hva du kan gjøre. Og kanskje har du noen ubrukte ting som ligger i garasjen eller på loftet som bare ligger å støver ned fordi de har sentimental verdi? Bruk fantasien og lag noe ut av det. Selv om det står “baderomshylle” betyr ikke det at det ikke kan brukes som bokhylle over sofaen i stua. Vi har bokhylle og en “kommode til gang” på badet, fordi det passer perfekt inn!
Ha en super dag og bruk den på noe produktivt! I dag skal jeg finne nytt klesskap, og krysser fingrene for at jeg finner det perfekte skapet uten å bruke en eneste krone!
Vi er så heldig at vi bor slik at vi har skogen ved siden av hagen, noe som har gjort dette lille prosjektet veldig enkelt og lite tidkrevende. Men om du ikke bor ved siden av en skog, er det en god unnskyldning for å komme seg ut på en liten skogstur! Pyntestiger er noe mange har hjemme, og noen har kanskje brukt flere hundrelapper på disse og mange av de koster nærmere tusenlappen. Personlig synes jeg dette er stiv pris for noen malte pinner som er skrudd sammen. Så vi lagde de selv. Enkelt, gratis og unikt.
– Bøtte med varmt vann, såpe og oppvaskkost og oppvasksvamper.
– Valgfritt: Spraylakk eller beis.
Slik gjør du:
Finn kvister som på bildet under. Dette ser absolutt langt ifra glamorøst ut, men ikke bli lurt. De blir mye finere når du har fjernet barken utenpå og vasket de.
1. Sag først til den lengden du ønsker å ha de i, og sag deretter “stegene”. Ikke kast noe av delene uansett hvor små de blir. (Jeg viser hvorfor lenger ned). Nå har du alt du trenger til å sette i gang med å sette den sammen.
Bildene under er av pinnene når de ikke er vasket, så de blir mye renere og penere. Det som tar mest tid er faktisk å vaske og skrubbe de. Men det er helt opp til deg selv hvor mye jobb du legger i det. Det har litt sjarm om det ikke blir 100% “rene”.
2. Det lønner seg å være to personer når du skal skru den sammen, da det er litt kronglete å gjøre dette alene. Du skal skru inn på begge sider.
Enten er det jeg som er litt i overkant glad i treverk, men jeg synes det er utrolig koselig og noe med det som gjør det hjemmekoselig. Det fineste med det er at treverk er tidløst og passer inn UANSETT.
Under vil jeg bare vise hva annet vi gjorde ut av noen løse stubber vi fant ute i skogen. Vi er ikke så heldig å ha en fin uteplass i hagen eller på et gress, men vi har prøvd å gjøre det beste ut av det vi kan; på ja, grusplassen. Hvor koselig får det blitt tenkte vi, men resultatet har blitt mye bedre enn vi først så for oss.
Sittegruppen er laget av paller, gamle madrasser fra Finn.no gratis, stofftrekk fra IKEA og en hel haug av bark og kvister. Vi brukte en helg på å lage denne sittegruppen og brukte 400,- på trekket til madrassene, puter og putetrekk på ryggputene samlet! Putene er også av gamle puter vi ikke lenger brukte og billig putetrekk fra IKEA. (De er nå tatt vekk for sesongen så er ikke med på bildet, men dette er vanlig 50×50 av billigste type på IKEA). Planen var å ikke bruke en eneste krone, men vi fikk det uansett til veldig billig! (Rotting sofaen er også fra finn.no gratis).
Vi har surret solcelle ledlys rundt kvistene, noe som gjør det utrolig koselig på kveldstid! Når du bor inni skogen uten noe som helst av gatelys i nærheten, er det lite som skal til for å lyse opp litt og ikke minst gjøre det veldig koselig. Elsker solcellelys, fordi det går automatisk på når mørket faller på så du slipper å tenke på å skru på utelysene. Spesielt på denne tiden av året når det blir mørkt før du nesten har inntatt lunsjen.
Men tilbake til pyntestigene. Etter de er skrudd sammen, vasket og eventuelt beiset er resultatet slik. Disse to under er ikke sprayet eller beiset, men ser fortsatt veldig fine ut.
OBS! Sørg for å bruke lange treskruer om du lager en tykk stige, fordi de skal skrus inn fra siden gjennom “stigetrinnene”.
Beis og lakker etter du har skrudd den sammen, da dette gjør det mye enklere og tar du mindre tid.
Denne på bildet under er beiset i fargen Lys brun. Fordelen med å beise de er at fargen kommer bedre frem og det tåler også mer.
Den første pyntestigen vi lagde har vi på badet. Den er kun sprayet med glossy spraylakk. Disse får du kjøpt på Biltema.
Du kan selvfølgelig også spraye de i mange forskjellige farger om du ønsker det, da fargeutvalget på spraylakken er så og si uendelig. Personlig liker jeg å ha det så naturlig som mulig slik at sjarmen i treverket kommer frem. Det passer inn overalt, uansett om du skal ha den på hytta eller i den nyoppussede toppmoderne stuen. Det som er fint er at du kan bruke den til ren pynt eller til noe praktisk.
Jeg har mange halskjeder som jeg ikke finner noen plass å henge uten at det ser rotete ut, så jeg bruker pyntestigen til å henge de på, og har hengt et fint håndhåndkle over. Mange bruke den til å henge “lysballer” på de, og dette er også veldig fint. Bare bruk fantasien
Så tilbake til hva du skal bruke de små delene som ble igjen når du lagde stigene. Disse er laget av litt tynnere kvister, men et lite tips til å få nye knotter på skuffer og skap. De er også beiset med lys brun beis. Bare for å vise hvor lite som skal til for å få en liten forandring.
Vårt kjøkken var et eldre furukjøkken, og vi malte det lyst og ønsket å bytte ut knottene. Først vurderte jeg å gå på Fretex og finne forskjellige knotter, men synes disse ble så mye finere og unike.
Ironisk nok så er jeg ikke akkurat skogstur-typen, men dette har gjort at når jeg er i skogen finner jeg kvister, stubber og pinner som jeg ser potensiale til å lage ting ut av. Plutselig er skogstur hakket litt mer interessant.
Og om du lurer på hvilket type treverk vi har brukt, så må jeg flaut nok si at jeg ikke er helt sikker. Jeg tror det er osp (?) Haha, så naturvant er jeg altså. Dette er nok ikke siste gang jeg lager ting ut av det jeg finner i skogen, og håper du som leser dette har fått litt inspirasjon også!
Jeg har lenge tenkt på å starte en blogg, men har rett og slett vært redd. Den konstante følelsen av å ikke gjøre ting bra nok eller være bra nok har vært der altfor store deler av livet. Men nå er det søren meg på tide å sette i gang. For vi lever kun ett liv, uansett hvor klisje det er, så er det sant. Og om vi ikke bruker dette livet på å gjøre noe av det vi ønsker og brenner for, så stagnerer vi og vi slutter å utvikle oss.
Jeg kan kort og greit fortelle litt om meg selv og hva denne bloggen kommer til å være om. Jeg er en person som er veldig rastløs og sitter inne med mye kreative ideer. Klær, interiør, skjønnhet og ting som man kan gjøre og lage helt selv. Du trenger ikke bruke flere hundre- og tusenlapper på å fornye hjemmet ditt, garderoben din eller kanskje tilogmed deg selv. Personlig ELSKER jeg gjenbruk og vintage. Det beste med dette er at du får ting som er unike, sjeldne, billig og gratis. Jeg liker ikke å ha det samme som alle andre har og digger orginale ting! Både i interiør og klær. Som fretex sier; den som leter skal finne! Og her skal jeg komme med gode tips og inspirasjon til hvordan du enkelt kan gjøre dette. Jeg fant i mange år trøst i å shoppe, men det var en veldig kortvarig trøst som senere ikke skapte noe annet enn et altfor fullt klesskap med klær med prislappen på som aldri ble brukt. Den tid er heldigvis over, og jeg har funnet en annen måte å finne trøst på. Kreativiteten min. Skal ikke nekte for at det shoppes litt fortsatt, men på en mye sunnere og smartere måte.
Etter mange år med opp og nedturer med depresjon, innser man etterhvert at livet er for kort til å være redd for å feile. For feiler vi ikke, lærer vi ikke. Jeg vil dele tanker, tips, meninger og erfaringer om dette samtidig som jeg håper å inspirere andre til å finne gleden i de små tingene. De tingene som gir DEG glede og energi. For i vårt samfunn er det mye press om å være bra nok,pen nok,smart nok,flink nok og alt annet som kan bli med å lage støy for den du selv ønsker å være. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke selv påvirkes av alt slike ting i media, men jeg jobber med meg selv og prøver nå først og fremst å gjøre EN av de tingene jeg lenge har TENKT på. For hvor langt kommer vi med å tenke på alt vi skulle ønske vi kunne gjort? Det blir en evigvarende spiral ned i vår egen forskyldte ulykkelighet og at vi føler at vi ikke strekker til, fordi vi selv stopper opp før vi i det hele tatt har turt og prøve og feile. Men også kanskje lykkes!
Dette ble mye dypere enn jeg hadde tenkt, men vel. Jeg er også veldig glad i å skrive, noe som noen av innleggende sikkert vil bære preg av til tider! I en kreativ sjel bor det mye usagt og uskrevet, og et sted må man starte. Jeg starter her, og kanskje jeg hjelper noen andre som leser dette og ønsker å ha noen som beskriver akkurat følelsen av det å rett og slett ikke vite hvor man skal starte, hvordan du skal starte eller hva du skal starte med. Start med deg selv. Hva hindrer deg i dag i å gjøre det du vil og kan du endre på det? Våre tanker er usynlig for alle andre, men for deg selv er tankene det mektigste du har. Både på godt og vondt. Og av egen erfaring er de vonde tankene de absolutt din aller største fiende her i verden, og er alene en faktor for at du ikke kommer i gang med noe som gjør deg glad. Først og fremst gjør jeg dette for meg selv, men om noen finner det jeg skriver verdt å lese så er jo det et stort pluss!
Så ha en fin dag i solen! Gå og finn ut hva som gjør deg glad og gjør akkurat det i dag! Det trenger ikke engang være en stor ting.
God høstferie!
“To live a creative life we must lose our fear of being wrong” – Joseph Chilton Pearce
Noen klær har ofte lett for å bli nuppete, og jeg vet det er mange der ute som irriterer seg over dette for det ser jo faktisk ikke pent ut. Når jeg har jobbet i klesbutikk noen år, er det et spørsmål som alltid har kommet og som hver gang er like vanskelig å svare på. Blir den fort nuppete? Det er dessverre ingen fasit på det, men det er uansett veldig enkelt å fjerne.
Sjenk deg en kopp eller glass med en god drikke og dra frem nuppefjerneren 
Det har vært stille fra meg en periode. Nettopp fordi både den psykiske og fysiske helsa ikke har vært helt på min side på en stund, noe innleggene bærer litt preg av. Istedefor å få mer inspirasjon når ting ikke går bra, velger hodet mitt å krype inn i den mørke hulen sin og heller legge all kreativiteten på hylla.
